Hell Below

Januar 1942. En overivrig ubåtkaptein stiger opp for å gi mannskapet-

- en makeløs utsikt til Manhattan. De inngår i en hemmelig nazioperasjon.

Han kommanderer en av fem ubåter som skal bringe krigen til USA.

De har fiender i Stillehavet og Atlanterhavet, -

- og krigen begynte for en knapp måned siden.

Hvor store skader kan ubåtene volde før USA kan tukte dem?

I 2. verdenskrig lot undervannsvåpen krigere slåss under bølgene.

Deres listige, sterke og seige fiender slår tilbake.

Det er revolusjonerende, men tidvis primitivt.

Det er et desperat forsøk på å få krigen over på en ny kurs.

Historiene deres er legendariske.

HITLERS REVANSJE

I januar i 1942. Ved kysten ved Long Island, New York.

En britisk oljetanker gir damp for å slutte seg til en konvoi til England.

De forventer ingen farer trygge inne i USAs farvann.

Nazistenes ubåtkaptein Reinhard Hardegen-

kan ikke tro hvor heldig han er.

Tankeren har nesten kjørt på hans tyske ubåt.

Hardegen lar ikke en enkel mulighet gå fra seg. Han posisjonerer ubåten.

Klokken 03.41 fyrer han av en enslig torpedo.

Under et minutt senere lyser eksplosjonen opp nattehimmelen.

U-123 har torpedert 65 000 oljefat, bare 140 kilometer fra Manhattan.

Og USAs forsvar svarer ikke.

Det er åpningsangrepet i Operasjon Paukeslag.

For USA er det altfor nært.

En måned tidligere overrasker Japans angrep på Pearl Harbor amerikanerne.

Den tyske ubåtkommandøren Karl Dönitz-

- trygler Der Führer om å få gjøre det samme.

Dönitz vil knuse amerikanerne. Og Hitler ønsker at han gjør det.

Men Hitlers hovedfokus er på bakkekrigen, og å slå Sovjet.

Han innser ikke hvor effektive ubåter er-

for å kvele de alliertes krigføring.

Hitler gir Dönitz begrensede ressurser til den vågale planen.

Dönitz vil sjokkere USA med en rekke ubåtangrep ved kysten.

De skal angripe handelsskip som frakter gods langs østkysten.

De viktige lasteskipene, særlig oljen, -

- går opp og ned langs kysten til samlingspunkter for konvoiene.

Her er man sårbar.

Dönitz håndplukker en gruppe ubåtkommandører til jobben.

Reinhard Hardegen er en av dem.

Han er en ambisiøs offiser som blir tatt ut av krigen.

Dårlig helse etter en flyulykke før krigen begrenset karrieren hans.

Han tjenestegjorde for luftforsvaret.

Hardegen visste at for å bli en helt, -

- måtte han prestere godt. Så han måtte være aggressiv og ta sjanser.

Han får ikke mange patruljer som kan sikre ham en arv.

En uke før jul begynner ubåter å snike seg ut fra Lorient, -

- på kysten av okkuperte Frankrike. Patruljene varer i 70 eller 80 dager.

Rent vann blir bare drukket.

Mannskapet får ikke barbere seg, dusje eller vaske klær.

Lett bedervelig mat holder bare i en uke i den klamme ubåten.

Etter det spiser mannskapet hermetikkmat og annen preservert mat.

De enkle forholdene tærer på Hardegen.

Mageskaden fra flyulykken har aldri kommet seg helt.

Han hadde mageproblemer.

Han fikk ingen spesialdiett på ubåten for kjøkkenet er så enkelt.

En blødende mage gjør at det er lite mat på ubåten han kan spise.

Hardegen har kroniske smerter og er underernært, men fokuserer på jobben.

En større ubåt, en Typ IX, gjør at de kan prøve seg på en vågal operasjon.

Den er 75 meter lang, nesten ti meter lenger enn Typ VII.

Større drivstoffkapasitet gjør at de kan reise i 1900 mil.

Typ IX er middelet man bruker på lange offensiver.

De kan krysse Atlanterhavet og operere en stund i området deres.

Mannskapet på U-123 tilbringer julen 1941 til havs.

Hardegen har juletrær som mennene pynter i alle avdelinger.

Brev og pakker hjemmefra blir delt ut.

Mannskapet kan glemme krigen i noen timer med mat og musikk.

27. desember, fire dager ute i reisen, krysser de 20 grader vest.

U-123 har nå aktiv kamptjeneste. Mannskapet får lønnsforhøyelse.

Hardegen kan åpne de hemmelige ordrene.

De vet at de er på vei mot USAs vestkyst.

Men selv kapteinen er usikker på nøyaktig hvor.

Hardegen avslører detaljene om oppdraget.

De skal finne og ødelegge handelsskip rundt New York.

De fire andre ubåtene har lignende ordrer for andre deler av kysten.

Admiral Dönitz kaller kampanjen "Paukenschlag", Operasjon Paukeslag.

Men Hardegen har et problem. Det grunne vannet er fullt av farer.

Ubåthovedkvarteret har ikke gode kart.

Tyskerne var ikke forberedt.

De har bare et kart over New York, et kart over kysten og en håndbok.

For å navigere trygt-

- mens han jakter på og senker skip, må Hardegen bruke alle sine evner.

Den 560 mil lange turen fører ubåten gjennom fæle vinterstormer.

Vinden blåser i over 30 m/s.

I Nord-Amerika stormer det. Det er ikke et sted man vil være.

Et lavtrykk skaper krapp sjø.

Ni meter høye bølger slår mot kommandotårnet.

For å opprettholde toppfarten kjører Hardegen U-123 i havflaten.

Under vann er toppfarten bare åtte knop i korte perioder.

I havflaten kan de seile dobbelt så raskt, nesten 35 km/t.

Utkikksmannskapet jobber firetimers skift.

De leter konstant etter trusler og mål.

Verden er sliten etter enda et år med krig.

Fem naziubåter seiler mot operasjonsområder-

- fra St Lawrence-bukta i Canada til Hatteras i Nord-Carolina.

Ubåtkommandørene er veldig entusiastiske.

De ble frustrerte på høsten i 1941.

De angrep konvoier, -

men fikk ikke senke amerikanske skip.

Nå for de igjen for den uerklærte krigen-

før Pearl Harbor.

U-123 blir blåst ut av kurs av uværet, og når kysten tidlig.

Kapteinløytnant Reinhard Hardegen og mannskapet har holdt konstant vakt.

De oppdager og forfølger et mål 180 kilometer utenfor kysten.

Det kan være et handelsskip eller en alliert jager.

Hardegen vil ta en nærmere titt.

Et britisk dampskip på rundt 10 000 tonn. Trolig fullt av alliert gods.

Det er et lukrativt mål.

Men to dager før det hemmelige oppdraget røper han posisjonen deres.

Hardegen er fortsatt fristet.

Ubåtkommandører er aggressive.

Hardegen kunne ikke motstå et alliert handelsskip.

Hardegen fyrer av den første torpedoen.

Det gir et brennende lys på nattehimmelen.

Radiooperatører om bord U-123 fanger opp skipets nødoverføring.

S-O-S, så S-S-S. Koden som brukes når man blir angrepet av ubåter.

Hardegen må stilne offeret for å berge oppdraget.

He posisjonerer U-123 for å fyre av en ny torpedo.

Mannskapet sikter på broen for å forhindre nye nødsignaler.

Noen sekunder senere lyser en ny eksplosjon opp nattehimmelen.

Passasjerer og mannskap på Cyclops driver i 20 timer.

Bare to ble drept av det første angrepet.

86 blir drept av det kalde vannet i Nord-Atlanterhavet.

U-123 har uoffisielt startet Operasjon Paukeslag.

Stormfullt hav og angrepet har forsinket Hardegen og mannskapet.

Nå må de skynde seg for å nå det egentlige målet, New York.

Hardegen forventer trøbbel.

Nå vet de allierte at en naziubåt er her.

Han forventer tungt forsvar ved kysten.

Men det viser seg at ubåtaksjonen ikke var noen overraskelse.

Kontreadmiralen Adolphus Andrews-

- har oppgaven med å forsvare USAs østkyst.

Han er kommandøren som har hovedansvaret for kystkonvoier.

Men i starten av 1942 har han ingenting. Det finnes ikke.

USA har bare deltatt i krigen i noen få uker, og det er ikke selvvalgt.

De hadde så vidt begynt å mobilisere mannskap og maskiner.

Angrepet bekrefter Andrews' frykt, -

- som er basert på etterretning fra allierte kodeknekkere.

Når naziubåter forlater havnen, -

- utnytter britene en svakhet i Karl Dönitz' ubåtoperasjoner.

Man trenger mye kommunikasjon mellom ubåter og hovedkvarterene.

Radiooverføringen kan bli fanget opp av allierte styrker.

De allierte lager et stort egenpeilingssystem-

med stasjoner over hele verden.

Hvis du sender med radioen, kan folk verden rundt finne ut hvor du er.

Slik kan de alliertes etterretning si hvor de tyske ubåtene er-

og fange opp beskjedene.

Britene har god peiling på hvor tyskerne er-

- fordi ubåtene er så opptatt av radiooverføringer.

Det er som å si: "Her er jeg. Senk meg."

Det er en gedigen svakhet.

Kontreadmiral Andrews ber om ressurser til å forsvare østkysten.

Han vet at det kommer flere ubåter.

Men hans overordnede, admiral Ernest King, har enda større problemer.

I januar 1942 var admiral King sjefen for USAs flåte.

Den amerikanske flåten bygger skip. De er ikke klare.

Han kjemper mot ubåter i forbindelse med britene.

Store styrker er allerede opptatt med den jobben.

Han kan ikke avskrive Stillehavet. Og på grunn av de store følgene-

koster alt han gjør der store ressurser.

King står overfor et umulig valg.

De må forsvare seg mot ubåtene med begrensede ressurser.

En skyfri himmel gjør at Hardegen finner ut nøyaktig hvor han er.

Han setter kurset mot New York. Han ligger etter skjemaet.

Fire andre ubåter ble også forsinket av uvær.

U-130 starter offisielt Operasjon Paukeslag-

- ved å senke to små lastebåter 13. Januar nær kysten av Newfoundland.

Hardegen seiler U-123 mot det angitte området.

De enkle kartene gjør ham usikker på kysten.

Men han får også hjelp av Montauk Point fyrtårn.

Amerikanerne har ikke slått av navigasjonslysene.

Alt var opplyst. De levde som i fredstiden.

Amerikanerne hadde radionavigasjonen på. Han kunne ta den i bruk.

Sent på kvelden ved Montauk Point får mannskapet øye på et lys.

Et stort skip nærmer seg. Det kan være en trussel.

Vannet er ikke så dypt. Det var veldig farlig.

Uten presise kart vet han ikke hvor dypt vannet er.

Hardegen kan ikke dykke for å unnslippe.

Han identifiserer skipet, som reiser med alle lysene på.

Det er en oljetanker. Det er dette han har kommet hit for.

Hardegens vakt speider etter et eskortefartøy, men skipet er alene.

Fyr av torpedo.

Han gir mannskapet ordre om å avfyre to torpedoer mot tankeren.

Men angrepet skuffer.

Torpedoene eksploderte ikke.

Mange av torpedoene om bord U-123 er G7e-modeller, -

- den mest sofistikerte elektriske torpedoen nazistene har.

De er sju meter lange og utrustet med 270 kilo sprengstoff.

En elektromagnetisk mekanisme hindret at torpedoen eksploderer under båten.

Hvis torpedoen skytes ut for lavt, -

- er ikke skipets magnetfelt kraftig nok til at torpedoen går av.

Hardegen sikter høyere med de påfølgende skuddene.

Han torpederer den, og det var en oljetanker. Eksplosjonen var stor.

Men det tar fem torpedoer å senke skipet.

Tankeren går i stykker. 12 200 tonn olje brenner.

Mannskapet sender ut en nødmelding.

Når tankeren eksploderer, tror de at de har gått på en mine.

Man forventer at en ubåt sniker seg inn, legger ut miner og stikker.

Ikke at de kommer opp til havflaten.

Hardegen rømmer, -