The Duke

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

Kan tiltalte reise seg?

Kempton Bunton, du er tiltalt for den 21. mars 1961

å ha stjålet fra galleriet

portrettet av hertugen av Wellington av kunstneren Francisco Goya

Erkjenner du straffskyld?

Ikke skyldig.

Og at du skapte ordensforstyrrelse

ved å frata folket muligheten til å se på portrettet.

Sier du deg skyldig eller ikke skyldig?

Det samme igjen, kjære. Ikke skyldig.

Mr. Cussen.

Takk, min herre.

6 MÅNEDER TIDLIGERE

SLUTT

I dette tempoet kommer du til å gi Shakespeare konkurranse.

Tenk om Jesus var født som kvinne.

- Hva heter den? - Susan Krists eventyr.

Ikke min greie, da.

Man vet aldri.

Rekommandert brev?

God idé.

Det blir to shilling, Mr. Bunton.

Kom igjen, Mr. Singh. Vi vet at du er der.

Han er her.

- Harry? Kom igjen. - Greit.

Vi kommer tilbake.

- Han er her. - Ja.

Han lager mat.

En kopp te, så...

Evening Chronicle. Hva gjelder det?

Er Barry Spence der, vennen?

- Setter deg over. - Takk.

Dorothy?

Jeg er her inne.

Vil du være søt og vaske hodene for meg?

Selvfølgelig. Skal jeg gjøre ferdig peisen først?

Opp til deg. Jeg skal spille i ettermiddag.

Travelt opptatt.

Dorothy, da jeg passerte Fenwicks her forleden,

så jeg at de hadde et skilt.

Butikkmann.

I tilfelle mannen din...

Jeg bare nevner det.

- Mr. Bunton. - Gardinen rørte på seg.

Pappa.

Postkontoret. På gaten.

Jeg vet det. Gi meg fem minutter.

- Mr. Bunton? - Tiden er inne, Jackie-gutt.

- Mr. Bunton? - Kan jeg hjelpe deg?

Vi skal inspisere TV-lisensen din.

Se på det.

- Hva? - Rev.

Stor gutt.

Hus med TV må ha lisens.

Radaren vår oppdaget et signal fra denne adressen

som kom fra et bilderør forrige uke.

- Vi har ingen av dem. - Det er en TV.

Å, vi har et av dem.

Og har dere lisens?

På hvilken måte?

Om dere har en

eller ikke har en.

En Mars om dagen hjelper deg å jobbe, hvile og leke.

Mine herrer, sett dere. Robin Hood etter reklamen.

- Får vi se lisensen din? - Trenger ikke det.

Vi ser bare på ITV, som betales av disse.

Det er en feil. Jeg går til postkontoret.

Dette er ingen feil. Det er en politisk handling.

Se, jeg får ikke inn BBC.

Til venstre, ITV.

Jeg har tatt bandkveilen...

- På an igjen. - Kona mi støtter meg alltid privat.

Det er fysisk umulig for fjernsynet

å motta signal fra British Broadcasting Corporation.

Det bestrider min plikt til å betale lisens.

Jeg har bare 16 shilling her.

- Jackie, hent lommeboken. - Ikke rør deg.

Det er en urettferdig skatt for vanlige folk.

Særlig gamlingene som ikke har råd.

TV, mine herrer, er den moderne kuren mot ensomhet.

- Vi er en bevegelse. - Ikke jeg.

Målet er å overtale regjeringen om at gamle folk burde få gratis TV.

Ingen står over loven.

Spesielt ikke et null som deg.

Du kan ikke snakke sånn til pappa i hans eget hus.

- Ellers? - Går det bra, Kempton?

- Vet ikke, Barry. Ikke tenk på det. - Dere lager problemer igjen.

- Hvem er du? - Evening Chronicle.

- Ifølge loven... - "Gratis TV til OAP"?

- Jeg liker det. - Jeg var fornøyd.

- Ikke mye rimer på TV. - Jeg vil ikke i avisen.

Han ringte meg.

Ifølge loven må alle som eier en TV betale lisens.

Men jeg har modifisert TV-en ved å fjerne BBC-spolen,

så jeg skylder ikke myndighetene noe.

Det er et argument som følger loven.

Stå i ro.

FENGSEL

- Takk. - Sånn, Bunton.

Beklager, pappa.

Hvor? Hjem?

Marian.

Beklager, kjære.

Grøt.

Tretten dager.

Brøt loven.

Gjorde moren din opprørt.

Igjen.

Hvorfor drar ikke mamma hit?

Jeg vet ikke. Det må du spørre henne om.

Da England møtte sitt Waterloo, stod én mann støtt.

Denne mannen, Arthur Wellesley, hertugen av Wellington.

Og i forrige uke, da dette historiske portrettet var i fare

for å forlate landet for alltid, stod vi støtt

og samlet inn 140 000 pund til å kjøpe det.

Var det verdt det?

Når jeg ser på det,

er det ikke så stort.

Sir Phillip?

Vel...

Det er et utmerket eksempel på Goyas siste verk.

Det er det virkelig.

Utmerket.

I nasjonalgalleriet i London avduket ministeren Goya...

Dette er mesterlig, kjære. Litt sennep?

Hadde du tjenere i fengsel?

Du vet jeg ikke liker å reise meg.

- Jeg henter den, pappa. - Nei.

Hertugen av Wellington legemliggjør vår egen nasjonale karakter.

- Mot. Besluttsomhet. - Ikke hertugen av Wellington.

Nekter å innrømme nederlag.

Desto bedre grunn...

Jeg solgte en av båtene mine.

Så du tok ikke kveldstimer?

Er du ikke glad på våre vegne?

Jeg ville blitt glad om du kvalifiserte deg.

Hva vil armadaen?

Bare den siste.

Til enhver pris, innenriksminister?

Vi prøver ikke å sette en pris på landets arv...

De må ikke det.

Det er skattebetalerne, du og jeg, som betaler for det maleriet.

Når begynte du å betale skatt?

Velkommen hjem, Kempton.

Vet du hva som foregår? Snobbene passer på sine egne.

Vi brukte våre hardt opptjente penger på et halvferdig portrett

av en spansk fyllik,

av en hertug som var en drittsekk og som stemte mot allmenn stemmerett.

Mot hva?

Stemmerett.

Han ville ikke at du skulle få bestemme hvordan dette landet ble styrt

da han var statsminister.

Tenk hva de kunne gjort med pengene.

Gitt ut tusenvis av gratis TV-lisenser

til krigsenker og pensjonister.

Kommer talene dine til å skaffe mat?

Du kan slutte med det. Jeg skal kjøre i morgen.

...har blitt tatt av britiske myndigheter

angående det felles markedet.

"Den som håper." Jeg vet ikke hva det er oversatt fra.

Antagelig esperanto.

Jeg betaler ikke for en samtale.

Jeg skal holde munn.

Han var faktisk polsk øyelege.

LL Zamenhot.

Drømmen hans var å forene menneskeheten med et universelt felles språk.

Fy faen.

- Hva gjør du? - Setter en hytte på den.

Båtbygging, hva?

Swan Hunter må være livredde.

Skal du leve av det? Flytte hjemmefra?

Jeg selger dem som arbeidsbåter.

- Hva gjør du hjemme? - Holder hodet lavt.

Er du i trøbbel?

Ikke i Newcastle.

Jeg har en jobb til deg.

- Jeg holder meg unna trøbbel. - Jeg fikser bilen.

- Du bare kjører og blir kvitt den. - Jeg sa nei.

- Du har gjort det før. - Og jeg angrer.

Tenk på det.

En forretningsmulighet.

Hvordan går det med gamlingene?

Han skriver, og mamma vasker verden ren.

Jævla Marian.

Ja, jævla Marian.

Hun pleier å sove søtt.

Ikke vær redd. Hun kjenner deg. Hun liker deg.

Dorothy, er det greit?

Beklager.

Jeg har alltid likt kjolen.

Det er taft. Jeg hater det. Det er så ukomfortabetlt.

Det er 19.30 for åtte, ikke 20.30 for ti.

Gordon Bennett. Takk, Dorothy.

Hva er det i kveld?

Golfklubbgalla.

Det er bare da damene slipper inn.

Spiller du ikke der?

Herregud, nei. Det ville bety slutten på sivilisasjonen.

Er mannen din ute?