True Blood

Fanken!

-Du vil møte skaperen din, Warlow! -Jeg er ikke Warlow.

Jeg er den jævla alvebestefaren din.

Hvordan vet jeg at du ikke bare later som om du er alvebestefaren min?

-Jeg har alltid våket over deg. -Bevis det.

Du brakk langfingeren i fjerde,-

-og du var sint fordi du ikke kunne vise fingeren til din venn Hoyt.

Du scoret en avgjørende touchdown mot Shreveport Bulldogs. Jeg var der.

Visst fanken. Det var en god kamp.

Og du hadde en del saftig porno under senga.

Ja. Greit.

Du kunne da sagt det før hvis du er slektningen min.

Jeg satte deg på prøve, og du strøk totalt.

Du burde vite at jeg avskyr prøver!

Jeg kom helt hit på jakt etter en Stackhouse.

Jeg finner deg ravende rundt på veiene, halvt fra vettet,-

-og du ser de døde foreldrene dine og babler åpent med en fremmed.

Hva om jeg hadde vært Warlow?

Hør her, bestefar. Når Warlow kommer, er jeg klar.

Warlow er tusenvis av år gammel.

Han er antakeligvis verdens eldste vampyr. Han er rask og slu.

-Kan jeg få den tilbake? -Vil du være med, må du skjerpe deg.

Jeg tviler sterkt på at du er klar for det som snart vil skje.

-Jeg klarer dette! -Vi får se på det.

Herregud! Jøss! Det svir!

Du kommer til å klare deg!

-Hva fanken har skjedd? -De skjøt Tara. Det gror ikke.

-Den jævla guvernøren... -Faen i helvete.

-Hva er det som har gjort dette? -Politiets nye våpen. Kula er inni.

-Hva gjør du? -Jeg tar den ut, Pam.

Hold henne fast.

-Hva faen var det? -En sølvkule som utstråler UV-lys.

-Gi meg glasset. -Vær forsiktig.

-Hvor har de fått tak i denne? -Hva mener du?

General Cavanaugh sa at myndighetene utviklet nye våpen.

-Den generalen jeg drepte. -Den døde generalen.

De gjorde det virkelig. Menneskene slår tilbake.

-Trodde du at de bare ville ta imot? -De har aldri tatt igjen før!

Vi hadde Tru Blood for å bevare freden!

Uten Tru Blood er det slutt for vampyrene.

-Jeg er ikke redd for mennesker. -Det har ikke jeg heller vært.

Men det var før jeg så Tara bli grillet som et jævla steikespidd!

Kanskje vi burde være redde. De er flere, og de er forbanna.

Nå har de jævla våpen, og de stjal alt jeg hadde!

Du og dine jævla myndighetskakser tok oss bak!

Jeg er så lei meg for at den lille baren din ble ranet og du er redd,-

-men Eric og jeg må finne ut hvordan vi skal drepe en vampyrgud!

Hvis menneskene vil ha krig, skal de få det.

Let i vampyrbibelen. Finn ut hva slags uhyre Bill er.

-Vi har alt lett igjennom... -Prøv igjen!

Hva skal du gjøre? Jævla svin.

Bill? Bill?

Jeg føler dem! Jeg føler smertene deres! Alle vampyrene!

Du må fokusere. Hvordan skal jeg hjelpe deg?

De slår henne med kjettinger! Hun slipper ikke unna!

-Det er en liten en. Han er fanget! -Hvem da?

Han blir brent.

-De sleper ham bak en bil! -Din drittsekk!

De ler!

-Hvor? -På en vei. Jeg kan ikke hjelpe dem!

Å nei. Nei, nei... Hva faen er det som skjer, Bill? Bill?

Kom tilbake, Bill. Du må våkne, Bill!

Bill?

Bill...Bill...

Takk, damer. Det holder.

-Hvor er jeg? -Vi er ingen steder.

-Hva skjer med meg? -Tror du at du får være Bill Compton?

-Jeg vet ikke hva jeg skal være. -Hør nøye etter. Vi har dårlig tid.

-Det har begynt. -Hva da?

Hendelser er satt i gang.

Sookie Stackhouse? Hvem tror du at du er?

Sist jeg sjekket, var du servitør på en kafé som heter Merlotte's.

Her står det at du har vakt!

Har du glemt at du da må servere folk i bytte for penger?

Beklager, Arlene. Jeg har hatt en vanskelig natt.

Vet du hva, frøken Bakrus? Det er ikke mitt fordømte problem!

Blåbærpannekake og Sams kraftrøre.

Hun er fremdeles hjemme! Er det ikke utrolig?

Jeg får tak i Holly.

Fanken også. Det er Patricks kone.

Hva gjør hun her?

-Du må snakke med henne. -Det kan jeg ikke.

For familien din. For meg og barna.

Jeg vet hva som skjedde, Terry Bellefleur!

Patrick har stukket av med ei jente.

Patrick sa at han skulle besøke deg. Så...forsvant han bare.

-Han er ikke her, er han vel? -Nei, det er han ikke.

Si det rett ut. Har den drittsekken stukket av fra meg?

Saken er den, Maggie... Patrick var...

Ja. Det har han gjort, vennen min.

Jeg er Terrys kone Arlene.

Menn holder sammen og tier, men du fortjener å få vite sannheten.

Han har stukket av, skatt. Jeg er så lei for det.

Jeg er blitt bedratt før. Jeg vet hvordan det er å kjenne noen-

-og så oppdage at man ikke kjente dem.

Det du skal gjøre nå, er å være sterk.

For din egen skyld og for det livet du bærer på. Klarer du det?

-Jeg kan ikke fatte dette. -Jeg vet det, vennen min.

Livet er for jævlig iblant.

Nei, ikke i dag. Jeg har en jobb.

Fanker'n også.

-Går det bra? -Nei.

Skal jeg ringe etter en sykebil?

Vet du hva som har skjedd med deg?

Lukt på blodet mitt. Det fordømte blodet mitt.

En vampyr angrep meg.

Er du en alv?

-Jeg er en halvalv. -Jeg også.

-Du må på sykehus. -De kan ikke behandle alver.

-Du hadde ikke trengt å gjøre dette. -Jeg vet det.

Takk.

-Så du vampyren som angrep deg? -Nei, det gikk så fort.

-Hvordan slapp du unna? -Jeg ga ham et støt.

Bli liggende her, så henter jeg litt varmt vann og bandasje.

-Hva er det? -Ikke noe. Du minner meg om noen.

-Hvem da? -Første kjæresten på videregående.

Men du virker hyggeligere.

-Du må ha slått deg i hodet også. -Hun tålte heller ikke komplimenter.

Vent nå. Du skal vel ikke sovne? Jeg er alt sent ute til jobben.

Søtten også!

-Hei der! Hvor kommer dere fra? -LA.

Et internasjonalt selskap! Denne veien.

-Vær så god. -Takk.

-Har dere organiske råvarer? -Vi har en organist i kirken.

Jeg kommer snart og tar opp bestillingen.

-Hei, Lafayette. Hvordan går det? -Vi morer oss kongelig. Ikke sant?

Takk for at du tar hånd om henne. Jeg kommer så fort jeg kan.

-Ta med mat! Spiskammeret er tomt. -Skal bli.

-Unnskyld meg. Er du Sam Merlotte? -Ja.

Kan jeg få snakke litt med deg?

Kanskje en annen dag. Jeg har det litt travelt.

-Jeg vet hva du er. -Unnskyld meg?

-Du er en formskifter, ikke sant? -Hva?

Jeg aner ikke hva du snakker om.

Jeg forstår det hvis dere vil skjule det.

Men vi vil ha dialog mellom folk, vampyrer og andre vesener.

Jeg vet ingenting om deg.

Jeg vet at dere ble angrepet av "USAs menneskepatrioter".

De skjøt deg og Luna Garza, og så forvandlet Luna seg til Steve Newlin.

Hun er vel også formskifter?

Nå leter politiet etter henne og datteren hennes...

Jeg er her for å hjelpe deg.

Bli med meg. Kom hit.

-Hva vil du? -Jeg vil at du skal stå fram.

-Fortell verden historien din. -Nei.

Iblant blir jeg litt for opprømt.

Jeg heter Nicole Wright. Jeg er en av grunnleggerne i VUS.

Jeg forstår det. Jeg er ikke interessert.

Du vet vel at guvernøren har erklært krig mot vampyrene?

-Det er ikke mitt problem. -Det burde det være. De vil ta dere.

Tror du at de nøyer seg med vampyrer?

-Nei, det er derfor jeg gjemmer meg. -Akkurat. Du gjemmer deg.

Tenk om du og alle de andre overnaturlige vesenene sto fram.

-Hva skulle regjeringen gjort da? -De ville drept oss også.

En bevegelse må begynne et sted, så stå på ditt!

Du kan inspirere andre vesener til å gjøre det samme.

Du virker hyggelig, Nicole, men vet ikke en jævla dritt om livet mitt.

Dette er Louisiana. Forstår du det?

Jeg vet at min hvite bestemor og svarte bestefar var frihetskjempere.

I 1961 trosset de borgerrettighets- bevegelsen og til og med dr. King.

De satte seg på en buss og kjørte sørover for å få stoppet raseskillet.

De ble angrepet og var naive, men det ble borgerrettighetsbevegelsen.

Så visst faen vet jeg hva det betyr.

Jeg er lei for det, men jeg kan ikke hjelpe deg.

Jeg vet du er redd. Jeg vil ikke snu livet ditt på hodet, men folk dør.

Du kan ikke bare stå over denne.

-Hva slags hendelser? -En tyrann er på vei.

Det er begynnelsen til slutten. Du må fullføre arbeidet mitt.

-Hvorfor akkurat meg? -Du viste deg verdig blodet mitt.

-Er jeg en gud? -Nei.

Gud skapte meg som vampyr og Adam og Eva som mennesker.

Jeg blir dyrket som en gud, akkurat som noen vil dyrke deg som en gud.

-Men det fins bare én Gud. -Hva skal jeg gjøre?

Bill? Bill! Du må våkne! Jeg har litt mat til deg.

Det er kanskje sulten som gjør deg sånn. Faen om jeg vet.

Det er åpent!

-Hallo? -Kan du lukke døra? Vent litt.

Hei. Du er fra eskortesørvisen, ikke sant?

"Spiselige mennesker, vi smaker godt." Ja.

Jeg heter Veronica. Det er ikke mange som ringer på dagtid.

-Fin sjappe. -Takk skal du ha.

Du ser nervøs ut. Ikke vær det. Ei jente må jo spise.

50 dollar for bitt i håndleddet. 75 for nakken. 150 for andre steder.

Nei, beklager. Du er ikke til meg. Du skal til ham.

-Hva feiler det ham? -Jeg vet ikke.

Jeg ringte deg da jeg lurte på om han var sulten.

Er alt i orden, mister?

Han fikk et slags anfall, og etter det...

Bill? Hun er her for å gi deg mat. Er du sulten?

Hei, kjekken. Er du ikke i form?

Jeg kan nok få deg bedre.

Jeg er redd for at vennen din er ute av drift.

Jeg tar 50 dollar for å slepe meg hit.

Veronica? Herregud...

Herregud!

Hva er det du gjør, Bill?

-Hva var det der? -Aner ikke.

Det er ikke så lenge siden jeg ville bli kvitt lyset mitt.

-Hvorfor det? -Jeg er lei av å være annerledes.

-Lei av alle smertene. -Ja.