True Blood

-Hva heter du, min kjære? -Willa Burrell.

Er du pappas lille jente, Willa?

-Elsker han deg høyere enn livet? -Ja.

Så hvis jeg river deg i stykker... her nede...

-...hadde han da blitt knust? -Ja.

-Ville det knuse hjertet hans? -Ja.

-Er du en gudfryktig pike? -Ja.

Vit at du dør for din fars synder og ikke dine egne.

Du skal dø, og du skal ikke skrike.

Er det forstått?

Utmerket.

Å drepe meg stopper ham ikke, men jeg vet ting.

-Jeg kan fortelle om eksperimentene. -Hvilke eksperiment?

Stå stille, din drittsekk!

Mangelen på Tru Blood fortsetter...

Du sa at alle ville brenne.

-Hvem vil brenne, Bill? -Vampyrer. Veldig mange.

-Hvor skjer dette? -Jeg vet ikke. Jeg vet ikke!

Jeg må redde dem. Lilith oppsøkte meg.

Det er jo framtiden. Det du har sett, vil skje. Hun kan ikke forvente...

-Bill... -Du var også der, Jess.

Du brant i solen. Du var en av dem.

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan eller hvor...

...men jeg så det.

Du, Eric, Pam og Tara.

-Den sanne døden? -Jeg skal ikke miste deg, Jess.

Jeg skal sette en stopper for dette!

Hodet mitt...

Jeg skal...hente litt vann.

Takk, Lafayette.

Warlow.

Tiden er inne. Bestefar!

Sørg for at Sookie blir innendørs!

-Herregud! Jason! Jason! Jason! -Sookie...

-Gå inn igjen. -Bare et øyeblikk.

Gå inn med en gang!

-Tok jeg ham? -Nei, tøffing.

-Tok du ham? -Nei, og ikke alvekongen heller.

-Jeg liker ikke tonen din. -Ikke vær nedlatende mot broren min.

-Jeg er bekymret for deg. -Ikke vær det. Jeg har det bra.

-Hvorfor er du ikke redd for Warlow? -Jeg er redd.

Vær reddere. Det er ikke meg han vil ha.

Jeg vet det, bestefar, men jeg husker knapt sist gang jeg ikke var i fare.

Fare er naturlig for meg.

Engster jeg meg hele tiden, er det som om jeg roper ulv til meg selv.

Jeg prøver å ta alminnelig fare med fatning.

Slik bevarer jeg en sunn frykt inntil det virkelig blir trøbbel!

Warlow betyr virkelig trøbbel!

-Ikke undervurder ham. -Det skal jeg ikke.

-Jeg går ut. -Hvor skal du?

-Jeg er lei av å vente. -Jeg blir med.

Så pokker heller!

Bestefar Niall... Hvorfor må det være meg?

Det fins mange alver der ute. Jeg er ikke engang en halv alv.

Hvorfor vil Warlow ha meg?

Fordi alveblodet som renner i årene dine, er kongelig.

Vi er kongelige. Hva er det de pleier å si?

"Urolig hviler hodet som bærer kronen."

Lås døren etter meg.

-Hvor er Nora? -Ute. Jeg vet ikke hvor. Hvem er hun?

Dette er Willa Burrell.

-Har du kidnappet guvernørens datter? -Men for helvete...

Hun har informasjon som jeg trenger.

-Det er nok best. -Jeg skal fortelle alt jeg vet.

Lov meg at du dreper henne.

Det holder med å forhekse henne til å glemme alt og sende henne hjem!

Faren hennes ødela baren min, og forhekselser er kjedelige.

Slike ting får mennesker til å hate oss.

Guvernørens styrker er ikke langt unna.

Ta med alt dere føler noe for før vi drar.

-Akter du å legge deg flat, Pam? -Ikke for hennes far eller noen.

Nå!

Kom.

Du trenger ikke å forhekse meg. Jeg vil hjelpe deg.

Jeg misliker det som faren min gjør like mye som dere.

Du sa noe om eksperimenter.

-Det er... Det er forferdelig. -Fortell.

Husker du avstemmingene i fjor?

-Pengene gikk ikke til motorveier. -Hva ble de brukt til?

-Hva ble de brukt til, Willa? -De bygde en leir for dem.

Det er både et fengsel og et forskningsanlegg.

Vampyrene som arresteres, havner ikke i fengsel.

De studerer dere. Biologien deres, og fysiologi og psykologi og sånt.

Det er syke, syke ting!

-Hvor ligger denne leiren? -Det vet jeg ikke.

Jeg vet ikke! Jeg vet dette fordi jeg har snust litt.

Vær så snill, ikke drep meg. Ikke drep meg.

Ta av hetten hans, takk.

Velkommen til ditt nye hjem, pastor Newlin. En gang beundret jeg deg.

Ta av knebelen. Jeg er nysgjerrig på hva han vil si.

Vet du hvem jeg er? Jeg er vampyrrådets talsmann.

Hvis du ikke slipper meg fri, kryr det snart av vampyrer her!

La knebelen være på.

Hvorfor? Hva har jeg gjort?

Vi har pakket. Alt som faren hennes ikke stjal eller ødela, er oppi her.

-Det er bare en bar, Pam. -Ikke engang du tror på det.

-Fortalte hun alt hun visste? -Ja, hun var svært imøtekommende.

-Kom. Du blir med oss. -Gi deg! Skal du ta henne med deg?

Halshugg henne og sett hodet på magen hennes.

Når guvernøren stormer inn, får han bildet etset inn i hjernen.

Enten det eller det som mitt avkom foreslo, men ikke ta henne med deg.

Ingenting av dette er vårt lenger.

Burrell har tatt det. Vi har ikke noe å forhandle med.

Vi har ikke noe å kjempe mot ham med. Vi har bare henne.

-Jenten får leve. -Takk.

Verden forandrer seg, Pam. Vi må forandre oss med den.

Bruce følger etter dem.

De er varulver. Be Bruce om å komme hit.

Han skrev at de har en slags leir.

-Emma... -Jeg beklager, Sam. De tok henne.

-Hva gjør dere i huset mitt? -De banket deg, og vi hjalp deg inn.

Tispen kan slå fra seg.

-Jeg har litt vann. Vil du ha? -Vann? Jeg trenger noe sterkere.

-Hvem er han? -Dette er Jessie. Jessie, Sam.

Takk for at dere hjalp oss, men nå må jeg be dere om å gå.

De var vel varulver? Kan de bli varulver når de vil?

Jeg trenger å vite dette. Jeg var med og grunnla VUS...

-Hei, Harvard. -Jeg gikk på Penn.

Glem alt du så og hørte der ute.

Du bør glemme ordet "varulv" hvis du vet ditt eget beste.

-Truer du meg? -Jeg kan true deg med flasken.

Det jeg ga deg, var mer enn et godt råd.

Ok, vi skal gå. Ikke sant?

-Vi går nå. -Glem det.

Sam. Jeg vil be om unnskyldning for tidligere.

Jeg gikk hardt på og spurte om Luna. Jeg visste ingenting.

-Jeg er virkelig lei meg. -Nei, det er...

Hva skal du gjøre med Emma? Vi kan hjelpe deg.

Jeg setter pris på det, men jeg trenger ikke hjelp.

Alle trenger hjelp.

Kom nå, Nic.

-Hun betyr trøbbel. -Hun får stille seg i kø.

Før du blir til en slange eller bjørn eller noe jeg ikke kan snakke med-

-lurer jeg på hvilken plan som svirrer rundt i hodet ditt?

Planen er at jeg tar hånd om dette, og du drar hjem.

Jenten hadde rett om én ting. Alle trenger hjelp, særlig du.

Jeg er ikke blaut, men du ga meg en sjanse når ingen andre gjorde det.

Du ansatte meg og behandlet meg med respekt, så jeg er med deg.

Og jeg spør deg: Hva er planen, kjæreste?

-Hallo, Ginger. -Se på det...

Er det ikke Eric Northman som banker på døren?

Jeg takker ja til å overnatte. Kan du ikke invitere meg inn?

Kom inn, din store slemme vampyr!

Jeg tok med noen venner.

-Inviter meg inn. -Kom inn, antar jeg...

-Inviter meg inn. -Som du vil. Kom inn.

-Betyr dette at vi ikke skal knulle? -Ja, dessverre, Ginger.

Men vi skal gjøre det senere, det lover jeg.

-Hvem er mennesket? -Det angår ikke deg.

Men vi tar over kisten din.

-Hvorfor får han kisten? -Ikke vær smålig, Tara.

Solen kommer. På tide å legge seg.

-Kan ikke vi tre sove i kisten, og... -Jeg stoler ikke på dere med henne!

Ginger, kan du eskortere Pam og Tara til ditt underjordiske krypinn?

Takk.

Bill?

Lilith ga meg svaret. Jeg måtte bare innse det først.

Da hun kom til meg, var det dagslys.

Vi sto i formiddagssolen, og jeg følte varmen på huden.

Jeg følte solstrålene uten å bli brent.

Jeg forstår ikke hva som skjer med deg, men du er fortsatt vampyr.

Du får ikke gjøre det.

Sookie spiddet meg, og jeg dro ut staken som en flis.

Jeg har gått gjennom ild, og jeg kan forutse ting.

Jeg er Liliths profet! Jeg føler meg udødelig.

Kanskje du er det, men hva hvis du ikke er det?

Du er min verden, Bill. Du er min far og min skaper.

-Ikke gjør dette mot meg. -Ikke engst deg.

Noe drepte Lilith. Hvis du møter solen og tar feil...

Du skal få se.

Gå inn nå.

Nei. Bill!

Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke...

Det er ingen fare. Du kommer til å klare deg.

Hva er du for noe?

Nei...

Fortell hva som skjedde. Ingen ord, bare tanker.

-Den kom seg inn. -Hva kom seg inn?

En vampyr. Svært mektig.

-La meg se på deg. -Hvordan kom den seg inn?

-Ikke forlat meg slik. -Nei.

Den ultimate barmhjertighet.

Jeg skal sende deg hjem.

-Hvordan føler du deg? -Omtrent likedan.

-Er Niall tilbake? -Nei.

Man jager ikke vampyrer om dagen. Hvorfor er han ikke tilbake?

Jeg vil kjøre deg til sykehuset.

Nei, jeg skal ikke til noe jævla sykehus.

Vet du hvor mange hjernerystelser jeg har hatt? Dette er ikke verre.

Da burde du vel bli bedre nå?

Jeg blir bedre! Hallusinasjonene er borte, tror jeg.

-Hallusinerte du? -Så inn i helvete!

Forleden dag da jeg bevæpnet meg før møtet med Myndighetene-

-må du vel ha lurt på hvorfor jeg oppførte meg så sprøtt og rasistisk?

Det var fordi jeg trodde at mamma og pappa var der med meg.

De hvisket hatske ting i øret mitt og oppfordret meg til å drepe vampyrer.

Det var som en peptalk før en kamp.

Faen også... Et øyeblikk, et øyeblikk...

Jeg føler at du ser på meg.

Vil du hjelpe, så trykk på trykkpunket mitt, slik mamma gjorde.