Megalopolis

Vår amerikanske republikk er ikke så forskjellig fra Romerriket.

Kan vi bevare vår fortid og dens fantastiske arv?

Eller skal vi også blir ofre, som Romerriket,

for noen få menns umettelige maktbegjær?

Stans tiden!

Jeg synger om kolossen og menneskets historie.

La oss gå dit gudenes tegn og fiendens urettferdighet kaller oss.

Terningen er kastet.

...hvorvidt presidenten deres er en skurk.

DET 3. ÅRTUSEN DET 21. ÅRHUNDRE

Se dere for!

- Julia! Kom. - Vi skal gå ut igjen og spise frokost.

Jeg hater og jeg elsker. Hvorfor gjør jeg så, spør du kanskje?

- Nå drar vi. - Det tror du.

Sett deg inn, Julia.

Ja vel. Farvel, Clodio.

Farvel, min elskede.

- Er du sur? Ikke si noe til pappa. - Kjør.

Borgermester Ciceros økonomisk problemer kan bare løses av en redningspakke.

Julia...

BORGERMESTERENS DATTER VISER ALT

DRIT OG DRA

Hør etter! Detonasjon er nær forestående. Tøm området.

Jeg gjentar: Tøm området. Sprengning er nær forestående.

DESIGNMYNDIGHETEN

Vent.

Nå.

Vent.

Nå.

Du har gått for langt, Catilina.

Designmyndigheten har ansvaret her.

- Hva om du overskrider ditt mandat? - Da beklager vi.

Når bygningen er revet? Borgermester Cicero blir forbannet!

New Romes nyvalgte borgermester Cicero faller på meningsmålingene.

Cesar Catilina fra den rike familien Crassus vinner Nobelprisen

for å ha oppfunnet Megalon, et vidunderbyggemateriale.

Når dør et imperium?

Kollapser det i ett fryktelig øyeblikk? Nei. Nei.

Men det kommer en tid når folk ikke lenger tror på det. Da begynner imperiet å dø.

Vår nye borgermester, Franklyn Cicero, har arvet en vanskelig budsjettsituasjon,

og får skylden for oppsigelser av lærere og politi...

- Designmyndigheten. - Få snakke med Cesar.

Et øyeblikk.

I dagens finansnyheter: Crassus National falt syv prosentpoeng.

Jeg beklager, Ms. Wow. Mr. Cesar er ikke tilgjengelig.

- Jeg vet at han er der. - Da sier jeg ifra. Ha det.

Wow Platinum, din egen pengepus, med resultatene fra børsgulvet.

GJELD NOEN FAMILIER VAR PENGELENS

Cesar fikk historiens rikeste mann på sin side, hans onkel Crassus,

for å støtte Cesars visjon for New Rome.

Dette mishaget borgermester Cicero, Cesars argeste rival.

Mine herrer, velkommen. Det er godt å se dere.

Vi står ved en modell av byen, over tomten som designmyndigheten nylig rev,

og som alle nå gjør krav på.

Mr. Crassus, her borte!

Mr. Crassus, her borte!

La meg stille et ordentlig spørsmål. Hvordan er det å være rik?

Hvordan det er? Tja...

- Man kan skremme folk. - Liker du å skremme folk?

Sleighboy, strayboy, playboy...

- Gay boy? - Nei, det er søstrene mine du tenker på.

Det ryktes at du ligger med søstrene dine.

- I så fall må du slutte. - Det er bare rykter, bestefar.

Du kan bli den neste arvingen. Kanskje.

- Clodio Crassus Pulcher III. - Men man vet aldri.

Å drive en bank er ingen spøk. Claude, beskytt familiens navn.

Velkommen. Velkommen, og takk skal dere ha.

Pulsen til vår gylne by på fjellet.

Forestill dere hva som kan bli mulig.

Et underholdende kasino med det nyeste innen elektroniske spill.

Og det blir ingen byggeforsinkelser eller problemer fra fagforeningene.

- Takket være borgermesteren. - Det blir så fjongt når en bruker betong.

Ærlig talt, da...

Kom.

"Å være eller ikke være, det er det store spørsmål.

Er det edlere å tåle skjebnens slyngekast og pileskudd,

eller å kjempe mot et hav av sorger,

og ende dem i tross.

Å dø, å sove - det er det hele.

Og i søvnen svinner all vår hjertesorg

og de tusen plager som ble kjødets arv.

Det er en nåde som er verdt å be om. Å dø, å sove.

Å sove.

Kanskje også drømme?

Deri ligger knuten. Tanken på de drømmer som dødens søvn kan bringe,

når sjelen har rystet støvets tunge lenker av, den stanser oss.

Den betraktning gir sorgene så langt et liv."

- Hva skal vi gjøre, Nush? - Bare vente.

"Hvem ville tåle tidens spott og slag, voldsmannens trykk, hovmodets overgrep,

forsmådd elskovs kvaler, lovens nølen, embedsmenns frekke ferd

og alle spark de tålmodige må finne seg i av de uverdige,

hvis man selv kunne gjøre opp regnskap med en tomme stål?"

Hvor er stålet mitt?

Som formann i Designmyndigheten omfatter mitt ansvarsområde parker...

Vennligst ikke ta bilde av den.

- Bli med meg ut. - Beklager, jeg kan ikke.

Mitt ansvarsområde omfatter parker og markeder,

og vi har allerede utstedt obligasjonene for å utvikle området.

Borgermesterens oppvisning for pampene ble en kamp om oppmerksomhet,

særlig med Cesar Catilina, som avviste min forespørsel om en kommentar!

Jeg rev området for å skape noe som vil inspirere folk.

Folk? Når har du brydd deg om folket, Catilina?

Her er min plan: En by som folket kan drømme om.

Folk trenger ikke drømmer. De trenger lærere, renovasjon, arbeidsplasser.

Vi må skape noe som lever videre etter denne utstillingen, borgermester.

Derfor skal Megalopolis bygges av Megalon, som er uforgjengelig.

Megalon er utrygt, men betong, betong, betong

og stål, stål, stål er trygt.

Forestill dere dagens samfunn som en gren av sivilisasjonen på vei mot en blindvei.

Menneskeheten som et gammelt tre,

med en skakkjørt gren, sivilisasjonen...

...på villspor.

Jeg er like glad i trær som alle andre, men vi er ikke her for å diskutere trær.

- Folk trenger hjelp nå. - Ikke la nuet ødelegge evigheten.

Vi snakker om mennesker, Catilina, og hvordan de lever nå.

Har vi ikke tid til å snakke om deres fremtid?

Men man rekker alltid å overtale dem til å bruke penger de ikke har

til å kjøpe ting de ikke trenger for å imitere folk de misliker.

Det gjør deg til den fremste slumherren, og borgermester i byen Ingenting.

- Si det igjen, så klabber jeg til deg. - Rolig nå, mine herrer.

Var du like rolig da du forgiftet kona di, og liket hennes forsvant?

Er Megalon, din mirakelmetode, laget av kroppen hennes?

Er din stakkars Sunny Hope nå en plastbjelke et sted?

Et veggpanel? Hva hendte egentlig?

Du var jo aktor i saken, så du vet at jeg ble frikjent.

- Og du er likevel en slumherre. - Ikke våg å kalle meg slumherre!

Nei! Jeg er ingen slumherre! Du skal aldri kalle meg det!

- Ta det med ro, Frank! - Hold ham fast.

Jeg er lei for det.

Skal vi oppføre oss som treåringer?

- Takk. - Sett i gang, Jerry!

Jeg er Wow Platinum, og dette var alt Kom og se meg på børsgulvet.

Hver hverdag klokken 09.00.

Roms fornemme damer var besatt av mote, samtidig som de hadde intim kontakt

med gladiatorspillenes avskum, giftmordere og utpressere.

Jeg vil knekke ham. Han har vært så fæl mot faren min.

Ikke sant?

Vi skriver et anonymt hatbrev. Jeg er veldig flink til det.

Nå gir vi ham inn.

- En djevel? - Ja.

- Vi gir ham en liten bart. - Han er fremdeles sexy.

- Hvem da? - Fetteren din.

- Fetteren min? Mener du det? - Så fæl du er.

Den hadde kledd deg.

Jævla klovn!

- Jeg hater broren din. - Jeg også.

Ja, ja, ja!

Herregud! Herregud, for faen!

Ja, det skal jeg.

Ja, det gjør vi.

Som 22-åring formet bygningene dine fremtiden.

Men nå sier din brilliante nevø at bygningene er foreldede.

Jeg har fortsatt litt krutt i pistolen.

- Eier du ikke begrep om tid? - Herregud, da. Skru av deg selv.

Du satt i bilen og svarte ikke da jeg ringte.

Jeg ventet til jeg hadde gode nyheter.

Til helvete med ditt teite Megalopolis.

- Forhandlingene har begynt. - Det betyr mer for deg enn jeg gjør.

Samtaler er ikke tilstrekkelig.

Det er spørsmålene som fører til neste steg, men først må man ha samtaler.

Byen i seg selv er uvesentlig, men for første gang snakker de om den.

Det handler ikke om at vi snakker om den, men om behovet for å gjøre det.

Det er like viktig for oss som luft, vann og... Har det blitt mer rotete her?

Rotete? Hva mener du?

Kom igjen. Du er en gærning med tvangstanker, Cesar.

Du er så jæklig anal.

Jeg, derimot, er jæklig oral.

Hva med dine uvaner, da?

Jeg prøver å forbedre meg.

Jeg er lei av å være elskerinnen din. Jeg vil være halvparten av et maktpar.

Hvilken halvpart?

Den halvparten som du legger den svære foten din på.

Karrieren min går på tomgang og seertallene synker.

Og nå trenger jeg mer.

Cesar, Cesar...

Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.

Det mener jeg.

Gift deg aldri av kjærlighet.

Cesar...

Hvorfor sier du noe sånt?

Prøver du å avlede oppmerksomheten fra min amorøse atferd?

Nei, jeg prøver bare å gjennomføre et helvetes intervju.

Finnes det noe som du ikke har?

Det finnes det så visst, unge dame.

Det finnes det så visst.

- Jeg vil treffe dr. Catilina. - Hva gjelder det?

- Verdens fremtid. - Å ja. Det der.

- Sjef? En sjetteklassing er her. - Sa hun at jeg er høy?

- Hun husker besøket ditt. Da slapp de gym. - Jeg vet hvem det er. Send henne opp.

Hva om strømlederne også kan lagre strøm?

- God idé. - Takk. Jeg likte den selv.

Hun er på vei opp. Hun er ikke som forventet.

- Min store forventning? - Nei.

Herregud! Er ikke du i største laget til å gå i sjette klasse?

Jeg sendte et barnslig brev til deg i går, og jeg vil ha det tilbake ulest.

Barnslig...

Nei.

Det der. Kan jeg få det tilbake?

Dessverre har jeg lest det, og ja, det var barnslig.

Jeg fikk hjelp, og vi var ikke oss selv.