نخستین 200 خط.
Alice.
Selv om jeg ikke er her...
...er jeg alltid med deg.
Uansett hva som skjer,
vil øynene mine alltid se mot deg.
STRØM
BEHANDLE
Houston. Dette er Birdsong.
De er i live.
Jeg må ha svimt av.
De puster.
Jeg ser pusten deres!
Men de var døde... Herregud!
Jeg ser pusten deres.
De er i live.
De er i live.
...svimt av. De puster.
Jeg ser pusten deres!
De er i live. De puster. Jeg ser pusten deres.
Pappa, sett deg.
Sett deg.
Hør.
Mor døde.
Jeg er lei for det. Hun døde i ulykken.
- Unnskyld? - Liket hennes er der oppe ennå.
- Du var to dager med henne på hytta. - Jeg hørte det.
Mor lever. Hun er bare ikke her med oss.
Vi mistet mor.
Og det fins en annen Alice.
Det er hennes mor som kom tilbake.
Det fins et annet sted.
Noe som har med CAL å gjøre.
Alice.
Mor er psykisk syk.
Hva enn hun har sagt, er det ikke sant.
Mor lever.
Du tar feil, pappa.
Det er noe galt med maskinen. Bildet er korrupt.
Vis meg.
Siktelsen er at Mr. Caldera skjøt
kommandør Paul Lancaster i Lexington Avenue 60556
rundt kl. 21:05 på mandag den 8. november 2021.
Videre kastet den samme Mr. Caldera Mr. Ian Rogers
fra akterstavnen til SS Bernice, ved kysten av Santa Barbara,
klokken 23:35 på søndag den 17. oktober 2021,
noe som forårsaket død ved drukning for denne Mr. Rogers.
Vær så god.
Mr. Caldera sier han ikke er den som begikk forbrytelsene.
Videre ber han om en polygraftest
for å bevise sin identitet og hva han husker om disse tingene.
Dere må sammenligne mitt DNA med beboeren av Bud Calderas leilighet.
Men du nekter ikke for at du er Henry Caldera.
Jeg tror vi har fastslått at jeg iallfall ikke er den såkalte Bud Caldera.
Det jeg ville sagt, er at disse to herrene er én og samme person.
Med all respekt, de er ikke det. Du må fastslå hvor Bud Caldera bor,
hva hans personlige og økonomiske situasjon er.
Kort sagt trenger jeg hjelp til å finne ut hva slags liv han lever.
Les denne.
Å VÆRE MEG SELV
Jeg skrev ikke denne.
Gudene vet hvor mye den kostet. Sikkert millioner.
Men hun tok en jævla øks og dælja den 40 ganger.
Jeg beklager. På vegne av Den europeiske romfartsorganisasjonen.
Hun får behandling. Vi skal avskjedige henne.
- Sier du det? - Ja.
Jeg husker i 1964, da vi for første gang tok inn dameastronauter.
De fikk fysisk undersøkelse.
Og Steven Winderuss, operasjonsleder på den tiden,
skrev en rapport om problemet med kvinner i verdensrommet
og forviklingene med å tilpasse et temperamentsfullt psykofysiologisk objekt,
altså en kvinne, en komplisert maskin, altså et romskip.
Det er et problem vi aldri løste.
- Er du ikke bekymret for dette, Henry? - Nei.
Nei. Hva da? Det er en ting. Vi har liv å leve.
Ali... Alice?
Hallo?
Hallo?
Hva er det som skjer? Hvorfor er jeg innelåst?
Hvorfor er jeg her?
Snakker du engelsk? Russisk?
Vent, vent! Vær så snill! Vent.
Vent, vær så snill! Hallo?
Bare... kom tilbake! Vær så snill!
- Har hun mobilen sin? - Jeg vet ikke.
Hvorfor vet du ikke det? Jeg må prate med henne om noen ting.
Du trodde hun var død.
Alice. Spis frokosten din.
- Den smaker dritt. - Den smaker ikke dritt.
Du har aldri smakt dritt.
Du kan ikke treffe moren din om du tror på alt hun sier.
Dette er ikke PTSD.
Det er ikke en psykose.
Det er ikke schizofreni.
Det er det alle schizofrene og psykotiske sier.
Jeg må tilbake til datteren min.
Du spiller piano, sant?
Spill.
Det var brann på hytta mi.
Før det...
...så jeg datteren min. Den ekte datteren min.
Jeg har ikke sett henne siden før jeg dro opp til rommet.
Spill.
Er du en mor?
Du reiste med datteren din.
Hun var veldig syk etter brannen, men hun har det bra nå.
Hun er med faren sin.
Jeg kunne lukte henne.
Den ekte Alice.
Jeg kunne lukte datteren min. Jeg kunne det.
Om denne sykdommen ikke behandles, så blir den bare verre.
Hvorfor stopper du meg fra å se henne?
Vær så snill. Hun er barnet mitt.
Hun er barnet mitt, og jeg mistet henne.
Du er gravid.
Du vet vi må ta graviditetstest før vi foreskriver litium.
Det kan være giftig for fosteret.
Hva?
- Vanligvis ville vi gitt deg... - Å nei.
...1 800 milligram litium-7 for å roe ned symptomene dine,
men du er tidlig i svangerskapet.
Fire uker.
Vi har satt sammen en alternativ medisinterapi til deg,
men du må følge den. Ellers må vi gi deg sjokk igjen.
Jeg kan ikke ha dette barnet. Hvordan finner jeg tilbake til henne da?
Vær så snill.
Ta disse pillene. Jeg ser at du har det vondt.
Jeg takler smerte!
Dette er ikke galskap.
Jeg må tilbake til henne. Forstår du? Jeg kan ikke være her.
Hva faen er den lyden?
Det er en annen gjest. Du vil ikke møte denne personen.
Uhelbredelig.
Ikke gå...
Det er... Det er deg.
Det er flammer...
Brann! Brann!
Kapselen brenner.
Førti. Førtito.
Jeg er varm.
Varm! Verden er vrengt.
Ja?
- Henry? - Ja.
Det er Irena. Jeg må treffe deg. Det haster.
- Har du møtt Ian Rogers? - Jeg vet ikke hvem det er.
- Har du vært om bord i SS Bernice? - Ikke som jeg vet.
Møtte du Paul Lancaster hjemme hos deg i East Hollywood?
Jeg har ikke et hjem i East Hollywood, derfor møtte jeg ikke Paul Lancaster.
- Har du noen gang møtt Paul Lancaster? - Mange ganger.
- Under hvilke omstendigheter? - Husker ikke den opprinnelige grunnen,
men vi var begge ansatt ved NASA og jobbet med ISS-programmet.
Jeg som sjefstekniker for rakettdrift-laboratoriet,
han som astronaut og romferdskommandør.
- Skjøt du Paul Lancaster? - Nei.
- Men jeg tror jeg kan ha drept ham. - Hvordan?
Jeg fant opp en maskin som forårsaket,
eller åpnet for, muligheten for en dødelig ulykke i verdensrommet.
Jeg vil høre deg spille.
- Hallo! - Ilja!
Ba de deg komme?
Har du snakket med Magnus? Har du sett Alice?
Jeg har stilt mange spørsmål rundt denne sykdommen.
Spill, da. Jeg har aldri hørt deg spille piano før.
Ilja, dette kan høres sprøtt ut, men det er ikke en sykdom.
Jeg har lest om arbeidet til Henry.
Vet du hvor Caldera er? Hva han gjør? Kanskje jeg kan prate med ham.
De kaller det "astronaut-utbrenthet".
Følelse av dissosiasjon. Paranoia.
Følelsen av at kjente steder og folk er inntrengere.
Det har skjedd mange ganger. Heldigvis fins det medisiner.
Hvorfor kom du hit?
Irena er syk. Hun håper jeg tar over.
Det må være noen her som kan passe på folk.
Ilja, jeg har hørt opptak
av radiooverføringer fra kapselen hennes. Den gikk i stykker i rommet.
Hun døde.
Irena var kroppen som traff ISS.
Paul døde ikke. Det var meg.
Jo, om hun var kroppen som traff ISS, hvordan kan hun være her da?
Akkurat som jeg er her.
Vi... vi kom fra et annet sted.
Den mest logiske forklaringen på at dere begge er her,
- er at dere kom tilbake i live. - Jeg husker ikke henne.
Hun er sjef for Roskosmos, og jeg husker henne ikke. Jeg husker ikke CAL.
Jeg husker ikke Caldera. Jeg husker ikke datteren min.
Noe er galt med hukommelsen din.
Gå vekk.
Det er så mye for deg her, Jo.
Slutt å sørge og bli bedre.
Vær så snill.
Om du ikke blir bedre, blir du bare verre.
Jeg trodde jeg så henne. I snøen.
Og i et øyeblikk var jeg...
Jeg var glad for å se henne igjen.
Jeg følte hvor mye jeg savnet henne og hvor mye jeg elsket henne...
...og hvor trist jeg var.
Og så var hun borte.
Jeg står i midten.
Og de går begge gjennom ting som jeg ikke har peiling på.
De har hemmeligheter jeg ikke er del av. Jeg vet ikke hvordan man går videre.
Eller hvordan jeg skal hjelpe Alice videre.
No comments yet. Be the first to leave one.