نخستین 200 خط.
PENGEHUSET LÅN OG KONTANTER
- Hei. - Hvem er det?
En du kan stole på.
Stedet er under bygging, så ikke vær redd for alarmer.
Hvis jeg hører noe på radioen, fikser jeg det.
Jeg har en dårlig følelse med dette.
- Takket ikke Frank nei til jobben? - Jeg trenger penga, Kevin.
Vi er inne. Kom igjen.
Jackpot!
Det er det vi kom etter.
Hva faen er det?
En bevegelsessensor.
43-17. 43-18. Mulig innbrudd i Pengehuset. Er noen i nærheten?
- Hva gjør vi nå? - Zwick fikser det.
Jeg må ikke bli tatt! April har bare meg.
Det går bra.
Men vi må stikke. Pakk alt og få det ut i bilen.
DC 11 her, jeg er i området. Jeg svinger innom.
43-17, mottatt. Jeg er ved 97. gate. Tre minutter unna.
Faen!
- Hva skjer, Zwick? - Han er død.
- Du har skutt ham! - Opp med hendene!
- Ditt jævla svin! - Nå!
Snu deg.
Kom igjen.
Hør godt etter nå, Miller. Vennen din hadde et våpen.
Han avfyrte to skudd mot meg, og jeg forsvarte meg selv.
- Ikke sant? - Faen ta deg!
Tenk på Beth og babyen.
- Ok. - Kom igjen.
TI ÅR SENERE
Lukk opp dør nummer to!
Velkommen ut i verden.
Vi får deg på føttene igjen.
Jeg trenger en låsesmed. Jeg kan hjelpe deg å komme i gang.
Jeg er straffet. Autorisasjonen min er inndratt.
Vi skriver til din tilsynsverge at du er altmuligmann.
Gjør det som må til.
Jeg vil bare gjøre det godt igjen med Beth og Lindsay.
Har du fortalt dem hva som virkelig hendte den kvelden?
Dette er ditt nye losji.
- Det er dusj ved siden av dassen. - Du aner ikke hvor bra det låter.
- Dere har visst møtt hverandre før. - Kødder du! Hva?
- Jeg trodde den var hugga opp. - Jeg har holdt den i gang.
I samme stand, med bulker og alt. Den har faktisk fått et par nye.
Takk, Frank.
Det er noe mer også. Dette er min gamle telefon.
Du har fått et billig abonnement. Du betaler den første hver måned.
Og her har du et forskudd.
Lås etter deg når du går.
Hvordan går det med April?
Så vidt jeg vet ble hun i fosterfamilien.
Jeg tok en sjanse med å være mentor for deg og Kevin.
Du vet jo hvordan det gikk.
Jeg kontaktet henne etter rettssaken. Hun ville ikke holde forbindelsen.
Greit nok.
- Ikke brenn ned stedet, nå. - Nei da.
- Det er Fisher. - Hei, Beth.
- Miller? - Jeg har akkurat blitt løslatt.
Kan vi møtes? Får jeg se Lindsay?
- Hei. - Hei, Lindsay.
Du holder deg til meg. Si hei.
- Hei. - La oss sette oss.
Så stor du har blitt, Lindsay.
- Går du i femteklasse nå? - Sjette.
Hva med å gå bort til Rosie og hente litt kake til oss?
Bare velg hva du vil ha, du.
Du ser godt ut, Beth.
Miller. Hva er dette?
- Hva mener du? Det er lunsj. - Ja vel.
To stykker med sitronkake. Hva liker faren din?
Jeg vet ikke.
- Hvorfor skulle vi møtes her? - Vi kom jo hit ofte.
Jeg har gode minner herfra.
Å sitte vet disken om kvelden og vente på at du ble ferdig.
Jeg måtte ta dobbeltvakter etter at du havnet i fengsel.
Jeg beklager det.
Jeg er her for Lindsays skyld. Det forstår du sikkert.
Jeg vil se om jeg kan la datteren vår få ha et forhold til deg.
- Jeg er faren hennes. - Ikke i de siste ti årene.
For ti år siden var jeg redd for at jeg ikke kunne forsørge dere.
Og så dumma jeg meg ut. Jeg tok en skikkelig dårlig beslutning.
"En skikkelig dårlig beslutning"... Herregud.
Kevin døde.
Hør her.
Jeg vil gjerne at du skal være sammen med henne.
Så jeg er nødt til å vite at du ikke forlater henne igjen.
- Det takler hun ikke. - Hvordan kan jeg bevise det?
Ved å bli værende.
En lunsjavtale er ikke nok.
- Du må være tålmodig. - Det har gått ti år.
Du har sittet inne og bare tenkt på dem du har utenfor murene.
Og når du kommer ut, innser du at alle andre har kommet videre.
Unntatt deg.
Hva mener du? Jeg har skapt et imperium.
- Du har ikke snudd meg ryggen. - Det ville jeg aldri gjøre.
Beth har kommet seg videre, og du dreit deg skikkelig ut.
Takk, Frank. Jeg har fatta det.
Hun klarte seg selv. Hun trenger ikke deg.
Men hvis du er tålmodig og holder din sti ren -
- er snill mot Lindsay og passer på deg selv -
- vil hun kanskje huske hvordan det var før, og få litt av det tilbake.
Pokker... Når ble du så dypsindig av deg?
Jeg er bare en mann som har begått mange feil her i livet.
FRANKS LÅSESERVICE
Da står vi opp. Du har fått en jobb.
Ok.
Er du låsesmeden?
- Du ringte etter oss, ikke sant? - Veldig morsomt.
- Digitale låser er de beste, hva? - Helt sikkert.
- Og jeg kan skifte koden? - Antar det.
- Klarer du et par hus til? - Ja, jeg har med flere.
- Toppen. Sett i gang. - Eier du hele utleiekomplekset?
Med skiftende leiere er det fint å kunne skifte kodene.
- Det er visst god butikk. - Du fikk gode anbefalinger.
- Frank kan fikse alle låser. - Nei, ikke Frank. Miller, hva?
Miller Graham.
- Noen henviste til deg. - Jeg er ny.
April Reyes, som jobber for meg, sa du var en dyktig låsesmed.
- Jobber April for deg? - Hun bor rett der borte.
Hun får billig husleie. Er dere venner?
- Jeg kjente henne engang. - Du må ha gjort skikkelig inntrykk.
VEIEN TIL PARADIS CLOVER FIELD EIENDOMMER
Jeg trenger en låsesmed. Kan du hjelpe meg?
Jeg er altmuligmann. Men jeg kan hente Frank.
Hva med den jobben jeg skaffet til deg?
- April? - Du kjente meg ikke igjen.
Jeg er bare... Pokker også.
- Du er... - Hva da? Voksen?
Du har blitt stor, ja.
Takk for jobben.
Kevin ville ha ønsket at du kom deg på føttene igjen.
Hva skal du gjøre nå da, nå som du er ute?
- Du ser på det. - Ikke flere pengeskap?
Nei. Den feilen gjør jeg ikke igjen.
Så synd. Jeg har hørt at du var bra på det.
- Folk snakker. - Gi deg. Du var god.
- Du var veldig god. - Jeg var ok.
Greit, jeg var dritgod.
Det må være vanskelig å finne en god makker til sånne jobber.
En man kan stole fullt og helt på.
- Bare jeg ikke hadde tatt ham med. - Jeg snakker ikke om Kevin.
- Jeg trenger penger, Miller. - Har du rota deg ut i noe?
Jeg forteller deg det hvis du vil hjelpe meg.
Du vet at jeg vil gjøre alt for deg.
Vent nå litt...
Folk sier de vil gjøre alt, når de ikke vil gjøre noe.
Jeg prøvde å slippe lett fra det, og sånt betaler man for.
- Jeg satt inne for det. - Ja. Og hva med Kevin?
- Hva ber du meg om? - Ikke noe, for du vil ikke hjelpe.
Var det nok for Beth? "Jeg har sonet straffen min."
Vent nå litt...
La oss prate.
- Det hørtes bra ut. - April ba meg hjelpe med et ran.
Hun er ikke én din tilsynsverge ville syns du skulle omgås.
- Jeg må jo hjelpe henne. - Ikke på den måten.
Hold målet i sikte.
Du har rett.
Ikke mulig...
Hei. Noe i veien?
Jasså, så du ble løslatt tidlig? På grunn av god oppførsel.
- Gå ut. - Kom igjen!
Gå ut av bilen.
Hva vil du, Zwick?
Jeg aner ikke hva man tenker når man er sperret inne i ti år.
Men jeg ville bare besøke deg og oppdatere deg litt.
Jeg går av med pensjon.
Jeg skal spille golf og bli småpussa takket være deg.
Da jeg fakka deg og vennen din ble jeg kriminaletterforsker.
Men du bør merke deg at disse to herrene ikke går av med pensjon.
Miller, dette er Perez og Jones. Perez og Jones, dette er Miller.
- Jeg holdt munn, som du sa. - Og det skal du ha ros for.
Jeg vil bare... La være.
Det er noe du må vite.
Hvis du prøver å kødde med meg, vil disse herrene ødelegge livet ditt.
Hva gjør du?
- Vi har funnet noe. - Ser man det, Miller.
Han er straffet. Autorisasjonen hans er inndratt.
Men så dere ham bruke utstyret?
Nei, men du må forstå...
Hva faen gjør han på min politistasjon i håndjern da?
- Har det rabla for deg? - Det var Zwick.
- Zwick var ikke i nærheten. - Jeg var på et ærend for Frank.
- Det er en låsesmedebil med utstyr. - Så la være å kjøre den, da.
De hadde stoppa meg uansett hva. Det spilte ingen rolle.
Du er prøveløslatt. Én feil til og du er ferdig.
Bruk litt mer omhu neste gang før dere sleper noen inn her.
- Kriminalbetjent Fisher. - Politisjef.
Mr. Graham. Du kan ikke være låsesmed uten autorisasjon.
- Jeg er bare altmuligmann. - Det vet jeg ikke om jeg tror på.
Men siden det ikke er bevis på ulovligheter kan du gå.
Men ser jeg deg her igjen, kontakter jeg tilsynsvergen din.
Det er forstått.
Du er fri. Av med håndjernene.
- Du må komme to ganger i uken. - To ganger i uken?
- Du kom for sent til første møte. - Det skjer ikke igjen.
Bra. Vi ses på mandag i tide.
Ta koppen med ditt navn på utenfor. Toalettet er på venstre hånd.
Når du er ferdig, sett prøven på brettet sammen med de andre.
- Er du her, Frank? - Ja.
No comments yet. Be the first to leave one.