Agatha Christie's Poirot

Ildhjertet...

Har du fyr?

Ja visst.

Har du sett dette? Corky?

Corks!

Hvor er Corks?

Jeg skulle jo kalle ham pappa.

En fattig kvinne er nå rik. Hva så?

Katherine Grey.

Min kusine!

Har aldri hørt om henne.

Vi har ikke mye til felles.

Hvorfor kan ikke noen dø

og la meg arve en halv million pund?

Alle de rette handelsmennene

ville blitt belønnet.

Du tenker alltid på andre, mamma.

Jeg tror jeg bør invitere Katherine.

Litt Riviera-sol vil oppmuntre henne.

Frekkheten har jeg arvet etter deg.

Stå på, ellers blir det alt du får.

Er det ham?

Herregud...!

Monsieur Poirot?

Jeg tror jeg dåner.

Min datter er

en stor beundrer av Dem.

Mr Poirot... Rufus Van Aldin.

Jeg er i olje, billedlig talt.

Ruth. Høyvelbårne mrs Derek Kettering

hvis jeg prøver å bestille bord.

Jeg er en stor beundrer

av Deres bedrifter.

Det er min fødselsdag i dag.

Jeg skal ha selskap her i kveld.

Si at De kommer,

ellers blir kvelden ødelagt!

Nekter De å gjøre en pike en tjeneste

på hennes fødselsdag?

Lesbisk, selvsagt. Men amerikanere

er jo så elendige til å velge koner.

Rufus Van Aldin giftet seg med

en sangerinne som drakk bort figuren.

Da barnet ble født, hun som danser,-

rømte hun til Buenos Aires

og lot ikke høre fra seg igjen.

Det sies selvsagt

at Van Aldin fikk henne myrdet.

Han ser rett på meg!

Er hun ikke fantastisk?

Se, som hun danser!

Jeg merker at De forguder henne.

Til vanviddets rand.

Og å kjøpe en edelstein til henne,

så praktfull som Ildhjertet...

Skarpere enn diamant, rødere enn blod.

De kan Deres steiner.

Århundrer med lidelse

ledsager denne steinen.

Svik, mord... Den er en berømthet.

Å anskaffe den var underholdende.

Noe å drikke?

Takk.

Noe med den herren mishager Dem.

Jeg ser ingen herre.

Jeg ser Derek Kettering, min

lykkejeger-svinepels av en svigersønn.

Jeg er gal etter deg, Ruth.

Det er vi alle sammen.

Enkelte av oss er bare gale.

Du gjør meg flau.

Aristokrater blir ikke flaue.

Dere angir tonen.

Hvorfor kobler kvinnene ut hjernen når

kjeltringene begynner med sin smiger?

Hvorfor kunne hun ikke giftet seg

med en dumrian som tok seg av henne?

Som Knighton.

Min sekretær, major Knighton.

For en glede, monsieur Poirot.

I like måte, major.

Unnskyld meg, mine herrer.

Jeg kalte deg kjedelig. Unnskyld.

Jeg er blitt kalt verre ting.

Som regel av Dem.

Kort.

Kort.

Hører du ikke hva jeg sier?

Jo, men du skylder meg en god del.

Vil du gi meg kortet eller ikke?

Mange takk! Satan!

En hånd til.

Jeg sparker ikke en som ligger nede.

Maken til sludder.

Selvsagt er det din stil. Del ut.

Du er full.

Kjære greve...

Skal man sitte og se på deg,

må man være full.

Del ut nå!

Unnskyld...

Tillat meg å gratulere

med Deres utsøkte valg av bourgogne.

Unnskyld, det var uvørent av meg.

Nei da. Jeg hører ikke hjemme her.

Au contraire.

De passer perfekt inn i miljøet.

Hercule Poirot.

Katherine Grey.

Så hyggelig...

I morgen søker min datter skilsmisse.

Er Ruth klar over det?

Jeg er ikke sikker på

om hun blir begeistret.

Du får 100 000 pund.

Er det ditt høyeste bud?

Det er mitt eneste bud.

Da så...

Du kan ta småpengene dine-

og stappe dem opp

i kolonistrumpen din.

Det har vært fryktelig hyggelig...

Men min kone lurer nok på hvor jeg er.

Hun skal til Nice.

Jeg blir kanskje med.

Det kan pigge opp ekteskapet.

Hvis du ikke går med på skilsmisse,

kan jeg skaffe beviser for utroskap.

Fra hennes side, uten tvil.

Ikke fra min.

Junior har vært stridsudyktig siden jeg

begynte å drikke whisky til frokost.

Kom deg til helvete ut!

Gjerne.

Fabelaktig fest.

Den ene dagen pleiet jeg

en rik, gammel dame.

Den neste dagen er jeg en selv.

Nei, nei... Ikke gammel.

Det er underlig. Når en som aldri har

hatt penger plutselig får en masse,-

blir en mengde ukjente slektninger

plutselig svært gjestmilde.

De gjør Dem selv en bjørnetjeneste

ved å si slikt.

Lady Tamplin, en kusine jeg har

truffet én gang i voksen alder,-

har invitert meg til Rivieraen.

Derav alt dette.

Jeg ville bli i London i noen dager

for å spjåke meg opp.

Spise her, for eksempel,

og lære meg å bruke kniv og gaffel.

Jeg var ynkelig med vinkelneren.

Alt en trenger, er gode manerer.

Resten er bare tøys og snobbethet.

Reiser De med Det blå toget?

Det gjør jeg også!

Det skal bli herlig

å få fortsette å konversere med Dem.

De kan styre meg gjennom bestikket.

Jeg kan bli som en onkel.

Ja, en onkel.

Det er akkurat det jeg trenger.

Papa Poirot står til tjeneste.

Skynd deg...!

Mon petit ange...

Uten deg er livet mitt meningsløst.

I så fall må du få meg,

og det skal du få.

På toget.

Det skal bli en ære

å reise på tredje klasse.

Men tro ikke at min lidelse

blir mettet av én natt.

I Nice må du stikke av

og være sammen med meg.

Nei, ikke i Nice.

Man forstår at du fortsatt har

litt kjærlighet til din mann, men...

Nei, det er ikke Derek,

men en annen.

En som jeg må møte på egen hånd.

Ikke se så bedrøvet ut.

Ingen grunn til å være sjalu.

Det ser smertefullt ut.

Da burde du ha sett den andre fyren.

Kan jeg...?

Nei da.

Det var vennlig av Dem.

Nei, jeg klarer meg.

Dette er jeg vant til.

Jeg pleier å komme fram til slutt.

Miss Milesi?

I morgen flyr vi til Paris

og åpner en konto til Kettering.

Å late som

om man blåser i penger er én ting.

Å ha dem i hendene er noe annet.

Nei, jeg skal gå og legge meg!