Das Boot

Copyright (C) NRK

Du må få tak i planen for vaktpatruljene langs kysten.

Enten sender jeg ham i konsentrasjons- leir, eller så kan han få dra hjem.

Tyskerne ... Forster ... Vi må fjerne alt! De må ikke finne noe.

Vi må få i gang kompressoren, og be til Gud om at vi får blåst ballasttankene.

Noen må gå inn der. Ellers kommer vi oss ikke opp.

Hva er det?

Du må gå. Husverten kommer snart fra nattevakt.

Hun må ikke se deg her.

Bare kaffeerstatning, dessverre.

Jeg skal skaffe deg ordentlig kaffe.

Husverten min ... Hun står på listen.

-Jeg skjønner. -Vi er blitt gode venner, og ...

Du vet hvordan det er. Overkommandoen godkjente listen. Jeg kan ikke gjøre noe.

Ikke vær urolig. Får vi tatt Monroe, er alle på listen trygge.

Det er ikke lenge til.

Simone ...

Jeg elsker deg.

Hagen, jeg ...

Huset jeg kjøpte, det er altfor stort for bare meg.

Nei, jeg ... skal ikke presse deg.

Jeg vil jo heller ikke ha ei som er altfor lett å få.

Jeg må gå.

-À bientôt. -Vi ses.

Norske tekster: Bjørn Meyer

Hva har skjedd med ham?

Drivstoffdampbrann. Mens han reparerte en ubåt-dieseltank.

Hva er det De vil, Duval? Jeg har arbeid å gjøre.

Vi fant denne i går, hos en motstandsbande.

Den er gammel. Utgått på dato.

Ikke misforstå meg, men jeg vil gjerne unngå ytterligere vold.

De har vel hørt snakk om listen?

100 gisler. Følgene ville bli forferdelige.

La Rochelles egen skytsengel ...

Kjenner De lukten, Duval?

Det er stanken av død. Her dør det folk hver dag.

Hvorfor? Fordi tyskerne er i krig med hele verden.

Vi pleier dem likevel, selv om vi mangler alt særlig morfin.

Derfor vet jeg at det ikke kom herfra. Det var vel det De ville vite?

Jeg gjør bare min plikt.

Ja. Det gjør vi vel alle, dessverre.

La ham få den. Han trenger det.

Overinspektør, vi har identifisert de to døde.

En franskmann, Claude Martin. Arbeidet ved basen.

Dette fant vi inne i huset.

-Og i går natt kom de kjørende fra vest? -Ja.

-Hvor går den veien? -Langs kysten.

-Synkeminene ødela yttertankene. -Hvor mye drivstoff har vi?

Til høyst en dag. Og går vi helt tom, skjærer motoren seg.

-Hva med batteriene? -Fulladet.

Vi må ta en prat.

Rådslagning i styrrommet.

Vi er her et sted. Akkurat hvor vet vi ikke.

Vi kan ikke fastslå posisjonen uten å se sola.

-Radioene? -Totalvrak. Vi har ikke reservedeler.

VHF-radioen virker, men den når ikke langt nok.

Vi kan dykke og lytte etter andre skip.

Og håpe at det er et av våre? Men her ute går det bare allierte konvoier.

Og hva gjør vi da? Overgir oss?

Det vil jeg ikke. Men ikke fortsette toktet heller.

-Jeg vil bare hjem. -Ja, det er jo viktig.

Vi blir satt i kasjotten og stilt for krigsrett. Alle sammen.

Har du tenkt å fortelle det? Hva som skjedde.

Det er det bare vi som vet. I La Rochelle aner de ingenting.

I loggboka er det ikke ført noe siden utvekslingen av Greenwood.

Ja ...

Så vi kan ennå skrive inn hva som skjedde.

Uansett må vi hjem først. Hvordan gjør vi det, uten diesel?

Det aner jeg ikke. Først må vi finne et tysk skip.

Vi dykker til vi er klar av konvoiledene.

Hvor langt rekker batteriene i 3 knops fart?

180 mil.

Sydøstlig kurs? Så kommer vi iallfall nærmere franskekysten.

Ny kurs 135.

Innta dykkeposter.

Simone ...

Er hun der oppe?

Nei, men jeg vet hvor hun er.

Har du et gjemmested til henne? Utenfor byen?

På gården hos meg. Men det kan ikke vare lenge.

-Hun må vekk fra La Rochelle. -Hvordan? Det er soldater overalt.

Jeg er redd.

Jeg også.

-Kom du i bilen? -Bli med.

Carla?

Jeg kunne drept ham.

Likte du det?

Det er i orden.

Hvor lenge holder det?

-Et par dager. -Og så?

Så må du skaffe meg mer.

Du må vekk fra La Rochelle. De tar deg. Slik de tok Jacqueline.

Du lar dem vel ikke gjøre det?

Jeg kan ikke.

Bare Sinclair kunne fått meg ut.

Jeg kan ikke bare sette meg på toget til Calais.

Jeg må på jobb. Ellers fatter han mistanke.

Émile venter på deg nede.

Jeg elsker deg.

Det gjør jeg faktisk.

Du likte det.

Jeg så det på deg.

Vi er nødt til å holde sammen.

Hvis ikke offiserene holder tett, kan vi likså godt bli her ute.

Vi burde tilstå hva vi gjorde med Hoffmann og Max.

-Gir det dem livet tilbake? -Nei.

Men i det minste ville et par svikere få dingle for det.

Men ta det bare med ro. Jeg skal holde den feige kjeften min.

Men om ikke Wrangel går med på det, kan dere bare glemme alt sammen.

Frank? Frank!

Hør på dette.

Bankelyder.

"S. O. S."

Peiling?

45 grader.

Beveger seg mot høyre.

-Er det et tydelig signal? -Ja.

Det tiltar langsomt.

Angrepsposter!

Angrepsposter! Opp med dere, latsabber! Klargjør torpedoer!

Hei! Kriger!

Hva er det med deg?

Ingenting går så lenge jeg er om bord. Jeg fører ulykke med meg.

Fordi du er horesniker? En som betaler, men ikke knuller?

Det har ikke med uflaksen vår å gjøre. Kom igjen, ellers knuller jegdeg!

Ingenting.

Lyden tiltar.

Det kan ta evigheter å finne den. Som nåla i høystakken.

"223,5 km."Det er nær Royan.

Det var den retningen bilen kom fra.

En halvtime i ro og fred, uten patruljebåter ...

-En leveranse? Sjøveien? -Ja. Sprengstoff og våpen.

Hvem andre enn De kan vite dette?

Rutene til kystvaktbåtene endres hver uke. Det franske sjøpolitiet gjør det.

-Jeg får kopi av planen deres. -Jeg håper lekkasjen er hos dem.

-Har det vært nye tap? -Ja.

Tre båter senket, én savnet.

Hoffmann. Lorient hørte fra dem for fire dager siden.

Siden har radioen vært taus.

Frøken Strasser bør få vite om det.

-Jeg tar ikke noe ansvar for krigstap. -Jeg er ikke dum, Forster.

De hadde ikke bare profesjonelle grunner til å velge den båten til oppdraget.

Så De bør si det til henne.

Simone ...

-Jeg må snakke med deg. -Om hva da?

Ikke her. I kveld, hos meg.

Fint.

Sjåføren min henter deg.

Da ses vi i kveld.

-Hvordan har du det? -Det går greit.

Jeg ga deg en dose. Sikkert litt stor. Du sov som en barn.

-La meg våkne, så setter vi i gang. -Carla ... Det er over.

Nei. Det er over når jeg sier det er over.

Émile! -Jeg kommer!

Hva skal du si til faren din? At du lar ham i stikken? Og hele Frankrike?

Claude og Luc er døde. Vi har igjen ... 40 patroner? Hva kan vi oppnå?

Det er nok! Går man etter rett folk, er det nok.

Jeg må pisse. Hjelp meg opp.

-Hvem er dama, Émile? -Bare en kamerat.

Hun snakker engelsk. Jeg vil ikke ha noen her som snakker engelsk.