Sophie's Choice

Året var 1947,

to år etter krigen,

da jeg begynte min reise

til det min far kalte "Sodoma i nord",

New York.

Kall meg Stingo,

som var mitt kallenavn på den tida,

i den grad jeg ble kalt noe som helst.

Jeg hadde knapt spart opp penger

til å skrive romanen min,

for altjeg håpet og drømte om

var å bli forfatter.

Men ånden min hadde vært isolert,

uten kjennskap til kjærlighet og død.

Selv da

var det vanskelig å finne

billige leiligheter i Manhattan.

Og slik begynte min oppdagelsesreise

på et sted så underlig som Brooklyn.

Jeg vet det.

Du tenker på den rosa fargen.

Alle gjør det.

Min avdøde mann, Saul,

gjorde en god handel.

Kanskje et tonn med denne malingen

Sjøforsvaret ikke hadde bruk for.

De hadde vel ikke bruk for rosa

på de båtene?

Ok, jeg tar det.

Yetta har varslet om ankomsten

i Det rosa palassets etniske kongedømme

til en ung forfatter fra sør.

Dine naboer inviterer deg opp

for å spise med oss

i Sophies rom rett over ditt.

I kveld klokka åtte.

Boka er en velkomsthilsen

fra en av Brooklyns tidligste skalder

til Brooklyns nyeste!

Sophie og Nathan

Ikke gå! Ikke gå!

Jeg drar. Ikke gjør det!

Nei!

Vi trenger hverandre.

Jeg sa du skulle la meg være alene.

Hold deg unna. Kom deg vekk.

Nei, ikke gjør det!

Jeg lyver ikke!

Du lyver.

Jeg gjør ikke det!

Du lyver.

Ikke gå! Ikke gå fra meg!

Du vet vi trenger hverandre, Nathan.

Vi trenger hverandre.

At jeg trenger deg?

Ja...

La meg fortelle deg noe.

Jeg trenger deg som jeg trenger

alle sykdommene jeg kan navnet på!

Jeg trenger deg slik jeg trenger miltbrann.

Som trikinose.

Jeg trenger deg slik jeg trenger gallestein,

pellagra, hjernehinnebetennelse.

Brights sykdom!

Karcinom i hjernen!

Jeg trenger deg som døden.

Hører du? Som døden.

Nei, Nathan.

Dra tilbake til Krakow.

Tilbake til Krakow!

God kveld.

Har du hatt det fint?

Likte du den lille forestillingen vår?

Var det godt å tjuvlytte?

Døra mi var åpen.

Jeg bare lurte på hva som skjedde.

Var døra di åpen?

Du lurte på hva som skjedde?

Her har vi visst vår nye litterære figur fra sør.

Så synd jeg ikke kan være med på

litt livlig konversasjon.

Vi kunne hygget oss med skravling,

du og jeg.

Vi kunne ha snakket om sport.

Sørstatssport som

lynsjing av niggere, eller "svartinger"

er det visst dere kaller dem.

Ha det bra, slavedriver.

Ses i et annet liv.

Går det bra med deg?

Ja.

Ja.

Jeg beklager.

Det er ikke slik

han egentlig er.

Ikke be om unnskyldning.

Jeg bor her nede.

Hvis det er noe du trenger...

Takk.

Du er veldig snill.

Jeg bor i alle fall her nede.

Nei, det går bra.

Jeg heter Stingo.

Tilgi oss.

Seksti cent. Hver gang han høyner

med 50 cent. Seksti...

Ja?

Vi hadde invitert deg på middag.

Det var veldig hyggelig av deg.

Jeg jobber ofte om kvelden

og skriver om kvelden.

Men hvis det forstyrrer, vil jeg ikke...

Nei!

Da jeg var liten jente,

skrev faren min på maskin,

og jeg sovnet til den lyden.

Det fikk meg til å føle...

Hvordan skal man si det?

Trygg.

Var faren din forfatter?

Nei, han var...

Han var jussprofessor.

Han skrev artikler

der han advarte polakker om nazitrusselen

og prøvde å få hjelp

til jøder som ble forfulgt.

Lyden av skrivemaskinen vil få meg

til å tenke på faren min

og hans godhet.

Har du lyst til å komme inn?

Kanskje en annen gang.

Du får unnskylde meg.

God natt!

Ja.

Stinko?

Stingo.

Stingo, ja!

Har aldri hørt det navnet.

Det er ingen "K" der.

Jeg forstår.

Bare en "G".

Ja, det er fint!

Det er vennlig, lykkelig lyd.

Jeg liker det.

Nathan!

Nathan.

Herregud!

Forstår du ikke, Sophie? Vi er døende.

Opp og stå, gullgutt.

Få fart i de late beina.

Kornet er i panna,

maisen er på maisbrødet.

Old Ponkers planlegger

å få i stand hestevogna.

Du skal være med på piknik

nede ved kysten.

God morgen, Stingo.

God morgen.

Vi ville bli venner

og ta deg med ut

denne vakre sommerdagen!

Du må bli med opp og spise frokost med oss.

Og så...

Ja.

Coney Island.

Coney Island! Jøss!

Beklager det i går.

Ja.

Jeg vet hva du tenker på.

"Disse folkene er rare."

På søndager liker vi

å kle oss litt annerledes og gå ut.

Ok.

Ok?

Jeg visste du ville forstå.

Alle der ute kler seg likt.

Se på de fattige,

patetiske menneskene der ute.

Se på dem. Droner.

Alle går ned gata og ser helt like ut,

alle med den samme kjedelige uniformen.

Du er kjedelig!

God morgen!

Men hun. Se på henne. Guds gave!

Få et kyss!

Ett kyss. Vær så snill.

Greit, ett kyss. Det er alt du fortjener.

Ett til. Jeg trenger ett til.

Nei.

Jeg må få ett til.

Nathan...

Klarer ikke å holde hendene unna deg.

Dette er... Nei, Nathan Landau!

Hva tror du om det, Stingo?

Her er jeg, en hyggelig jødisk gutt,

nærmer meg 30.

Jeg forelsker meg hodestups

i en polsk shiksa.

Hva er det? Hva er en "shiksa"?

En shiksa er en ikke-jødisk jente.