Wellington Paranormal

- Vi er på en mulig B&E. - Innbrudd, altså. Ikke B&B.

"Bed and breakfast" er ikke ulovlig.

Et par kom hjem fra ferie og tror noen er inne.

- Endelig. - God kveld.

God kveld. Jeg skrudde av lyset og låste alle dørene før vi dro.

- Hjemmet vårt krenkes. - Har dere sett tegn på innbrudd?

- Vi hørte noen der inne. - Det betyr ikke at det er ekte.

Jeg hørte at mobilen lades i mikrobølgeovnen, men se på den.

- Er det iPhone 12? - IPhone 4.

Er den forsikret?

Det er noe der inne.

- Det er noe der inne. - Vi sjekker det.

Det er ingen ytre tegn, men en stor del av jobben er det man ikke ser.

50 % deduksjon og 50 % forhandling.

- Og 20 % svette. - Jeg hadde 100 %.

Du sparte ikke noe til meg. Hva med forhandling?

Politiet! Kommer du fredelig?

Tydeligvis ikke.

Går det bra?

Jeg har en død arm.

- Det funker nok ikke. - Tilkaller støtte.

Det funker heller ikke.

- Vil dere ha nøklene? - Ja takk.

Bra fanget.

Det er bilnøkkelen.

Døren er faktisk åpen.

Politiet! Kommer inn!

- Noe føles ikke rett. - Det virker som mer enn et innbrudd.

- O'Leary, se på dette. - Hva er det?

Sardiner og krem. Hvem ville spise det?

- Se. - Blod!

Med så stort blodtap må noen ha mistet livet.

- Hva gjør du? - Tomatsaus.

Noen som mister så mye tomatsaus, blir ikke glade...

Kom igjen, det er oppe.

Stille nå. Ok, er du klar?

Tre, to, én...

- Politiet! - Kommer inn!

- Hva var det? - Jeg vet ikke.

- Fortsett å lete. Var det deg? - Nei.

Det er noe der inne. Tror du at det er spøkelset?

Jeg har fanget det.

- Du fanget det her med oss! - Jeg handlet på instinkt.

Vent, vent!

- Forfølger til fots! - Mottatt.

Vi forfølger en mistenkt som kan være et spøkelse, men definitivt usynlig.

Gå, gå!

- Fang den! - Bli der!

Denne veien!

Det går over gjerdet! Forfølger!

- Jeg hjelper deg! - Dytt.

- Foten sitter fast i gjerdet! - Kom igjen!

- Jeg kommer over, O'Leary! - Hent bilen!

Jeg henter bilen!

Unnskyld, så du en usynlig mann gå forbi?

Nei, jeg så ikke noe.

Hold avstand!

- Vi har deg fanget! - Meg?

- Nei! - Å ja...

Ikke sjokkpistolen, den er siste utvei! Minogue!

O'Leary, jeg traff den! Jeg traff den faktisk!

Minogue!

- Jeg har den, O'Leary! - Ikke slipp!

Nei, den har meg! Den har meg!

- Bare hold deg fast! - Den har oss begge!

- Hold deg fast! - Situasjonen er snudd!

- Hold deg fast! - Jeg har beinet!

Ta den!

Hva?! Hjelp!

Få den inn i bilen!

Du har rett til å tie. Har han rett til å forbli usynlig?

Du kan reglene bedre enn meg. Han forblir iallfall usynlig.

Kan du slutte å sparke ryggen på setet mitt, er du snill?

Det kiler.

- Sjef? - Ja.

- Det er ingenting å se her. - Da fortsetter jeg med dette.

Nei, beklager, sjef. Det er ingenting å se fordi den mistenkte er usynlig.

- Usynlig? - Ja.

Den ser jeg. Eller, jeg ser den ikke.

Fantastisk. Ok, jeg trenger en full rapport fra deg.

Minogue, registrer den mistenkte som vanlig.

- Usynlige har også rettigheter. - Mottatt, sjef. Kom.

Vi er her i registreringen.

Jeg skal ta fingeravtrykk, bilde og en spyttprøve, helst oral.

Han er ganske sterk og nå nekter han å samarbeide.

Kom igjen! Hvis du bare...

Neste skritt er å ta et bilde, som lagres i en nasjonal database.

Vennligst ikke gjør grimaser eller smil.

Tre, to, én, si appelsin.

Det føltes bra. Neste skritt er å ta individet til avhørsrommet-

-som kan virke litt skummelt, men det er mer et samtalerom-

-der vi tar mistenkte og tvinger dem til å si alt de vet.

Dette kan være et slags feilslått eksperiment-

-eller besøk fra en annen dimensjon, en usynlig dimensjon.

Uansett må vi se hvem det er.

Kroppsspråk er viktig i avhør av mistenkte.

Derfor har jeg godkjent bruk av varmesynbrillene våre.

Du avgir mye varme, sjef.

Takk, Parker. Hva med å se på den mistenkte?

Ja...

Å, sjef... Å nei, dette er ikke bra.

- Hva er det, Parker? - Det er ingen mann!

- Er det en kvinne? - Dette er muligens ikke et menneske.

Minogue, du bør ta av håndjernet med en gang.

Kode rød. Rød. Veldig rød.

Vi har visst et usynlig monster i varetekt, men vet ikke hvor det er.

Vi hadde brukt brillene, men de lades.

Batteriene gikk tom, for noen tok dem hjem for personlig bruk i helgen.

- Jeg tror ikke den er her. - Vi har mistet mistenkte før...

men det er uvanlig i varetekt og i et låst rom.

Det er veldig varmt. Jeg trekker litt frisk luft.

- Ikke... - Nei, ikke gjør det!

- Jeg tror at det rømte. - Jaså?

Vi bruker varmebrillene mens de lades ved hjelp av en skjøteledning.

Jeg snublet i ledningen.

Den største snublefaren på jobb er skjøteledninger.

Jeg ser noe, O'Leary! Forfølger! Det er en vegg der.

Den mistenkte roterer og pulserer på den andre siden.

Tilbake! Dette er et sikkerhetsproblem!

- Jeg går inn! - Gå inn.

Forfølger mistenkte for innbrudd, rømning og unnlatelse av å vise seg.

- Gi ham slakk. - Vi mister kontakt.

Hva er det, Minogue? Kommer inn! Forfølger!

Forfølger!

- Hva er det? - Det er avskyelig.

Gratulerer, Minogue, du fant frokostburritoen min.

- Det er jo middagstid. - Jeg kommer ikke lenger uansett.

Siden den mistenkte er på frifot, evakuerer vi stasjonen.

Vi ga opp varmebrillene, for skjøteledningen er ikke lang nok.

Den går nok om vi bruker ledningen fra printeren.

Sist vi koblet fra printeren, tok det hele dagen å installere driveren.

Så ba den meg byttet ut cyan.

Når det er feil med printeren, lar jeg neste person ordne det.

Er dere ferdige?

Nå må vi nok vente til varmebrillene lades...

Jeg har en idé. Vi kan ikke se den, men vi kan høre den.

Den er usynlig, men lager lyd.

Hvis alle er veldig stille og slår av lysene, kan vi jevne det ut.

God idé, sjef.

- Hei, mor. Vent, hva er i foajeen? - Vi er i stealthmodus, legg på!

Unnskyld, vi er i stealthmodus. Jeg må legge på. Glad i deg også.

O'Leary, hvor mye strøm er igjen i brillene?

- Jeg har én, to, kanskje tre streker. - Unnskyld...