Hell Below

Tidlig i Stillehavskrigen-

- møter en amerikansk ubåtsjef en uventet trussel mot ubåten.

- Skaden ble ansett som alvorlig. - Og mot besetningen.

De hadde veldig lite informasjon om de japanske skipene.

Oppdraget var å hindre japanerne i å overta Stillehavet.

Under andre verdenskrig-

- gjorde undervannsvåpen det mulig å kjempe under havflaten.

Fienden slo tilbake med list, kraft og utholdenhet.

Revolusjonerende, men iblant primitive, -

- er våpnene et desperat forsøk på å forandre krigens gang.

Historiene om dem er legender.

Den tiende mai 1942.

En amerikansk ubåt nærmer seg målet sitt i japansk farvann.

Utkikken ser et fiendtlig skip drøyt seks kilometer unna.

Hent ubåtsjefen!

Det er den første krigspatruljen til både USS Silversides-

og orlogskaptein Creed Burlingame.

37 år gamle Burlingame var en ny type ubåtsjef.

Han var en eventyrets mann. "Time" kalte ham det.

Som mange andre sjefer da manglet han i begynnelsen kamperfaring.

Det oppveide han med en trang til å hevne angrepet på Pearl Harbor.

Burlingame vil ikke sløse bort en dyr torpedo på den lille båten.

Han regner med at Silversides dekkskanon vil holde.

Den unge besetningen på 70 mann går i kampberedskap.

- Gjør dere klare! - Få den i stilling!

Kanonen kan skyte panserbrytende granater på 12 kilo-

- med opptil tre skudd i minuttet og en rekkevidde på 13 kilometer.

Været var fælt den dagen. Grå himmel. Tung sjø.

Artilleristene hadde vanskelig for å holde seg oppreist.

- Burlingame gir ordre om angrep. - Fyr!

Men japanerne besvarer ilden, og det blir kamp med kanoner.

Hev 15!

- Fyr! - Fyr!

Ebisu Maru nr. 5 er en tråler av tre på 130 tonn.

Også sivile skip var bestykket for å forsvare Japan.

På den tiden hadde ikke Japan noe radarutstyr, -

- så Marinen brukte marinefly fra land til patruljer i området.

Men nettet hadde store huller. Yamamoto sendte ut flere båter, -

hovedsakelig rundt 150 grader østover.

Avstanden fra Japans fastland-

- er på rundt 800 nautiske mil, så de kan gi en advarsel i tide.

Fyr!

Japanske maskingeværkuler suser forbi og preller av fra tårnet.

De var utstyrt med maskingevær-

- og to eller tre synkeminer. Og radio, selvsagt.

Silversides forsto nok ikke skipets oppgave.

Burlingame har undervurdert fienden.

Da ble det alle mann på dekk.

Skytterne sto på, og besetningen under dekk rev ut ammunisjon-

og dannet en kjede for å frakte dem...

- ...helt opp til kanonen. - Fyr!

Øk!

Besetningens skudd treffer stadig bedre.

De skyter på tråleren, som brått begynner å brenne.

Men den flykter ikke. Den går rett mot Silversides.

Ebisu Maru fortsetter å skyte på ubåten.

Besetningen må søke dekning mens kulene suser forbi.

Fyr!

Én kule treffer en besetningsmanns hjelm.

Han sier at det er som å bli slått ned av ei slegge.

Men besetningen fortsetter å sende fram ammunisjon.

Da besetningsmann Mike Harbin-

- skal sende en granat videre, blir også han truffet.

Det tar et øyeblikk før Mike Harbin faller, -

- mens resten fortsetter å sende ammunisjonen.

Så stopper alle opp og innser at Mike Harbin er truffet.

Blodet renner ut på dekket rundt ham.

Sjokket får dem til å stoppe med det de gjør.

Worthington må vekke dem og tar fram pistolen sin.

De må fortsette kampen eller bli skutt.

Kom igjen nå! Lad den! Fortsett å skyte!

Fortsett!

Til slutt stopper skytingen fra den brennende vaktbåten.

Burlingame stopper angrepet og venter at tråleren skal synke.

En mann er drept i den første kampen på deres første patrulje.

Det hjemsøkte Burlingame.

Ebisu Maru var ikke verdt en torpedo, men kostet mye mer.

I hele 1942 gjør japanerne alt for å sikre taket på Stillehavet.

Japan ville gjøre krigen kort.

Australia var en av de store hindringene for Japans innsats.

Det ligger så nær Sørkinahavet.

Australia har et enormt potensial som baseleir-

for motangrepet mot Japan.

Japans neste skritt er å isolere Australia.

Den japanske marinen bygde flybaser-

- på den sørlige delen av Salomonøyene, på Guadalcanal.

Det var det beste stedet for å kontrollere området fra lufta.

7. august, for å hindre Japans ekspansjon, -

- ble 6000 marineinfanterister fra USA landsatt på Guadalcanal.

Guadalcanal var USAs første offensiv i Stillehavet.

Selve øya er ikke et sted man ønsker å dra til.

Men det var mulig å komme videre derfra.

Man kjemper for noe hvis det er viktig.

Det knekker en stor del av Japans marine.

De påførte oss alvorlige tap.

I november er tallene blitt høye.

Japanerne har landsatt mer enn 30 000 mann.

Mange av dem faller snart.

De prøver å beholde kontrollen i en brutal stillingskrig.

Forsterkninger blir avgjørende.

Den 17. desember 1942-

- drar USS Silversides ut fra USAs ubåtbase i Brisbane i Australia.

De skal på sin 4. krigspatrulje i området sør for øya Truk.

Orlogskaptein Burlingames ubåt må hindre-

- forsyninger og forsterkninger i å nå Guadalcanal fra Japan.

Besetningen hadde vært der i åtte måneder.

De var ikke nybegynnere lenger, men herdede veteraner.

De hadde overlevd synkeminer og flybomber.

De hadde mistet en skipskamerat. De var tett sammensveiset.

På den femte dagen av oppdraget går de forbi Japans befestning-

Rabaul i New Britain.

Yamamoto ville bryte kontakten-

mellom Australia og USA-

- for å garantere sikkerheten på Sørkinahavet.

Så helt i begynnelsen av krigen-

- sendte Yamamoto hangarskip for å ta Rabaul.

Silversides drar dypere inn i fiendens territorium.

Sanitetsmannen Tom Moore på 22 år har vært våken fra kl. 04.

Flere i besetningen hadde vært kvalme siden de forlot Brisbane.

En sanitetsmanns oppgaver har ikke forandret seg siden da.

På den tiden ga de førstehjelp, -

- de sydde sammen sår, behandlet forkjølelser-

og mindre sykdommer.

Men én pasient er annerledes.

Ledende menig George Platter på 18 år-

klager på skarpe smerter i buken.

Moore har gitt ordre om hvile, -

- men Platters tilstand ble verre etter noen timer. Smertene økte.

Sanitetsmannen begynner å bli urolig.

Moore tror han vet hva det er: blindtarmbetennelse.

Det er alvorlig i en verden uten antibiotika.

En ubehandlet blindtarmbetennelse-

- blir til en akutt tilstand, og blindtarmen kan sprekke.

Det var i praksis en dødsdom.

Moore tror at Platter må opereres.

Han ber Burlingame om å tilkalle en flygende båt, et slags sjøfly, -

- som kan føre Platter til en operasjon i Australia.

Burlingame må avgjøre om han skal avsløre ubåten og besetningen-

- for å evakuere ham, eller om han vil risikere marinemannens liv.

Men han vet at selv det å be om evakuering-

- kan avsløre ubåtens posisjon for japanerne.

Burlingame avslår anmodningen.

Kl. 21 er Platters tilstand kritisk.

Sanitetsmann Tom Moore tror at Platter kommer til å dø.

Moore og Burlingame diskuterer det utenkelige.

Skal George Platter overleve, må han opereres-

- om bord på ubåten, uten kirurg. Det er veldig risikabelt.

Det var et komplisert inngrep, selv for en erfaren kirurg, -

fordi de ikke hadde antibiotika.

Pasienten kunne dø selv om en kirurg opererte.

Moore hadde aldri operert noen.

En operasjon ville stride mot både yrkesregler og Marinens ordrer.

- Gjør det du må. - Ja, sir.

Moore risikerte å havne for krigsretten for det.

Men Platter kunne dø uten operasjon, -

- så Moore måtte tenke over alternativene og ta en beslutning.

Desember 1942.

Et besetningsmedlem om bord på USAs ubåt Silversides-

- kan kanskje ikke overleve uten evakuering.

Uten en kirurg om bord risikerer sanitetsmannen krigsrett-

hvis han utfører operasjonen.

Trass i riskene velger Tom Moore å utføre operasjonen.

De gjør ubåten klar til å bli en operasjonssal.

På en ubåt på den tiden var det svært lite som var sterilt.

Mennene pustet inn dieseldamp, -

- vannet var dårlig og det var trangt og innestengt.

Burlingame gir ordre om dykking rundt åtte mil fra Rabaul, -

en viktig, japansk marinebase.

De går ned under vann og legger seg på 30 meters dyp.

Ubåten er sårbar for fiendtlige skip og patruljefly.

Det er nervepirrende på en patrulje, -

- for ikke å snakke om på en flytende operasjonssal.

Ubåtsjefen, orlogskaptein Creed Burlingame, -

støtter Tom Moore så godt han kan.

Han sier til Moore at de skal gå ned til 30 meters dyp-

- så ikke ubåten skal gynge mens Moore opererer.

Moore skal operere med hjelp fra en radiooperatør, en signalmann, -

- en skytter og nestkommanderende Roy Davenport.

De klemmer seg inn i befalsmessa.

Et smalt matbord, som er skrudd fast i golvet, -

fungerer som operasjonsbord.

De instrumentene Moore hadde på ubåten, -

var skalpellblader og skalpell.

Han har tråd til å sy og gassbind som kan suge opp blod.

Han har ikke operasjonstenger, -

- men maskinsjefens assistent har bøyd til noen skjeer.

Han har verktøyet han trenger, og han har Prokain, -

som han skal bruke som bedøvelsesmiddel.

Moore måler opp 150 milligram Prokain.

Han vet hvordan man utfører en spinalanestesi.

En av de andre hjelper ham med å rulle pasienten over på siden.

De finner stedet der kanylen skal inn.

Han setter inn kanylen og trekker ut litt væske-

- for å kontrollere at han ikke er i et blodkar.

Pasienten kan nemlig dø av en sprøyte Prokain i et blodkar.

Væsken er klar. Han blander Prokain med væsken i sprøyta-

- og sprøyter det inn igjen. Etter et minutt-

- er pasienten bevisstløs, og operasjonen kan begynne.

Skalpell.

Moore beregner at bedøvelsen vil vare i 60-90 minutter.