Cry Freedom

MED UNNTAK AV TO PERSONER

HVIS IDENTITET ER SKJULT AV HENSYN TIL DERES SIKKERHET,

ER ALLE SKILDRET I DENNE FILMEN VIRKELIGE, OG ALLE HENDELSER SANNE

CRY FREEDOM

BASERT PÅ "BIKO" OG "ASKING FOR TROUBLE" AV DONALD WOODS

24. NOVEMBER 1975: CROSSROADS-BEBYGGELSEN

KAPP-PROVINSEN, DEN SØRAFRIKANSKE REPUBLIKK

Hva er det? Hva er det?

Dette er Radio Sør-Afrikas engelskspråklige sending.

Her er nyhetene, lest' av Magnus Randall.

Politiet foretok en rassia i Crossroads, den ulovlige byen nær Cape Town, i dag

etter å ha bedt' okkupantene om å forlate området' av helsemessige hensyn.

Flere mennesker ble funnet uten arbeidstillatelse,

og mange blir sendt tilbake til sine respektive Crossroads.

Det var ingen motstand mot rassiaen, og mange kriminelle

overga seg frivillig til politiet.

- Jeg tror du bør kikke på ham. - Gi meg journalen hans.

Hørte du på radioen?

Hvis de tok ham, ville vi ha hørt det.

Hvis politiet hadde tatt Steve, med plakatene i bilen og alt,

tror du ikke at...? Er det min, søster?

Det ville vel vært hovedoppslag på nyhetene?

Nei, for hvis folk visste at de hadde ham,

måtte de vært forsiktigere med hvordan de behandler ham.

- De tror han er her. - Jeg må tilbake.

La oss drikke litt kaffe.

Hadde politiet i Cape Town tatt ham, ville de vært de første som visste det.

Jeg tror han gjemmer seg. Han var med Peter Jones. Han har ikke passproblemer.

Hvis Steve var arrestert, ville Peter ha ringt meg.

Send melken.

Ferdig, Mr Woods?

Ja, takk.

REGJERINGEN AVVISER NY ANMODNING OM Å LØSLATE MANDELA

- Hvordan får du tak i disse? - Vi har måter.

- Tør vi å trykke dem? - For disse risikerer jeg det.

- Ja, sfr? - Vil du be Tony komme inn?

- Jeg skal tilogmed gi deg en by-line. - Du er en prins.

Låser de meg inne, blir ditt navn det første på mine lepper. Hva med Mr Biko?

Skal jeg bruke hans navn i stykket? Bildet hans var overalt.

- Tror du det var et møte? - Det må ha vært et nylig.

Biko kunne ikke delta, men at en av folkene hans preket om svart bevissthet,

- det vil jeg si er nesten sikkert. - Jeg har gjort om litt på det.

Hold ham utenfor. Jeg vil ha politiet beskyldt for den rassiaen.

- Jeg skal ta meg av Biko på lederplass. - OK.

Noen galninger sier at hvitt overherredømme rettferdiggjør alt,

vi behøver bare en tulling som sier at svart overherredømme redder verden.

BANTU STEPHEN BIKO - DEN STYGGE TRUSSELEN OM SVART RASISME

Jeg ønsker å vite hvem som er ansvarlig for dette.

- Kan jeg spørre hvem du er? - Doktor Ramphele.

Doktor Ramphele.

Jeg går ut.

Jeg har lest denne avisen lenge nok til å vite at du er ikke av de verste,

så det er virkelig forunderlig

at du prøver å fremstille denne ondskapsfulle diktningen som sannhet.

- Vel, doktor... - Ramphele.

Ramphele.

Jeg har risikert skinnet for å ta et standpunkt mot hvite fordommer.

Men tror du det betyr at jeg tar lett på

at en sensasjons-jeger presser på med svarte fordommer,

da klager du til feil mann.

Svarte fordommer?

Det er ikke hva Steve står for i det hele tatt.

Din Mr Biko bygger en vegg av svart hat i Sør-Afrika,

og jeg vil slåss mot ham så lenge jeg sitter i denne stolen.

Hva du gjør i den stolen, er å legge ord i munnen på ham.

Og du vet han ikke kan svare, fordi han er bannlyst.

- Jeg tror jeg vet hva Mr Biko gjør. - Vel, du tror feil.

Og han kan ikke komme til deg.

Hvis du var den ærlige avismannen du sier du er, så bør du dra og møte ham.

Hør...

Hvor kommer du fra?

Fra Sør-Afrika.

Men jeg var én av to som fikk stipendiatplass på Natal Medical School.

Jeg er symbol på deres hvite faderlige omtanke for de innfødte i dette landet.

Jeg er glad vi ikke kastet bort pengene.

Jeg vet du ikke er en tosk, Mr Woods... Men du er uinformert.

Steve Biko er et av de få menneskene som fortsatt kan redde Sør-Afrika.

Han er i King Williams Town nå.

Det er hans bannområde.

- God morgen. - God morgen.

LEOPOLD STREET, KING WILLIAMS TOWN

- Mr Donald Woods? - Ja, jeg er Donald Woods.

Jeg er Steves kone. Kom inn. Han venter deg.

Tusen takk.

Men vi er glad du kunne komme.

Fader Russell skaffet denne til oss.

Du skjønner, vi prøver å lage et slags samfunnshus

der svarte mennesker kan møtes, kanskje ta kurs.

- De nye fargene har endelig ankommet. - Godt, si det til Tsinki.

- Denne veien. - Hvem er dette?

Han er bare en liten skurk, som faren sin, og enda mer problematisk.

Du finner ham der ute.

Steve Biko?

- Er du Steve Biko? - Det er jeg.

Jeg ville ha møtt deg i kirken, men som du vet

kan jeg bare være sammen med en person om gangen.

Kommer en tredje person inn i rommet, selv bare for å servere kaffe,

så bryter det bannlysningen.

Og systemet, politiet, er rett over gata.

Men, selvsagt, du godtar min bannlysning.

Nei, jeg synes ideene dine er farlige, men nei, jeg godtar ikke bannlysning.

En sann liberaler.

Ikke en tittel jeg skammer meg over,

men jeg vet du ser på den med forakt.

Jeg synes bare at en hvit liberaler,

som klamrer seg til alle fordelene ved sin hvite verden -

jobb, hus, utdanning, Mercedes -

ikke er den beste til å fortelle svarte hvordan de skal reagere på apartheid.

Jeg lurer på hva slags liberaler du ville blitt, Mr Biko,

hvis det var du som hadde jobben, huset og Mercedesen,

og de hvite bodde i townships.

Det er en sjarmerende ide.

Det var godt du kunne komme, Mr Woods.

Jeg har lenge villet treffe deg.

Følger de deg overalt?

De tror de gjør det.

- Så her er det? - Ja, her er det.

En klinikk for svarte, med svarte ansatte, drevet av en svart lege.

Var dette hennes idé eller din?

Kom igjen, la meg vise deg rundt.

Det var en felles ide, men vi er heldige som har henne.

Og en hvit liberal lege som gjorde det samme, ville ikke tjene hensikten deres?

Da jeg studerte og prøvde å kvalifisere meg for jobbene dere lot oss få,

innså jeg plutselig at det ikke bare var gode jobber som var hvite.

Den eneste historien vi leste var laget av hvite, skrevet av hvite.

Fjernsyn, bil, medisin, alt var funnet opp av hvite.

Tilogmed fotball. Nå, i en slik verden

er det lett å tro at det er noe mindreverdig ved å være født svart.

Vi dyrker mesteparten av maten her, for pasientene og noen av de ansatte.

- Og kirken? - Den var her lenge før oss.

Men jeg begynte å tro at ideen om mindreverdighet var et større problem

enn hva afrikanderne gjorde mot oss.

At den svarte mann måtte tro

at han hadde like mye evne til være en doktor, en leder, som den hvite mann.

Så vi har prøvd å sette opp dette stedet.

Min tabbe var å skrive ned noen av de ideene.

Og styresmaktene bannlyste deg.

Og den liberale redaktør begynte å angripe meg.

Jeg angrep deg for å være rasist.

- Hvor gammel er du, Mr Woods? - 41, hvis det betyr noe.

En hvit sørafrikaner, 41 år gammel, en avismann.

Har du noen gang tilbrakt tid i et svart township?

- Jeg har vært i mange... - Nei, ikke bli brydd.

Bortsett fra politiet, tror jeg ikke en hvit sørafrikaner av 10000 har.

Du skjønner, vi vet hvordan dere lever.

Vi klipper plenene deres, lager maten, kaster søpla.

Hvordan ville du like å se hvordan vi lever?

De 90% av landsmennene dine som må komme seg bort fra gatene klokken 18?

- Jane. ' Ja. mamma?

- Legg jordbærene i kjøleskapet. - OK, så kommer jeg ned.

Greit, kjære.

Når kom du tilbake? Jeg hadde gitt deg opp.

For en halv time siden. Jeg har alt tatt en svømmetur.

Mamma, se hva Alice ga meg.

Er ikke det fint? Og hva ga du henne?

- Ingenting. - Du elendige jente.

- Vel? - Du hadde rett.

Hvordan var han?

- De har bygd en klinikk der oppe. - Dillon.

Hun er legen. Du burde se det. Folk kommer milevis fra.

Hvordan skaffet de pengene?

Noen lokale penger fra samfunnet, en masse kirkepenger fra utlandet,

og selv fra gruveselskapene.

Sørafrikanske gruveselskaper?

Visstnok hørte en viktig person ham holde en tale som imponerte ham.

- Takk, Evalina. - Han er imponerende.

Herre?

Han har vel ikke overbevist deg om svart bevissthet?

Nei. Men jeg skal bli med til en svart bydel. Han skal undervise meg.

Han er bannlyst. Hvordan kan han ta deg noensteds?

Jeg er ikke sikker.

- Tror du det er verdt risikoen? - Utdanningen av en hvit liberaler?

Hvis du blir tatt utenfor bannområdet ditt, vel...

Alt han trenger å gjøre, er å skrive et brev til styret.

Jeg vil ikke at de skal kaste deg i fengsel.

Fortell David at han lovte å gjøre ferdig det bordet i dag.

- Jeg blir ikke tatt. - Han får ikke mat før han gjør det.

Jeg trenger litt penger fra pengeskrinet.

Nei, du blir ikke tatt - hvis ikke en betalt informant løper til politiet.

Det er i skuffen. Det er åpent.

Vi skal gjøre arbeider av deg, Steve Biko.

Hvordan vil du gjøre dette?

Be Thabo komme. Jeg slår på skrivebordlampen.

Mapetla vil oppholde systemet i noen øyeblikk,

jeg sniker meg ut, Thabo sitter i stolen min.

Jeg er glad jeg ikke var moren din.

Nå hør, hør, jeg var født i et stamme-homeland.

Transkei - faren min hadde butikk der.

Jeg er ikke halvparten så ubekvem som du tror.

Som liberaler, hvis du fikk viljen din, ville du tatt buss og drosje som oss.

Du sier at dagene med hvite privilegier er omme, så jeg nyter dem mens jeg kan.

Løp, gutt, løp.

Det er et mirakel at barn overlever her.

De fleste kvinnene med arbeidstillatelser er hushjelper,

så de får bare sett barna sine i et par timer på søndager.

Stedet er fullt av drankere, plyndring,

folk så desperate for alt, at de ville slå i hjel et barn for fem rand.

Var den ungen deg for få år siden?

Ja. Kanskje mer redd.

Men hvis du løper raskt nok,