Fathom

VI MÅ HOLDE BEISTENE I SJAKK OG PÅ SIN PLASS.

VI STILLER DEM SJELDENT SPØRSMÅL,

I TILFELLE DE SVARER OG SKREMMER OSS VED Å KNUSE VÅR TRO.

"Jeg prøver å starte en samtale."

Det er den mest grunnleggende måten å si det på.

Jeg skal putte en høyttaler i havet og snakke til en hval,

og håpe at den svarer.

Hvis arbeidet er vellykket,

vil det være det første eksperimentet

hvor vi aktivt har tatt del i en dialog med en knølhval.

MENS MICHELLE PRØVER Å FÅ KONTAKT MED KNØLHVALENE,

ANALYSERER EN ANNEN FORSKER HVOR LANGT FORBINDELSENE DERES STREKKER SEG

OVER TID OG ROM.

SKOTTLAND

Folk har studert knølhvalens sang i 40-50 år.

Men likevel er det ingen som egentlig vet hvorfor de synger.

Fugler har sang.

Og andre hvaler har sang.

Men knølhvalens sang er enda mer omfattende.

De har rytme.

Regulert pusting.

Rim og repetisjon.

Flere timer med mønstre i mønstre.

Med ingen klar begynnelse eller slutt.

Jeg tror knølhvalens sang er komplisert kommunikasjon

på en skala som ikke kan sammenlignes med noe vi vet om.

Bortsett fra oss.

Stefaren min var klassisk pianist.

Da han skulle lære meg å spille piano,

ba han meg om å spille én tone, og lukke øynene og lytte…

…til lyden forsvant.

Han ville at jeg skulle forstå lyden ved å oppleve den.

Dette er mye lettere på land.

Så stiller du stoppeklokken.

BIOAKUSTIKK UTVIKLINGS- OG FREMSTILLINGSVERKSTED

Så det systemet kommuniserer med boksen?

Det tok ti år å legge grunnlaget

før vi kunne begynne å lage filene som vi skal spille av for hvalene.

-Bra. Den er i gang. -Flott.

Å ja.

-Den funker? -Ja. Veldig bra.

-Flott. Bra. -Ok.

-Er den på? -Den er på.

Ja.

Ja, det er den jeg sliter med.

Der har vi det. Dette er… Det er ropet. Det er dette ropet vi skal spille av…

Ett av ropene.

Ja, vi må justere det litt.

Ja. Jeg mener, vi kan skru ned volumet.

Kanskje…

Det er noe som skraper. Du må kanskje justere det.

-Det er fra opptaket. -Å, ok.

Ja, lyden er fra opptaket.

Disse opptakene har ikke blitt filtrert eller justert i det hele tatt.

Det er bra.

-Det er noe litt galt her. -Noe er litt galt.

Jeg prøver å lure hvalen.

Jeg bør være åpen om det.

Jeg prøver å overbevise knølhvalen

om at det er en annen hval i vannet som vokaliserer.

Vi drev med idémyldring, og vi kan ha snublet over…

BIOAKUSTIKKLAB

Tidligere eksperimenter med avspilling lagde fæle lyder ved et uhell.

Det er sånn det funker. Halve verset er den ekte sangen.

Forrige gang de spilte av lyden, hørtes det ut som en knølhval på helium.

Og dette er den rekonstruerte.

Og så lurte de på hvorfor ingen svarte.

-Man fjerner alt. -Ja, alt bråket forsvinner.

Og her er bølgeformen.

Blått er inndataen, og rødt er det vi hører på nå.

-Rødt er det vi hører nå. -Ja.

Og dere jobber bare med signalet, og har ingen problemer med spektrogrammet?

Alle klikkelydene og alt det der blir fjernet.

Det er en flott idé.

Det eneste problemet er at de fleste knølhvalropene ikke er tonale.

Ropene er amplitudemodulerte.

Og de er korte. Så mange av dem er på en måte…

…sånne rop som ikke er harmoniske eller tonale.

Det er utrolig.

Du gjør det veldig bra.

Nok en gang tror jeg det må handle om klarhet.

-Vi bør prøve det. -Ja.

Hvis du hørte på alle hvalene rundt om i verden samtidig,

ville de fleste lydene vært rop.

Noen ganger dukker de opp i serier som endrer rekkefølge.

Noen ganger dukker de opp én etter én.

DRÅPEROP

Men de er korte.

BOBLEROP

Og vi forstår veldig lite om dem.

KNURREROP

Men av alle knølhvalens rop…

TIPIROP

…tror jeg ett rop er det viktigste:

"Tutet".

Vi tror at alle knølhvalene lager dette ropet.

Dette er et dyr som kan lage et uendelig antall rop.

Hvorfor er dette ropet unikt? Hvorfor er dette ropet spesielt?

Og den beste måten å begynne å finne ut av det,

er ved å spille av ropet til en hval, og se hvordan den reagerer.

Dette er spørsmålet jeg har forberedt meg på.

Det er dette jeg kjempet for da jeg var 25 år og begynte med dette.

Og det var dette jeg ga alt for da jeg begynte på doktorgraden.

Og jeg må sørge for at vitenskapen er feilfri.

Dette er begynnelsen på hvordan vi forstår hvordan knølhvaler oppfatter verden.

Og hvordan knølhvaler oppfatter hverandre gjennom lyd.

MICHELLE SKAL REISE TIL ALASKA

FOR Å TESTE OM KNØLHVALENE BRUKER TUTET FOR Å FÅ KONTAKT MED HVERANDRE.

Moren min elsket havet.

Hun ønsket alltid å bli oseanograf,

men kvinner fikk ikke lov til å bli med ut på båtene.

Så hun ble geograf i stedet.

Hun sluttet aldri å elske havet, og hun har definitivt

overført det til meg.

FORSKNINGSENHET FOR SJØPATTEDYR

Nettopp. Det er viktig.

Å legge merke til ting som er underlig og annerledes er det beste du kan gjøre.

For da vil det fange oppmerksomheten din.

Hvis vi legger merke til forskjeller mellom individene,

så skriv det ned.

Forskere hadde alltid trodd at sangene bare ble brukt til paring.

Vi har et fint mønster.

Så en fiolin, et bjeff, og jeg er ganske sikker på at det vil være et tut.

Så dette er tre perfekte eksemp…

Men da jeg hørte på et tiår med opptak fra Sør-Stillehavet,

så jeg at de samme sangene dukket opp

blant bestander som var flere titalls mil unna hverandre.

Men det er viktig at vi ser denne strukturen.

Vi har et høyt pip, og så lavere frekvens,

og så et høyt pip, og så lavere frekvens.

Så hvis du tenker på det som noe strukturelt…

Jeg har innsett at sang må brukes til mye mer enn bare paring.

Små endringer innføres i sangen.

Alle sangerne lærer seg forandringene, og så utvikler sangen seg.

Den går videre.

Sangene blir så delt videre til fjerne bestander.

Og når dette gjentar seg,

danner den formen av hvordan tusenvis av hvaler kollektivt høres ut.

Alt dette er et kulturfenomen.

Så fra Australia sprer den seg først til Ny-Caledonia, 130 mil unna.

Alle lærer seg sangen innen et par måneder,

og det er latterlig at dyr kan lære seg denne lange, kompliserte sangen så fort.

Sangene deles hver gang fra vest til øst,

og knytter hvalene rundt om i havet til kulturen.

Jeg prøver å lage et kart over hvor sangene blir delt i Sør-Stillehavet.

For å finne kantene.

For å finne ut hvor denne knølhvalkulturen ender.

ELLEN FORBEREDER SEG PÅ Å DRA TIL FRANSK POLYNESIA

FOR Å SE OM HVALENE DER OGSÅ SYNGER SANGENE HUN HAR FULGT.

ELLENS EKTEMANN

-Nok? Ikke tale om. -Jeg tror det er nok. Stapp det oppi.

Kom, Zin. Hva er dette?

Her oppe.

Hva syns du, Zin?

Virker det greit?

Feltarbeid er alltid en utfordring, siden du er borte fra folk du bryr deg om.

Men jeg tenkte…

Noen ganger har jeg greid å få Matt til å bli med meg til feltområdet.

Vi oppdaget at han blir sjøsyk på båter, så det funket ikke så bra.

Du må skru av komfyren.

-Jeg vet det! -Ser du røyken?

Åpnet du… Ja.

Første steg er at Ellen får røykvarsleren til å pipe.

-Går det bra? -Ja.

Takk, kompis.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Ok.

-Deleger, Ellen. -Unnskyld?

Deleger. Deleger ting til meg.

Ok.

Kan du hente alle de tørre klærne som henger på tørkesnoren?

Ja, det kan jeg.

Vi kommer til å kunne kommunisere helt minimalt fremover,

og det suger.

Og det er veldig tungt. Det er nok mye tyngre for deg,

siden jeg hele tiden er omringet av folk, av teamet.

Og du har noe å gjøre.

Du kan ikke hvile mens du driver med feltarbeid.

Når du er veldig interessert i noe, og du brenner veldig for det,

så vil du åpenbart gjøre det.

Jeg elsker å være i felten.

Det gjør meg kjempeglad, og jeg elsker det virkelig.

Og jeg vil ikke slutte å gjøre det,

men det er tungt å dra sin vei.

Det er best å prøve å la være å tenke på det.

Ok.

Kom hit.

Sånn, ja.

I DE TO FØRSTE UKENE AV FELTARBEIDET

SKAL MICHELLE FÅ HJELP AV EN ANNEN FORSKER OG EN STUDENT.

Fire hydrofoner. Sjekk. Fjernkontroll. Sjekk.

Fire tørrsekker med halsbånd og GPS-enheter. Sjekk.

Sporer, sjekk. Liten, svart tørrsekk med båt-GPS-enhet, sjekk.

iPad, sjekk. Grønt håndkle er i ryggsekken.

Goal Zero-batteri med ladeledninger

og et Goal Zero-solpanel er begge i ryggsekken.

-Svart Pelican. -Sjekk.

Med kamera… Jeg sjekket i morges.

Kamera, kikkert, et ekstra kamerabatteri og AA-batterier er oppi der.

Flott. Stor, gul tørrsekk, regnjakker, snacks.

FORSKNINGSASSISTENT