Damsel

Det fins mange historier om ridderlighet

der den heltemodige ridderen redder jomfruen i nød.

Dette er ikke en slik.

Der er den.

Dann formasjon!

La oss drepe udyret.

For ærens skyld!

Vær på vakt.

Dann linje!

Vent!

ÅRHUNDRER SENERE…

…I ET FJERNT LAND

Den siste jeg fant.

Tok du med veggteppene til byen, som far ba om?

I morges.

Vi bør ta med pelsene og draperiene også.

Ikke draperiene!

Du hater mønsteret på rommet ditt uansett.

De har et formål.

Floria, folket vårt fryser.

Og sulter.

Hvem kommer så langt nord?

Elodie, hvorfor drar de?

De har ingenting her, Floria.

Jeg har ikke nok. Vær så snill, jeg er sulten.

Still dere i matkø!

Stå på én side.

Jeg sulter.

Greit.

Ligg unna! Den er min!

-Gi meg maten min. -Ligg unna, gamle mann!

Du har fått nok!

Del dette med søsteren din. Kom igjen.

-Så du hvem det var? -En fremmed, frøken.

De kan ta all den maten de kan bære.

-Jeg ordner det. -Kom igjen.

-Kom igjen. -Ja.

-Hold køen. -Få den.

Jeg vil møte henne.

Far?

Du må være Elodie.

Ja.

Hun er bra nok.

Ta en avgjørelse.

Takk, Deres Hellighet.

Følg meg.

Far, hva skjer?

Hvem er det?

Stemor?

Hva er det?

Fra dronningen av Aurea.

Et frieri.

Du verden.

-Datteren min er giftet bort. -Får jeg?

Han er prins.

Prins?

Jeg vet at du alltid har villet reise, som moren din.

Dra. Se verden.

Denne mannen har en flåte av skip, vogner fulle av gull.

Det er ingen grunn til å gifte seg.

Vi trenger dette.

Lagrene våre er tomme.

Vi klarer oss ikke til tøperioden.

Folket ditt trenger deg.

Du.

Det er dette vi er.

Gå til babord side.

Babord side.

Elodie, hva er i veien?

Ingenting.

Det er naturlig å være nervøs

for å møte din nye ektemann og familien hans.

De er fremmede.

Jeg hadde aldri hørt om kongeriket Aurea før far kom med dette.

Pass dere for linene.

Er dere gale? Hva gjør dere to der oppe?

Kom hit.

Kom.

Er det slik du vil at prinsen skal møte deg?

Redd, iskald.

Nesen dryppende og våt.

Hva har jeg sagt på hele reisen?

Førsteinntrykket betyr alt.

Løft opp.

Se på det.

Jeg har gode nyheter, jenter.

Kapteinen sier at vi nærmer oss Aureas kyst.

Vi er framme når som helst.

Far.

Hva i all verden?

Den ser nesten ut som en…

En drage.

Det går bra.

Milde himmel.

Det er praktfullt.

Mine herrer, mine damer,

velkommen til kongeriket Aurea.

Kongefamilien er til bønn,

men det er sendt bud om deres ankomst.

Rommene deres er klare.

Vennligst følg meg.

Er dette en drøm?

Kan jeg i så fall flytte inn og aldri våkne?

Vil du at disse folkene skal tro at vi hører til her,

ikke virk så lett å imponere.

Hva tror du, Ellie?

At min definisjon av rikdom har vært for snever.

Jeg håper du vil like dette, frøken.

Et badekar er fylt,

og kveldsmaten er båret fram.

Ved daggry kommer jeg og tar deg med

for å møte Hans Kongelige Høyhet.

Henry, prins av Aurea.

Floria, ikke rør alt.

Er det noe galt?

Jeg håper han er snill.

-Og belest. -Ja.

Kjekk.

Vi lar Elodie være alene.

Hun trenger tid til å finne seg til rette, som oss alle.

Ja visst.

Kom.

Frøken.

Alle venter.

Ellie?

Jeg får ikke sove.

Utrolig at du skal bo her fra nå av.

Vi begge.

Jeg tenker at om mor levde,

kunne jeg snakke med henne om alt dette.

Kanskje du kan snakke med stemor.

Hun mener det godt, selv om hun er litt…

Slitsom?

Det går bra får du se.

Du er Elodie. Du klarer alt.

Hva er din største styrke?

Jeg sier alltid sannheten.

Noen vil kalle det en svakhet.

Kjenner du hjertet ditt?

Jeg tror det.

Og hva sier det deg nå?

Det banker for høyt til at jeg hører noe særlig.

Reis deg, Elodie.

Jeg er Henry.

Det gleder meg å endelig møte deg, frøken.

Som oss alle.

Sønnen min underdriver gleden vår.

Og om jeg kan få si det,

har faren din underdrevet skjønnheten din.

Faren min har aldri underdrevet noe særlig, Deres Majestet.

Hun er vittig.

Om du ønsker det eller ikke, Deres Majestet.

Og du må være Floria.

Selv i et ugjestmildt klima kan en vakker blomst vokse.

Jeg elsker slottet deres.

Jeg elsker det virkelig.

Veldig…

Deres Majestet.

Føl deg som hjemme, barn.

Vi eldre har småsaker som bryllup å tenke på.

Ja…

I brevene dine nevnte du spesielle saker

du ønsker å diskutere ansikt til ansikt.

-Vi kan snakke tosammen. -Ja.

Det er ingenting å kjede de unge med.

De har en langt viktigere oppgave.

De må bli kjent med hverandre.

Har du noen spørsmål til meg?

Om hva?

Bare velg.

Hva syns du om meg?

Unnskyld?

Du virker i beste fall uinteressert, som er din rett,

men jeg vil vite om han jeg må gifte meg med,

liker meg eller ikke.

Unnskyld om jeg fornærmet deg. Jeg mente det ikke.

Men jeg visste ikke at du ble tvunget til noe.

Landet jeg kommer fra, er som moren din forklarte.

Ugjestmildt og goldt.

Denne foreningen vil redde oss.

Jeg har forsonet meg med det.

Min lykke er en liten pris å betale for mitt folks framtid.

Er det noe galt?

Det er bare…

I brevet du sendte før du kom, virket du annerledes.

På hvilken måte?

Langt mer…

…blomstrende.

Kanskje fordi stemoren min dikterte det meste av det,

og søsteren min sin idé var hjertet…

Hjertet.

Jeg trodde det var et provinsielt emblem.

Tegnet du virkelig dette?

Det er en labyrint, ikke sant?

"Håper du blir kjent med hjertet mitt."

Så kløktig.

Jeg laget slike til Floria da hun var liten.

-Kan jeg stille et spørsmål til? -Ja visst.

Følger de deg alltid så tett?

Nå gir de meg armslag.