The Children's Hour

WRIGHT-DOBIE-PIKESKOLE

Dere tar serviettene og tallerknene.

Tante Lily.

- Kan du hjelpe meg? - Det er ikke mitt felt, men ok.

Bestemor!

Vennen min.

Jeg er så glad for at du kom.

Jeg fikk nesten ikke sove i går. Jeg gledet meg til å møte deg.

Mrs Tilford, unnskyld meg.

Du kler den nye kjolen, Mary.

Du ser sunn og frisk ut.

Vi må slave så mye at det er rart jeg ikke er syk.

- Det er til ditt eget beste. - Det er alt jeg hater.

Jeg er iallfall glad for at du er her.

- Miss Dobie. - Miss Wright.

- Hva syns du om skolen vår? - Jeg liker den.

Jeg tror den er kommet for å bli.

Jeg tror vi får to, tre nye elever neste semester.

Martha, det er nesten for godt til å være sant.

Vi kan ikke stå her og skryte.

Du trenger hjelp. Det er for mye å undervise og vaske opp.

Tante Lily, ti minutter er lenge på ett glass.

Jeg er ikke ute etter hurtighet, men perfeksjon, Martha.

Kan du prøve å perfeksjonere noen til?

Jeg har hodepine.

Jeg tror jeg går på rommet mitt og forbereder meg til timene i morgen.

God natt.

Sov godt, tante Lily. Og glem omtenksomheten.

Hvis jeg kunne hjulpet henne på en annen måte, ville hun ikke vært her.

Du bekymrer deg for mye for henne. En dag får vi nok penger...

Jeg glemte å si det. Jeg betalte regningene. Vi har 90 dollar ekstra.

- Ekstra? Utrolig. - Det er første gang.

Slutt på røde tall. Endelig.

- Hva skal vi gjøre med dem? - Spare dem.

- Du trenger klær. - Og du?

Jeg er skjørt-og-bluse-typen. Vi er alltid moderne. Men ikke du.

Du er Fifth Avenue. Rue de la Paix.

- Du må holdes ved like. - Ja, som et gammelt monument.

Nei, jeg mener det. Jeg husker hvordan du kledde deg på skolen.

Første gang jeg så deg løp du over plassen, håret blafret...

Da løp jeg fra en kjemilærer.

Jeg husker at jeg tenkte: "For en pen jente."

- Lysene skal slukkes. - Det er din tur til å bruke pisken.

Fort deg tilbake, så går vi en tur.

Greit. Det har jeg lyst til.

Greit, jenter.

Miss Wright, den nye ringen er borte. Jeg finner den ikke.

Slapp av. Vi leter etter den i morgen.

Sengetid.

Nå slukker vi lysene.

Bare syng. En kvinne som synger når hun jobber, er lykkelig.

- Hvem sa det? - J. Cardin. Lege. Hørt om ham?

- Nei. Etiske leger annonserer ikke. - Etiske leger sulter.

- Jobber ikke du på sykehuset? - Jeg byttet med dr. Mallory.

- Søndag for onsdag? - Begge har 24 timer.

Kan du ikke hoppe oppi og se deg rundt?

Vet du hva jeg gjorde i dag morges?

Jeg tok imot min baby nummer ett hundre.

Gratulerer.

- Hvor mange barn vil du ha? - Jeg har allerede 20.

Oppe.

- Hvor er Karen? - Legger dem.

Det er god trening.

Betal skolepenger, så kan du spise her tre ganger om dagen.

Martha, du har vært litt skarp mot meg i det siste.

Har jeg det?

Kanskje det er meg.

Kanskje det er det.

Vent.

- Hvor fikk du tak i boka, Mary? - Jeg har lest siden to ganger.

Snu siden.

Jøss!

Dobbel-jøss!

Hun kommer hit.

Så fredelig. Alle studerer.

Hvor er Katherine?

Det holder for i dag, Katherine.

Det er fjorårets historiebok, Mary.

Jeg føler meg rar. Jeg vet ikke hva det er.

Jeg har vondt.

- Det har gjort vondt i hele dag. - Hvor da?

Rundt omkring.

- Vil du ha noe for det? - Jeg må ringe bestemor.

Kanskje søvn er den beste medisinen.

I morgen ringer jeg dr. Cardin og spør om det. Greit?

Katherine, bøylen din.

Nå må dere sove, alle sammen.

God natt.

Dr. Cardin ditt, dr. Cardin datt.

Hun trekker ham alltid inn i samtalen.

- Hun er forelsket i ham. - Hvorfor gifter de seg ikke?

Jeg hørte ham spørre henne om det en gang. Nede.

Jeg tok med jakka di. Er du klar?

Se hvem som er her.

Se hvem som er her.

- Hvem er her? - Du. Det er søndag. Hva skjedde?

Jeg drepte alle pasientene og gjorde rent bord. Kom igjen.

- Kom igjen, Martha. - Jeg er for trøtt for to jenter.

Martha og jeg skulle gå en tur.

Gå, da.

Bare gå, Karen. Jeg er trøtt. Jeg må rette prøver.

Vi ses, Martha.

- Vil du gå på kino? - Nei.

- Gå en tur ved innsjøen? - Nei.

Ta en øl?

Jeg hater øl.

Hva vil du gjøre, da?

Vi prøver noe vi aldri har gjort før, som å gifte oss.

Selv etter at vi er gift vil vi si det samme - kino, spasertur.

Det vil jeg helst ikke tro. Nei, det vil jeg ikke.

Det ville vært fint å sitte alene i vårt eget rom.

Lese en bok...

Er det det du har tenkt å gjøre etter at du er gift?

Hva er det med deg, Joe?

Det samme som sist uke, sist måned, siste år.

Du vet at jeg ikke kan dra fra Martha...

Før skolen er på beina. Ja, jeg vet det.

Jeg har aldri hørt deg snakke sånn før. Hvorfor er du sint i kveld?

Jeg vet ikke.

Hvorfor vet du ikke?

Hvorfor vet du ikke?

Folk føler det de føler. Det er bare sånn.

Jeg er ensom og trøtt, og jeg er lei av å planlegge framtiden.

- Føler du deg forelsket? - Andre folks unger...

- Jeg spurte om du er forelsket? - Ikke prøv deg.

Jeg prøver å spørre deg, men du snakker så mye...

Kan vi få en baby om tolv måneder?

Greit, søta. Det er en avtale.

Jeg elsker deg så høyt.

Joe og jeg skal gifte oss to uker etter at skolen er ferdig.

- Så raskt? - Det virker ikke så raskt for Joe.

Nei, det gjør vel ikke det.

Gratulerer.

Hadde det ikke vært fint å ha bryllupet her?

Hagen blomstrer. Rosene står i full skrud.

Vi kan ha stripete markiser.

Og så er det farvel til Wright-Dobie-skolen.

Ekteskapet mitt vil ikke forandre noe på skolen.

Det gjør det, Karen. Det vet du. Det er ikke noe å gjøre med.

Du sier det hele tiden. Vi har snakket om dette før.

Joe ber meg ikke slutte, og jeg drar ikke.

Selvsagt ikke. Jeg vet ikke hva jeg tenker på.

Jeg skjønner deg ikke. Det har vært så vanskelig å bygge opp stedet.

Og nå som vi er på beina, er du villig til å la alt gå til helvete.

Herregud, forventer du at jeg ikke skal gifte meg?

Nei.

Selvsagt ikke. Unnskyld, Karen.

Jeg vet ikke hvordan jeg kunne være så egoistisk. Tilgi meg.

Det har jeg allerede gjort.

Det har vært en lang dag. Vi trenger søvn.

Du har rett. Hvem skal lage frokost?

Jeg.

Du vet vel at jeg bare vil ditt eget beste?

Det vet jeg.

"Det beviser at jeg er tarvelig. Hvis hun først møter Antony,

vil han komme med krav og bruke kysset..."

Kan du ikke prøve å være Kleopatra som snakker til en slange?

"...knyt opp denne livets iboende knute, stakkars giftige tosk,

Vær sint og rask."

Mary, kommer du akkurat til taleundervisningen?

Hvis du ikke er interessert i å gjøre jobben...

Jeg gikk for å hente disse, Mrs Mortar.

Du sa at du likte blomster, og jeg gikk langt for å finne dem.

Det var omtenksomt, Mary. Jeg må vel tilgi deg.

Omtanke og høflighet er god oppførsel. Det er en utmerket ting.

Jeg syns dere skal skrive det ned.

Det gjorde vi sist uke.

Sett dem i en vase for meg, Mary.

God ettermiddag, Miss Wright.

- Evelyn har lest Kleopatra. - Så fint.

Mary kom akkurat med blomster til meg.

- Hvor fant du dem, Mary? - Hun plukket dem til meg.

Hvor fant du dem, Mary?

I nærheten av innsjøen.

Jaså.

Det var alt, jenter. Takk.

- Jeg må hente biologiboka mi. - Jeg vil at du skal vente.

Du måtte ikke gå til innsjøen for å hente blomstene.

Det var en bukett lik dem i søppelkassa i dag morges.

Tenk å gjøre noe så forferdelig!

Kom og sett deg ned.

Mary, hvorfor gjør du dette? Hvorfor lyver du sa mye?

Jeg lyver ikke.

Hvis du må gjøre ting for å få utløp, si det til oss.

Si sannheten. Vi skal prøve å forstå.

Jeg plukket blomstene ved innsjøen.

Du gir meg ikke noe valg. Du må straffes.

Du har pauser alene, og du får ikke forlate skolens område.

Lørdager også?

- Båtracene er på lørdag. - Det privilegiet har du mistet.

- Jeg sier det til bestemor. - Gå opp, Mary.

- Jeg sier det til henne. - Gå opp, Mary.

Jeg følger meg ikke så bra.

Jeg har vondt.

Det gjør vondt her.

Jeg har aldri hatt det før.

Hjertet mitt. Det stopper eller noe.

Jeg får ikke puste.

Det er ikke noe. Ring Joe og be ham komme.

Falt hun?