The Flash

Mitt navn er Barry Allen og jeg er den raskeste mannen i live.

Da jeg var barn ble moren min drept av noe umulig.

Faren min kom i fengsel for å ha drept henne.

Så gjorde en ulykke meg til det umulige.

For omverdenen er jeg en helt alminnelig rettsmedisiner, men i hemmelighet-

-bruker jeg farten min til å bekjempe forbrytelser og finne andre som meg.

Og en vakker dag finner jeg min mors drapsmann og skaffer min far rettferdighet.

Jeg er Lynet.

Oversatt av Asort

Det er Barrys gamle hus.

Kanskje er det for lenge siden. Alt er endret.

Bortsett fra speilet.

Dette speilet kan inneholde fotografier av hva som skjedde den kvelden.

Det blodet tilhører en av de to hurtigløperne som var her den kvelden.

Det er Barrys.... Som voksen.

Mrs Stein, har du sett denne personen?

-Ja. -Han er ikke engang Ronnie lengre.

Han er Martin Stein som går rundt i Ronnies kropp.

Ethvert forsøk vi gjør for å skille de to kan være katastrofale. En atombombe.

Barry? Barry, hva skjedde?

Er dere OK?

-Er du OK? -Jeg tror det.

Jeg tror det.

Gud. Atomeksplosjonen.

Umulig å si hvor mye stråling vi er blitt utsatt for.

Vent. Det kan ikke stemme.

Geigertelleren i drakten... den leser mindre enn en millirad.

Men det er normalt. Det er ingen stråling.

Kom igjen.

Virket det? Har dere delt dem?

Jeg vet ikke.

Ronnie?

-Si meg navnet ditt. -Ronnie Raymond.

Cait. Det er meg.

Unnskyld meg. Jeg trenger visst noen andre klær.

Fint å se deg i kjøtt og blod igjen, professor Stein.

Vi kommer hjem.

Alle sammen.

-Ronnie Raymond. -Cisco.

Jeg har savnet deg så mye. Jeg skulle ikke ha låst deg inne.

Dropp det.

Velkommen tilbake, Mr. Raymond.

Dr. Wells. Caitlin fortalte meg hva som skjedde med deg.

Jeg beklager.

Jeg er selv ansvarlig for denne stolen- Du er ansvarlig for at jeg lever. Takk.

Du sa du ville bringe han tilbake, og det gjorde du. Takk.

-Det var så lite. -Unnskyld?

Skal vi synge Kumbaya nå?

-Professor Stein, antar jeg. -Harrison Wells.

Har du et sted hvor jeg friske meg litt opp og bytte klær?

Selvfølgelig. Denne veien, professor.

-Fikk du det, General? -Mottatt, sersjant.

Se på dette.

To nedslagskratere. -To.

To forskjellige mennesker. Det er Firestorm. Han er adskilt.

Livstegnene dine virker å være nørmale, bortsett fra at du en lett feber.

Cait, jeg har det bra.

Jeg vet, men vi skal bare være...

Akkurat nå da jeg hadde glemt hvor vanskelig det var å overraske dere to...

Venn deg til det igjen.

Professoren har fått en full legeundersøkelse.

Det viser seg nå, da han og Ronnie er adskilt,-

-har de ikke lenger evnen til å utnytte atomkraften.

Professor Stein, det virker som om du også har litt feber.

Det samme som Ronnie.

Knapt nok svett, Dr. Snow.

Og forhåpentligvis det eneste Ronald og jeg nå har til felles.

Det er Ronnie.

Kanskje dere vil savne å fly.

Ja, kanskje hvis jeg var den som holdt styrestikka.

Du mener?

At du ikke var den hyggeligste fyr å dele kropp med.

Så du anser det ikke for samvittighetsfullt å holde deg i live?

I live? Vi bodde under en bro, spiste søppel.

Jeg bestemte ikke at det var mitt sinn som dominerte eksistensen vår-

men gudskjelov var det det.

Jeg kunne merke frykte og panikken din. Følelser som kunne fått oss drept.

Du holdt meg begravd. Du holdt meg fra henne.

Sikkert derfor hun fremdeles er i live.

Og nå tror jeg at vi to har brukt rikelig tid sammen.

Jeg vil gjerne hjem og se kona mi.

-Mr. Allen kjører deg. -Takk.

-Jeg trenger en pizza. -Det får du.

Jeg kan ikke tro det.

Hva skal jeg si?

Jeg tror ikke at du behøver å si noe.

Clarissa. Jeg beklager at jeg gjorde dette mot deg.

Takk.

-Mister, øh... Barry. -Ja?

Barry, jeg vet at jeg kan være vanskelig, men takk-

for at du brakte meg hjem.

Vi sees snart professor.

-Jeg la igjen 3 meldinger. -Unnskyld.

Rundt den manglende kommunikasjonen eller om det nye hullet i Badlands?

Vi har det bra alle sammen.

Jeg ringte ikke om eksplosjonen. jeg må vise deg noe.

Hva?

Det er mindre enn jeg husker det.

Det er fordi du er større. Har du vært her inne?

-I det siste? -Nei.

Jeg har ikke vært her siden den natten.

Bar, kan du huske dette speilet?

Det tilhørte bestemor. Hvorfor er det her fremdeles?

Bare vær glad for at det er.

Jeg vet ikke hva Cisco gjorde, men...

Gjorde hva? Joe, hva gjør vi her?

Mor.

Du kan se to raske mennesker som sloss omkring moren din.

To hurtigløpere?

-Kan du se det? -Blodet?

Cisco og jeg fikk testet det.

Det er ditt.

Umulig, jeg var ikke engang nedenunder.

Nei, Barry, ikke den deg, men denne her deg.

Cisco fikk prøven analysert og blodet er fra en voksen, ikke et barn.

Men det betyr...

Den andre hurtigløperen som prøver å stoppe mannen i gult.

Det er meg.

Tidsreise.

hvis det er noe jeg har funnet ut av så er det at alt kan skje. Men å reise gjennom tiden?

De største hjerner gjennom historien har prøvd å løse det puslespillet.

Er det mulig?

Ja, men det er problematisk.

Hvis de rette betingelsene er der ville det være mange potensielle fallgruver.

Novikov prinsippet for eksempel.

Hva?

Hvis du reiser tilbake for å endre noe,-

ender du med å bli årsaksfaktoren.

Akkurat som Terminator?

Eller er tiden plastikk...

Formbar, hvorpå alle forandringer til kontinuum kan resultere i nye tidslinjer.

-Tilbake til fremtiden. -Har jeg sett.

Doc Brown, fantastisk film.

Hva er svaret.

Jeg er kanskje smart, Joe, men hvis man spør meg om-

-hvordan man reiser i tiden så kan jeg ikke si det.

Det er en annen du kan spørre.

Wienerbrød?

Hvorfor har du blåpapirene over S.T.A.R. Labs partikkelaksellerator?

-Vet du noe om fysikk? -Nei, kunne like gjerne være i Dothraki.

Hva mer er det i S.T.A.R. Labs historien?

Det eneste nye er at Harrison Wells ble advart om en mulig katastrofe.

-Hvorfor tror du han ble det? -Fordi han er en god person.

-Er han? -Ja. Han reddet min venns liv.

Han ble truffet av lynet og Dr. Wells og teamet hans holdt han i live.

Og? Vennen din ville ikke hatt bruk for hjelp hvis ikke Wells hadde zappet han.

-Det var et uhell. -Hva om det ikke var det?

Så du tror at Harrison Wells ønsket at partikkelakseleratoren skulle eksplodere?

Hvorfor skulle han det?

Jeg vet ikke hva som foregår inne i den bygningen.

Men jeg tror du kjenner noen som gjør?

Du tror du kan etterforske vennene mine fordi du gir meg wienerbrød?

Jeg tror du gjør det. Fordi du gjerne vil vite hva som foregår der inne.

Harry?

Mrs. Stein, unnskyld at jeg forstyrrer, men er professor Stein her?

Jeg slipper han ikke av syne etter at vi har vært borte fra hverandre i over ett år.

S.T.A.R. Labs gjorde en del tester på Martin, ikke sant? Og de sa han var OK.

Hva er det, er det noe galt?

Han virker bare annerledes.

Hvordan?

Han spør etter pizza. Martin hater pizza.

Er det budet? Mr. Allen.

Er det for mye å be om pizza? Jeg er sulten.

OK.

Kom innenfor.

Mr. Allen.

Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg er nødt til å snakke med deg om noen papirer du skrev for 25 år siden-

for Oxford Universitetsavisen.

Jeg har skrevet mange, kan du være mer spesifikk?

Tidsreise.

Dette er bare noe av de få tankene jeg har har hatt omkring det.

Få?

Jeg mener, rom-tid er en frittflytende hovedvei-

som krysser den fysiske verden.

Vi lever i øyeblikkene mellom avkjørslene.

For å reise i tiden må man teoretisk sett bare finne den hovedveien.

Så du sier at det faktisk er mulig å reise til fremtiden?

-Uten tvil. -Og hva med fortiden?

Ja. Personlig ville jeg velge Verdensutstillingen i Chicago i 1893.

Jeg tror at Nicola Tesla og jeg kunne ført noen fantastiske diskusjoner.

Hva med deg? Har du lyst til å reise direkte inn i historien?

Det har jeg visst allerede gjort.

Moren min ble drept for 15 år siden-

og vi har nylig funnet bevis på-

-at jeg var der den natten. Og ikke som barn, men som voksen.

Det må være en sideeffekt av den fantastiske farten din.

En gang i fremtiden beveger du deg så raskt-

at den kinetiske energien som bygges opp-

slår hull i romtids-kontinuummet.

Du virker skuffet over muligheten.

Hvis det lykkes meg å vende tilbake til den natten-

-betyr det at det ikke lyktes meg å redde henne.

Det er min skjebne å feile.

Og boomerangen kommer flyvende og knuser alt, og Cisco sier:

"Det var min skyld."

-Det høres ut som om dere har opplevd mye. -Ja, det har vi.

-Er du klar for et normalt liv? -Hva mener du?

Jeg tenkte vi kunne forlate byen. Starte på nytt et sted.

Livene våre og jobben min er her.