Human Planet

Bare én skapning har tilpasset seg

alle jordens naturlige miljø.

Den skapningen er oss.

Overalt bruker vi oppfinnsomheten

til å overleve på de ville stedene.

Langt fra byens lys.

Ansikt til ansikt med rå natur.

Dette er "Human Planet".

Mennesker har alltid

blitt trukket til elver.

Elver strømmer

gjennom alle omgivelser.

De gir oss de viktige tingene

i livet: Ferskvann.

Mat.

Og ferdiglagde hovedveier.

Men det elver gir, kan de også ta.

De kan oversvømme, fryse til is-

og noen ganger

kan de forsvinne helt.

Elver tvinger oss

til å ta store sjanser.

Dette er historier om å overleve

i det mest uforutsigbare miljøet.

ELVER

VENN OG FIENDE

Det er regntid, og den mektige

Mekong, Sørøst-Asias største elv,-

er i full flom.

Mellom Kambodsja og Laos skaper

strømmen verdens videste stryk.

Mekongfossen er flott å fiske i,

men den er også veldig farlig.

Det vet den lokale fiskeren

Sam Niang altfor godt.

Garnet er farlig for meg.

Hvis jeg kaster det feil,

kan jeg dø.

Jeg er redd for at vannet

vil dra meg inn.

Ingen hadde vært her

for å hjelpe til med å redde meg.

Vandrende fisk blir fanget når

de venter på å komme opp stryket.

Sam Niang

må risikere livet for å fange dem.

Han skal fø en familie på syv.

Han begynner ved å fiske

fra elvebredden ved hjemmet.

Under regntiden blir Mekong

20 ganger større enn vanlig.

Dermed er det flere fisk,

men de er vanskeligere å fange.

Jeg er redd for å gli på steinene

når det har regnet.

Steinene er dekket med slim.

Man må være forsiktig når man går.

Etter morgenen

er garnet fortsatt tomt.

Det finnes et annet alternativ:

En øy midt ute i stryket.

Men for å komme seg dit,

må Sam Niang risikere livet.

Under tørketiden lagde han

en stram line over stryket.

Jeg må være forsiktig på linen.

Hvis jeg glir, dør jeg.

Jeg vil ikke det, for barnas skyld.

Her er det på denne tiden dobbelt

så mye vann som i Niagarafallene.

Mer enn

11 millioner liter i sekundet.

Han kom seg over

til sitt favorittfiskested.

Heftige strømmer fanger fisken,

og Sam Niang får fort kveldsmaten.

Det er masse fisk her, men han kan

bare ta med noen få kilo av gangen.

Tar han med mer,

kan han miste balansen.

I dag vant

Sam Niang kampen mot Mekong.

For å fø familien, må

han kjempe mot den igjen i morgen.

Det er ikke bare kraften i vannet

som gjør elver farlige.

Det er også

deres uberegnelige natur.

Å lese elven riktig

kan være forskjellen på liv og død.

Zanskar-dalen er en skjult verden

ved utkanten av Tibet,-

i hjertet av Himalaya.

Om vinteren er den gjensnødd.

Alle veier inn og ut er ufarbare.

Stanzin må få

sine to barn til skolen.

Men den nærmeste skolen

er 100 km unna.

Den eneste måten å komme seg dit,

er ved å gå ned en frossen elv.

Det tar seks dager, og er så farlig

at det har fått sitt eget navn:

"Chadar." Isteppet.

De må trosse temperaturer under

0°C, snøskred og iskaldt vann.

Semesteret begynner om en uke.

De må gå til skolen.

En vanskelig tur

for elleve år gamle Dolkar.

Himmelen er krystallklar, Dolkar.

Dette er et godt tidspunkt å dra.

Dolkars 14 år gamle bror,

Chosing, kommer også.

Familien gjør seg klar til reisen.

Har du gjort klart alt du trenger,

Dolkar?

Ja.

Moren har strikket tykke ullsokker

som skal beskytte dem.

Passer sokkene greit?

Vær forsiktig, Dolkar.

Men ikke vær redd for Chadar.

Kommer du til å være redd?

Ikke hvis jeg er sammen med deg.

Broren og søsteren er avhengige av

farens mot og ferdigheter.

Studer flittig,-

og ta vare på deg selv, kjære.

Dette må være

verdens farligste vei til skolen.

Vær forsiktig, og ikke bli kald...

Dolkar, Stanzin, vær forsiktige!

Våren har begynt å smelte snøen

tidlig, som bekymrer Stanzin.

Det kommer til å bli vanskelig.

Men vi må komme oss til skolen.

Man går ikke

på Chadar uten å ha en god grunn.

Jeg går

så barna mine kan gå på skolen.

Kom, ikke vær redde.

Stanzin må forsikre seg om

at isen tåler vekten.

Når jeg sjekker isen,

kjenner jeg dirringen.

Jeg merker

om isen tåler vekten vår.

Og ekspertisen hans

blir umiddelbart testet.

Følg etter meg...

Bare følg etter meg hele tiden.

Faren er ikke bare under føttene.

Det er en annen trussel:

Snøskred.

Hva skapte snøskredet?

Det er så mye snø.

Vi må gå den andre veien.

For syv dager siden drepte et

snøskred en mann på Zanskar-elven.

Den uvanlige vårsolen

har skapt et annet problem.

Elvens strøm

har allerede smeltet isen.

Stanzin må finne

en rute rundt hindringen.

Vi kan enten gå herfra

eller derfra. Vent der!

Den eneste veien rundt,

er en smal hylle.

Kom...

Vi kan komme oss gjennom.

Hyllen er knapt 20 cm bred,

og dekket av snø.

Det er ti meter ned

til den iskalde elven under dem.

På slutten av hyllen er det noen

metallstenger man kan klatre ned.

Chosing greide det.

Nå er det Dolkar sin tur.

Kom, Dolkar.

Kom... SAKTE... SAKTE.

Rekk meg hånden.

Bare sett føttene her nede.

Sett ned den andre foten.

Beveg deg mot fjellet.

Jeg er redd.

Kom hit, nå.

Skal jeg sette føttene her?

Ja... Hold stengene.

De kan ikke somle.

Natten nærmer seg raskt, og

temperaturen vil stupe til -30°C.

Heldigvis

vet Stanzin om en hule i nærheten.

Er hanskene dine tørre?

Går det bra med deg?

Ja.

Ta på deg sokkene.

Og ta på deg denne,