Human Planet

Bare én skapning har tilpasset seg

alle jordens naturlige miljø.

Den skapningen er oss.

Overalt bruker vi oppfinnsomheten

til å overleve på de ville stedene.

Langt fra byens lys.

Ansikt til ansikt med rå natur.

Dette er "Human Planet".

I verdens ville steder har vi tatt

utfordringene naturen har gitt oss.

Vi har nå skapt

våre drømmers tilholdssted.

Designet av oss, for oss.

Høydepunktet av menneskers

fantasi og oppfinnsomhet.

Her liker vi mennesker å tro

at vi er eneherskere.

Vi driver ut

naturen vi ikke vil ha.

Herregud!

Og importerer det vi vil ha.

Men naturens verden

er ikke lett å kontrollere.

Kan vi virkelig overvinne naturen

i asfaltjungelen?

Og er det lurt å prøve?

BYER

Å OVERLEVE ASFALTJUNGELEN

Dubai er den ultimate moderne byen.

Ryddig, funklende og skinnende ren.

Et tempel for vår oppfinnsomhet,

som stiger opp av ørkenen.

Men det er en plage i luften.

Duer.

Tusenvis av dem skitner til

storbyen, og Dubai liker det ikke.

Én mann kan hjelpe.

Araberne kaller ham Al Hurr.

Han heter David Stead.

Utfordringen hans er å holde Dubai

fri for duer ved hjelp av falker,-

en eldgammel arabisk løsning

på et moderne, urbant problem.

Rovfugler er jaktfugler, og falken

er spesialisten på å jakte fugler.

De fanger bare andre fugler.

Derfor er duer reddere for

falker enn alle andre rovfugler.

Selv en due

som aldri har sett en falk,-

har en genetisk frykt

for silhuetten av en falk.

Han jobber for Dubais topphoteller

med vandrefalken Nimr.

Nimr er en tre år gammel falk.

De blir voksne når de er ett år.

Hun er nå en ganske voksen falk,

men hun har fortsatt mye å lære.

Hun er nok

den mest arrogante i flokken.

Hun har en utrolig holdning,

og vet hvem som bestemmer.

Jeg kan forsikre dere

om at det ikke er oss.

Byduer skader bygningene.

Fugleskitten etser,

og bryter ned krom og stein.

Hver fugl kan produsere

12 kilo skitt i året.

Men Davids mål

er ikke å drepe eller fange dem.

Han håper å skremme dem vekk.

Og Nimr elsker jakten.

Hun er jo en vandrefalk,

det raskeste vesenet i himmelen,-

som kan stupe i 280 km/t.

Når hun har jagd dem bort, må han

lure henne tilbake. Det er vrient.

Hun er en ekstremt nysgjerrig falk.

Det er frustrerende,-

siden jeg mister kontrollen over

henne når hun ser noe morsomt.

Men det finnes alltid én vei til

falkens hjerte: En kyllingmiddag.

Takket være David og Nimr

er Dubais hotell frie for duer.

Ingen vil at dueskitt

skal ødelegge den dyre utsikten.

Noen ganger trenger man en moderne

løsning for å jage vekk ville dyr.

Politibetjent Stan Schumaker

har et oppdrag.

Han jobber i Estes Park i Colorado.

Hver dag patruljerer han området

på et uvanlig politikjøretøy.

En Segway scooter.

Jobben hans er å sørge for

at det ikke er trøbbel i gatene.

Trøbbel her

er spesielt stort og takkete.

Når hjorten kommer,

er det vanskelig å reise i byen,-

helt fra juni

til begynnelsen av oktober.

Hver sommer

blir byen invadert av hjortebukker.

Schumakers jobb er å sørge for

at folk kan leve som vanlig.

Det er ikke lett på denne

tiden av året. De ser rolige ut,-

men en hjort veier 300 kg, kan

bli 3 meter, og geviret er dødelig.

De er overalt i byen.

Dalen er full av hjort.

Det kan være

et sted mellom 5 og 1500 av dem.

Hindene elsker

de urbane gresslettene.

De bor her året rundt.

Vi har to golfbaner. Gresset

er golfgress, og de elsker det.

Bukkene er bare på besøk,

og det er ikke på grunn av golfen.

Gutta er tilbake i byen

for å gjøre én ting.

For å ha en bukkefest.

Bukkene kjemper for hindene,

og de kan være veldig farlige.

Ikke bare hjorten skaper problemer.

Politibetjent Schumaker

må også kontrollere turistene.

Mange av turistene

aner ikke at dyrene er ville.

Det er sprøtt,

men de tror at dyrene er tamme.

Man tuller ikke

med en irritabel hjort.

I den ville vesten på 2000-tallet,-

har sheriffens hvite hest

blitt erstattet av en stor scooter.

Hjorten liker ikke Segwayen.

Det kan være bevegelsen,-

siden jeg ikke går

som et vanlig menneske.

Jeg beveger meg raskere,

så hjorten liker det ikke.

Dette har vært

en god dag for Schumaker.

Han jagde bråkmakerne ut av byen.

Men ikke alle inntrengerne i byene

er like enkle å jage vekk.

Noen byer blir plaget av dyr som er

like slue og storbyvante som oss.

Jaipur. En av byene i India

som vokser raskest.

Her er ran og tyveri

en del av hverdagen.

Shakuntla, en selger på markedet,

blir terrorisert av gategjenger.

Og det er ikke lokale gutter.

De bryr seg ikke om noen.

De er veldig aggressive.

Vi er redde for dem.

Hun må møte dem hver dag.

De er en skremmende gjeng.

Rhesusapene henger på hustakene.

Biter de med disse hjørnetennene,

blir man hardt skadet.

Apene angrep en dame.

Hun måtte dra på sykehuset.

Jeg vet ikke om hun fortsatt lever.

For apene er livet lettere

i asfaltjungelen enn i den ekte.

Som oss,

kan de være smarte og sleipe.

Jaipurs templer og gater gir dem

uendelige lommer å tømme.

Og favorittstedet er matmarkedet.

Spørsmålet er om Shakuntlas bod

vil overleve apenes lureri.

Angrepet blir ledet

av gjenglederen, en alfahann.

Rhesusapene jobber som

et koordinert lag, som dukker unna.

De angriper fra alle kanter, og de

små apene distraherer Shakuntla.

De modigere hannene tar byttet.

Livet på Jaipurs gater

er hardt nok,-

men når fienden er beskyttet av

en guddom, kan du ikke gjøre noe.

Apene er hellige

for apeguden Hanuman.

Hanuman er guden vår.

Han er en gud,

og de er skapningene hans,-

han forteller dem

at de skal spise!

Og jeg drar tomhendt hjem.

Aper kan være