نخستین 200 خط.
Emma Woodhouse ble født i solskinn.
Med en far som alltid
forventet det verste...
Og en bekymringsløs mor,-
hvis smil Emma ikke skulle huske.
En dag skjedde
det verste som kunne skje.
Da han så sin hustru
forlate hjemmet for siste gang,-
bestemte mr Woodhouse seg for
aldri å slippe døtrene av syne.
Bortsett fra under et vaktsomt
blikk av guvernanten, Anne Taylor.
Så solen fortsatte
å skinne klart over Emma.
Vi må skynde oss, dr Perry!
Hun er blitt verre.
Men andre barn i Highbury
var ikke like heldige.
Unge Frank Westons verden
ble snudd på hodet.
Jeg tar hånd om barnet, mr Weston,
for min toskete søsters skyld.
Men han skal alltid bo hos meg,
og han skal hete Frank Churchill.
Lille Jane Fairfax'liv ble aldri
som før da tanten ble ruinert.
Vi må gi fra oss Jane.
Kaptein Campbell kan gi henne
den utdannelsen vi ikke kan.
Vi kan ikke gi henne fra oss.
Den lille jenta vår...
Vi må snart flytte herfra
til et mindre hus.
Vi lovet å gjøre vårt beste for Jane.
Nå må du huske å skrive til oss
så ofte du kan, Jane.
Du kommer til å bli så flink i alt.
Kaptein Campbell er ikke farlig.
Jane og Frank
måtte forlate Highbury,-
og legge livet i fremmedes hender.
Mens Emma fikk
bo behagelig hjemme,-
med lite å bekymre
eller uroe seg over-
i mange år fremover.
Miss Campbell var redd de var
for unge, men Jane er så ivrig.
Hun har alltid utmerket seg.
Så skriver Jane at de skal
til kysten. Er det ikke fantastisk?
Emma vet ingenting om kysten.
Det er best at barn ikke gjør det.
Janes håndskrift er så elegant.
Det er ingenting hun ikke behersker.
Det var selvklart at oberst Campbell
skulle ta hånd om henne.
Å få komme dit
var det beste som kunne skjedd henne.
Ikke sant, mor?
Så skriver Jane at hun og
miss Campbell spiller fortepiano...
SJU ÅR SENERE
Jane spiller så godt.
Og hun snakker fransk som en innfødt.
Om det nå er fornuftig...
Jeg vil be mr Knightley
lære meg kinesisk.
Tror dere Jane kan lese kinesisk?
Det kan hun sikkert. Er ikke
det baklengs? Jane kan sikkert alt.
Sa jeg at hun har kommet halvveis
på listen sin over hundre boktitler?
Hundre!
Skal du kjefte for det med kinesisk?
Jeg hørte om det.
Miss Bates
ble neppe lei seg, men du bør...
Være snill mot henne, ja.
Det sier miss Taylor alltid.
Jane er foreldreløs, og
miss Bates er fattig, og jeg prøver.
Men Jane skriver
til sin tante hver uke,-
og har alltid
lært seg minst åtte nye ting,-
og miss Bates forteller om dem
hver eneste uke!
Hva skriver du?
En liste over bøker jeg skal lese.
101 titler. Så jeg ikke skal
være mer uvitende enn Jane Fairfax.
Jeg har begynt.
Milton. Imponerende.
Milton er den første på listen.
Der er John og Isabella igjen.
De er håpløse.
Jane Fairfax er sikkert ikke
god til ting jeg kan.
Hun briljerer innen ord og musikk,
men mennesker...
Deres håp, drømmer
og ambisjoner, der er jeg eksperten.
Du vet nok ikke engang
om vi har håp og drømmer.
Ikke deg, din dumming.
Du er ikke den romantiske typen.
Men min søster og din bror...
John og Isabella? Ikke tale om.
Jo. Jeg har villet det og
hatt det til hensikt i et halvår nå.
De har jo
kjent hverandre hele livet.
Ja.
Så jeg måtte hjelpe dem litt på vei.
Om de liker hverandre nok
til å gifte seg,-
så er det fordi de selv vil det,
ikke fordi du vil det.
Men jeg tror ikke det er noe i det.
Du tar feil. Som alltid.
Jeg, Isabella Woodhouse,
tar deg, John Knightley-
til min ektemake.
London... Helt til London!
Det kunne like gjerne vært månen.
Jeg skal ta meg av deg.
Alt vil bli som før.
Du hadde flaks.
Det handler ikke om flaks.
Det er talent og intuisjon.
Skal vi se...
Hvem blir den neste?
Det lurer jeg på...
Årene går,
og årstidene veksler.
Vi takker Herren for hans godhet.
I Herrens skrift finner vi ordene
som uttrykker vår takknemlighet-
over disse naturens undere.
God morgen, mr Elton.
Miss Woodhouse. Står det bra til?
Svært bra, takk.
God dag, mr Weston.
I dag er kjøpet av Randalls
eiendom endelig sluttført.
Gratulerer! Det er et veldig fint
hus, og det ligger så nær Hartfield.
Vi blir naboer. Hva synes
mr Frank Churchill om det?
Nå må han vel komme hjem?
For å besøke oss og se ditt nye hus.
Jeg har skrevet til ham allerede.
Frykt ikke. Jeg har med en ekstra
paraply til spaserturer om våren.
Vi er så takknemlige. Men en mann
med to paraplyer kan ikke bli våt.
Dere to får sikkert plass
under den store paraplyen.
Miss Taylor, det ville være en ære
om du besøkte Randalls en dag.
Det gjør jeg gjerne, mr Weston.
Utmerket.
Uff da...
Stakkars miss Taylor.
Du må slutte
med gifteknivvirksomheten.
Det er skrekkelig
for stakkars miss Taylor.
Hun har vært hos oss i 17 år.
Hun kunne ha blitt her til hun døde.
Skrekkelig? Hun har
jo strålende framtidsutsikter!
En mann hun elsker, et hus,
kanskje til og med familie.
Det kan du vel ikke nekte henne?
Hun har tatt så godt hånd om oss.
Mødre dør, det er et faktum.
Miss Taylor er ikke ung. Uff da...
Du burde ikke være giftekniv eller
spå om fremtiden. Du får jo rett.
Alle sa at mr Weston aldri ville
gifte seg på nytt. Men jeg visste-
at han ville gifte seg med miss
Taylor. Det er min største suksess.
Suksess? Hva mener du?
Suksess forutsetter arbeidsinnsats.
Å tenke: "Det ville vært fint om miss
Taylor og mr Weston giftet seg",-
og så gjenta det iblant,
er ikke å få det i stand.
Da mr Weston lurte på
hvordan han skulle fylle Randalls,-
la jeg forholdene til rette.
Akkurat i tide.
Emma sammenlignet deg
med nye gardiner eller en sofa.
Jeg får visst gratulere.
Vi har så mye å planlegge! Siden
No comments yet. Be the first to leave one.