Bitter Harvest

Gjennom århundrene har det hatt mange navn:

Grenselandet, de ville viddene, Europas brødkurv.

INSPIRERT AV VIRKELIGE HENDELSER

Siden jeg var liten, har Ukraina vært mitt hjem.

Selv mens vi drømte om frihet fra den russiske tsaren-

- har livet fortsatt som det alltid har gjort.

Rørt seg til årstidenes gang.

Vokst og avtatt i den evige syklusen av såing, pløying og innhøsting.

Et liv i hardt arbeid og små gleder.

Jeg heter Yuri Kachaniuk.

Sønn til Yaruslav Kachaniuk.

Og barnebarn av den berømte krigeren, Ivan Kachaniuk.

Mitt Ukraina var en verden der legender bodde... og alt var mulig.

Yuri!

Før jeg ble voksen og lærte at drager fantes-

- og at ondskapen streifer rundt i verden, ble jeg forelsket

Fra det øyeblikk jeg så henne, kunne jeg ikke tenke på annet.

Jeg drømte om å gifte meg med henne og elske henne for alltid.

Mens bolsjevikrevolusjonen raste mot oss-

kunne jeg bare tenke på Natalka.

Er det hun som forhekset deg?

Ser du klokken? Den advarte landsbyboerne når tartarene-

- prøvde å invadere oss og stjele friheten vår.

- Akkurat som tsaren? - Ja.

De kan ikke å temme sjelene våre. Ingen kan gjøre det.

Ingen kan stjele friheten din. Husk det.

Yuri, min sønn. Du får forsøke.

De har drept tsaren.

- Bolsjevikene? - I Yekaterinburg! Ukraina kan bli fritt.

- De revolusjonære har drept tsaren. - Gi ham sabelen.

Han må lære å slåss for landet, og bli en fri mann.

Han er annerledes.

Tsarens død ga noen herlige år av uavhengighet.

Men det skulle snart knuses av Sovjet.

Folket måtte underkaste seg en kommunisme som var diktert av sovjetlederen -Lenin.

Det er en ny tidsalder, Yuri.

Vår plikt er å informere og influere, ikke hengi oss til egoistiske ønsker.

- Kunstnere flokkes til Kiev. Bli med. - Jeg kan ikke dra.

- Ja, du er forelsket. - Gift dere. Da kan hun bli med.

Jeg har fridd mange ganger. Hun sier at jeg ikke vet hva jeg gjør.

- Du må oppvarte henne. Skriv et dikt. - Jeg er ingen poet.

- Syng en serenade. - Skal jeg synge?

Be henne sitte modell. Mal et portrett istedenfor sånn kludring.

- La meg male deg! - Hvorfor?

- Fordi du er vakker. - Hvor vil du male meg?

- I skogen, der vi lekte som barn. - Jeg forstår.

Jeg skal male deg som et kvinnelig vesen ved vannet... naken.

Natalka, la meg få male deg.

Nei, du skulle jo oppvarte henne. Er det sånn du gjør?

Natalka, bli med oss. Bli med til Kiev.

- Og forlate landsbyen? - Ja.

Onkelen min, Josef, kan skaffe jobb til Yuri i fabrikken.

Du må bli med. Det er framtiden, Natalka.

- Hva fikk deg til å ombestemme deg? - Du virket så desperat.

Nå er du her. Det er det viktigste.

- Ikke les mer inn i dette. - Selvsagt ikke.

- Jeg vil at du skal forstå... - Jeg bryr meg ikke.

Hvilken rolle spiller det om foreldrene dine er gift eller ikke?

Jo, du bryr deg. Du forstår ikke hvordan det er å ikke være akseptert-

- og dømt av naboene dine. Hvorfor velge det, hvis du har et valg?

- Tror du jeg har et valg? - Ikke begynn nå.

Jeg har ikke hatt noe valg siden den første dagen jeg så deg.

- Forstår du den virkelige verdenen? - Ja, det gjør jeg.

Vi kan møte den sammen.

I kveld på festivalen når du har spurt gudene, så får vi se.

Vi hører sammen.

Kommer jeg noensinne til å gifte meg?

Du burde ikke elske meg.

- Jeg bringer bare ulykke. - Jeg har alltid vært en tåpe.

Ikke røm fra meg, Natalka.

Gift deg med meg.

Men kamerat Stalin, kamerat Lenin prøvde å kollektivisere.

Han siktet seg inn på intelligentsiaen, kirken, bøndene.

Ukrainerne gjorde opprør. De reiste seg.

Lenin var altfor svak. Syfilis hadde myknet hjernen hans.

Ukraina må underkaste seg oss.

Uten deres mineraler og og store avlinger kan Russland ikke eksistere.

- Hvordan skal vi gå fram? - Vi implementerer Lenins plan uten nåde.

Gud velsigne deg.

Avslutt bønnen, prest. Vi må snakke.

Hvor er kirkens gull og sølv?

Tror du bøndene trenger all prakt for å dyrke sin gud?

Hvilket objekt hengte der?

Hvor er ikonet?

- Dimitri! - Sir.

Jeg kommer tilbake.

I mens foreslår jeg at du ber til din gud.

Ikke at det vil hjelpe deg.

Ta den!

- De kommer. - Bolsjevikene?

- Varsle. - La meg bli med dere.

Kom an, Yuri! Yuri, varsle de andre!

Jeg er komissær Sergei Koltsov. Er du Boyko?

Jeg ser at du eier en hest...

En ku...

Jord.

Ansetter du hjelp for å passe eiendelene?

Da er du en kulak. En privilegert fiende av staten.

Dere blodsugende svin!

- Jeg er en fattig bonde. - Det avgjør staten.

Samarbeider du, får du bo i kooperativet.

- På min egen jord, mener du? - Ellers havner du i fengsel...

...eller blir skutt.

- Når vil staten avgjøre det? - Det har den alt gjort.

Du flytter i skumringen.

Gjør du ikke det, anholdes du for krenking av statens grunn.

Hva gjør vi med denne mannen? Han er en statsfiende.

Det er nonsens. Bror, du er velkommen til å bo hos oss,

- Hvem er dere? - Frie menn,

Etter dem!

Pappa!

Ingen... ingen kan noensinne ta fra deg friheten din.

- Gud være med deg, min sønn. - Har du sett gamlingen? Han lever.

- Ikke lyv, prest. Det er syndig. - Vi er alle syndere.

- Har du bedt, kamerat? - Hver dag.

Har din gud tatt fram ikonet? Nei, det har han ikke.

Vet du hvorfor? Fordi det ikke fins noen gud.

Ingen ondskap, synd eller helvete!

- Det er en feiloppfatning. - Helvete er manglende evne til å elske.

Dette var det siste.

Kamerat, vi begynner å bygge cellene i morgen tidlig.

Det er nok såkorn.

Vi rører på oss nå.

Jeg elsker deg! Jeg vil se deg!

Kom ut! Jeg vil se deg!

Natalka! Min Natalka!

- Jeg elsker deg. Bli med meg! - Taras, du er full.

- Jeg elsker deg. - Hold opp.

Hun gifter seg med Yuri, Taras.

- Hvor skal du? - Til vennene før de drar til Kiev.

Vennene dine er feiginger. De tror de kan kjempe gjennom musikk.

Yuri prøvde å hjelpe til. Han prøver å være som du.

Han er ikke som jeg. Og han er overhodet ikke lik faren.

Kom her, Yuri. Onkelen min kan skaffe jobb.

Staten inviterer kunstnere.

Jeg kan ikke dra. Ikke nå. Ikke før Natalkas mor har blitt frisk.

Vi kommer når hun har det bedre.

Jeg kommer så fort jeg kan.

Farvel, Taras.

Ta vare på deg selv.

Om vi ikke forbedrer økonomien vår, vil fienden i vest ødelegge oss.

Alle må gjøre alt for å fø arbeiderne.

Staten rekvirerer mer korn, opptil 90 % om nødvendig.

Det ville bety døden for bøndene, kamerat Stalin.

Revolusjonen avhenger av det. Tenk hva det fører med seg.

Han har sikkert rett, Koba. Det kan bety millioners død.

Hvem i verden får vite det?

De som har stjålet korn har fått dom, men kollektivet har mislykkes.

Dere har ikke levert deres kvote. Kamerat Stalin har beordret en høyre kvote.

Dere må doble produksjonen i år, ellers blir det konsekvenser.

- Været ødela det meste av avlingen. - Eller ble den stjålet?

- Det er løgn. - Vi har ikke nok hester til å ploge.

- Hvorfor det, kamerat? - Vi var nødt til å spise dem.

Det var derfor dere fikk traktorer av kamerat Stalin.

Dere betaler tilbake ved å stjele fra staten. Utakknemlighet, kalles det.

Vi vet at dere gjemmer korn.

Skriv under. Bli med i kollektivet.

Livet blir mye bedre.

Konfiskeringen av kirkens eiendeler har ikke vært så lukrativ.

Kollektiviseringen går fremdeles langsomt.

Jeg har alt begynt å sende kulakklederne til Sibir.

Motstanden er sterk og spredt.

- Vi risikerer å miste Ukraina. - De tror de har valgmuligheter.

Press dem, knus dem.

Hvor er kornet?

- Vil du at jeg skriver under på dette? - Jorden tilhører staten.

Du, ditt ikon, jorden din... Alt tilhører staten nå.

- Her, ta kniven. - Det var fars.

Det er på tide for deg å dra.

Før du drar, vil jeg at du holder vår landsbys ånd.

Sankt Yuri-ikonet.

Og her... din fars drøm.

Hadde jeg blitt med... hadde han fremdeles levd.

Dra til Kiev. Dra og bli den kunstner du alltid har drømt om å være.

Det hadde faren din ønsket.

Hold rundt meg... så lenge du kan.

Vi kan klemme alt du vil på toget.

Jeg blir ikke med.

- Hva? - Ikke ennå.

Jeg kan ikke reise uten deg.

- Det gjør jeg ikke. - Du må.

Det fins arbeid i Kiev. Du kan sende penger til oss så vi kan spise.

Jeg dør heller enn å være borte fra deg.

Det er bare til mamma har blitt bedre.

Yuri...

Du hører hjemme i Kiev.

Jeg elsker deg.

Bær den nær hjertet.

Jeg er ikke så kjekk.

- Du er begavet. - Takk.

- Hvor skal du reise? - Kiev. Jobbe i fabrikk.

- Med det talentet? - Jeg har en plikt overfor familien.

Det har vi alle. Men du er en kunstner.

Din plikt er å vise verden sannheten...

...på den måten du kan.

Vær så snill, hjelp meg.

Forbarm dere over meg, vær så snill.

- Hun ber om mat. - Det er mat der. Masse mat.

Det er den offisielle partilinjen. Ingen katastrofe, bare litt lite mat.

Ingen sult, men feilernæring overalt.