Naomi

Alle ser verden gjennom egne øyne. Det betyr ikke at vi forstår den.

Hva om alt du trodde på, var feil?

Om vi virkelig åpnet øynene, hva ville vi sett?

Alle superhelter har en bakgrunns- historie, og dette er min.

-Hei, Naomi! -Hei.

-Takk for notatene, du reddet meg! -Ingen årsak. Dostojevskij er vrien.

Jøss, Naomi. Bra reflekser! Blir du med på laget?

-Får vi endelig en seier da? -Vi må gjøre et portrett!

Se her. Naomi driver verdens tredje største Supermann-fanside.

Ikke mye lenger. Jeg tar snart igjen fansidene i Brasil og Filippinene.

Til å være så kul liker du sære ting. Jeg mener...Supermann?

Fyren går i kappe og trikot.

Én av delene er greit. Begge deler? Ikke så kult.

Feil. Han er kulest. Hvem kan skyte laserstråler med øynene?!

Men det beste er at han er adoptert.

Det gjør ham ekstra spesiell, for adopterte barn er valgt. Som jeg.

Men... Han fins ikke.

Hva så? Einstein sa:

"Virkeligheten er bare en illusjon, dog en hardnakket en."

Vi hadde det i litteratur. Sitter du der bare og ser pen ut?

Syns du jeg er pen?

-Annabelle. -Du er sen, hvor har du vært?

Du vet at foreldrene mine er rigide på familiemiddagen.

-Jeg trodde dette var ingefærøl. -Jeg fikser det.

Nathan kan virkelig lage fest, og han ser fordømt bra ut.

-Fordømt bra. -Det la jeg ikke merke til.

For du slo opp med den lekre mannen etter fem dater.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Det er låten min!

Ja da, Naomi!

Vi er klare, men er bare ett av stoppene, og han gjør oss sprø.

-Morn, skatt. -Det er bare to linjer.

"Hei. Hyggelig å treffe deg." Jeg driver med språk, ikke mirakler.

"Hei. Hyggelig å treffe deg."

Det er jenta si det. Bra!

-Pappa... -Hva?

-Er high five ut nå? -Ja, for ti år siden!

Jeg liker uansett dette bedre.

-Når kom du hjem i går? -Jeg vet ikke. Midnatt?

Hm, midnatt... Jeg har ikke vært så sent ute siden 2009.

Vi kjørte til Portland og så Coldplay. Husker du?

Ja visst. Vi var i toppform.

-Ja. Du er fortsatt i toppform. -Det vet du.

Det er litt tidlig for den slags.

-Heng i, klokka ringer om et kvarter. -Får jeg bil, blir jeg aldri sen.

-Bra forsøk. Ingen bil før etter vgs. -Da får jeg ta rullebrettet.

Anthony? Hei.

Du kom ikke på festen i går.

Typen din ga meg feil adresse.

-Sånn behandler man ikke folk. -Det var nok en miss.

Hvorfor gi deg feil adresse?

Militærunger hater bygutter som meg.

-Det har de alltid gjort. -Byfolk er ikke de vennligste heller.

Jeg òg er militærunge, og jeg hater ikke deg.

Ja, men du er... Du...

-Så... -Vi ses i debattklubben etter skolen.

Da gjør vi det sånn: Ordstyreren gir oss 15 min...

-Det er ikke nok tid til en debatt. -Det er ikke en ekte debatt.

Klubben vår skal representere skolen under delegasjonsbesøket.

Nå, er vi klare til å begynne?

-Hva skjer? -Det foregår noe på torget.

Det gjelder Supermann.

Jeg trenger det til fansiden! Dopause. Snart tilbake!

Hva skjedde? Hvor ble han av?

Det var som en scene fra en film.

I alle mine 65 år har jeg aldri sett noe lignende.

Supermann var der, og jeg mistet mobilen!

-Annabelle! -Naomi!

-Om du visste dette og ikke sa noe... -Jeg ble for sen.

-Hva mener du? -Jeg hørte bare summingen.

Jeg hørte ikke noe sånt.

Fortell meg hva du så.

Jeg var på vei hjem fra skolen da jeg så et lys på himmelen.

Jeg løp ut for å se hvor lyset kom fra, og da så jeg...

Supermann. På ekte. Han hadde kappe og alt.

Han sloss mot noen fra en film. Skurken var blå. Bokstavelig talt.

Den blå fyren hev Supermann mot en bil. Så sloss de videre.

-Supermann slo ham i svime. -Så tok Supermann ham og fløy vekk.

-Folk gjør alt for likerklikk. -Jo da. Men det var tidenes stunt.

-Tidenes stunt. -Tidenes stunt!

Brukte de projektor? Vaiere? Jeg har ingenting fra min egen by.

Beklager, men jeg aner ikke hvem som gjorde det.

Du er den eneste andre her som vet alt om tegneserier.

Ikke tale om at du ikke visste noe.

Jeg er smigret, men jeg skulle til å si det samme til deg.

Du vet alltid alt, særlig om det gjelder Supermann.

-Jeg trodde du visste noe om det. -Det er et sårt tema.

Middag om 15. Det er fest!

Jeg må gå. Tekst meg om du hører noe.

Ellers også.

Sikker på at det ikke var militæret? En øvelse, flyeksperiment eller noe?

Helt sikker. Med dignitærenes ankomst i morgen og presentasjonene-

-er alle opptatt. Ingen på basen sto bak.

Du har ikke feber. Er alt i orden? Du pleier ikke å besvime.

Jeg har det bra. Det var bare så rart.

Middagen er servert, damer.

-Du kan reglene. Legg den vekk. -Lourdes tekster om Supermann-greia.

-Lourdes? Hvem var det igjen? -Lilla hår. Hun er forelsket i Naomi.

Mamma!

-Hva med Nathan? -De slo opp i forrige måned.

-Jeg trodde du datet Anthony. -Kan vi droppe dette?

Så du dater flere?

Vi er venner. Jeg liker dem av ulike grunner.

-På et tidspunkt må du velge. -Jeg er 16. Skal jeg roe meg nå?

Jeg er faren din. Jeg vil at du skal bo her til du er 80.

Det handler ikke om hvem du dater, men om å ta et valg.

Har dette blitt en alvorsprat? Det føles slik.

Nei. Vi vil at du skal være lykkelig.

Fansiden tar av! Alle vil vite hva som skjer. Funnet ut noe?

Hva pokker? Kameraet er ødelagt.

Hallo?

De ødela kameraet mitt.

Skjer'a, Supermann-fans?

Naomi McDuffie her fra gatene i Port Oswego.

Kort innlegg i dag siden jeg etterforsker-

-for å finne svar på Supermann-stuntet i går.

Jeg har lest kommentarene deres og hva folk på andre nettsteder sier.

Alt er bare antagelser. Gjetninger.

Men jeg driver bare med fakta og gjør jobben.

Og dere kjenner meg. Jeg finner alltid svar.

Jeg har oppdaget noe klussing og avkuttede ledninger i Storgata.

Tenk å måtte skrive det på en Supermann-fanside.

Vi deler jo sansen for tegneserier. Men jeg skal finne ut hvem det var-

hvorfor de gjorde det og hvordan.

Dette er min by, og jeg skal komme til bunns i dette. Det lover jeg.

Dette sier jeg i beste mening: Skjerp deg.

-Jeg har aldri sett deg sånn. -Jeg trenger videoene.

Supermann-stuntet blir stadig rarere.

Sikkerhetskameraene i Storgata var utkoblet. Med fullt overlegg.

Det er noe større som foregår.

-Som hva da? -Det er det jeg vil finne ut.

-Jeg vet at du bryr deg om fansiden. -Det handler ikke om den.

Jeg husker da pappa ga meg mitt første tegneserieblad.

Vi bodde i Japan. Jeg hadde ingen venner.

Tegneseriene gjorde meg glad og fri.

Men siden stuntet på torget har jeg følt meg rar.

-Hvordan da? -Hele greia gjør at jeg føler meg...

Jeg vet ikke. Underlig. Ikke dårlig, bare annerledes. En ukjent følelse.

Jeg må finne ut hva som skjer.

Den er nesten klar. Det tar litt tid før lyden er i synk.

Takk. Jeg har masse videosnutter, men de gir ingen mening hver for seg.

Hva som helst for deg. Selv om du dumpet meg.

-Det endrer ikke følelsene for deg. -Og hva føler du for meg?

Jeg føler mange ting. Men mest av alt-

-føler jeg at du er et godt menneske med et godt hjerte.

Og det får alt med Anthony og invitasjons-missen til å virke rart.

-Det var virkelig et uhell. -Han er bygutt. Du liker ham ikke.

Nei, det gjør jeg ikke.

Kanskje fordi du gjør det.

-Er den klar? -Klar.

Herregud!

-Jøss! -Jeg visste det var kult.

Men å se det sånn... Det ser så ekte ut. Hvordan gjorde de det?

Hvem er de, og hvordan gjorde de hva? Vi vet ikke engang hva vi ser.

Vi ser det en gang til. Saktere nå.

Stopp der.

Er det Dee fra tatoveringssjappa?

Hva i huleste?

De ser ut til å kjenne hverandre.

Det er rart om Dee er innblandet.

Folk er ikke alltid som man tror.

Kom.

-Ingen Zumbado-fan? -Han er en kjeltring.

Du vet hva slike foretak driver med rundt militærbaser.

De lurer folk som gjør sitt beste.

Man må være spesielt fæl for å svindle soldater.

Jeg aner ikke hva som skjedde.

Naomi.

Dee... Hei.

Hei. Du bruker briller.

Ja.

-Jeg liker motivene dine. -Takk.

Kunst har vært et viktig verktøy mot et mer fokusert og bevisst liv.

Akkurat. Så...

Vi har jo aldri snakket sammen, så du lurer vel på hva jeg gjør her.

-Jeg tipper at du ikke vil tatoveres. -Kanskje når jeg blir 18.

Ok, avtale. 14. mars, ikke sant?

Det var dagen jeg ble adoptert. Hvordan vet du det?

Sosiale medier.

Hva kan jeg gjøre for deg?

Vi vil finne ut hvem som sto bak Supermann-stuntet.

I videoen vi så, virket det som du kjente han som spilte ham.

Det gjør jeg ikke.

-Du virket ikke særlig overrasket. -Jeg var veldig overrasket.

Unnskyld meg, men det føles som du utelater noe.

Jeg lyver ikke.

-Jeg tror vi må gå. -Det tror jeg også.

-Dette er ikke bra for nervene mine. -Kan du bare gi oss noen svar?

Jeg kan ikke gi deg svar når du ikke stiller de rette spørsmålene.

Hva mener du?