Time Freak

Norsk tekst og sync av Asort

Jeg er bare ikke glad lengre.

Det må være noe jeg kan si...

Stillman, jeg fant ikke opp dette over natten.

Jeg har vært syk for det i ukesvis.

-OK. La meg i det minste si mitt. -Selvfølgelig, ja.

Vel, hva med...

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Du vet du kan ringe meg når som helst,-

men jeg må gå.

-OK, la meg si mitt. -Selvfølgelig, ja.

Vel, hva med det faktum at du er min favorittperson?

Min uforutsigbare frisinnede bestevenn?

Det at vi ser så forskjellig på verden, er fascinerende.

Og så usannsynlig som det er, så er vi ment å bli sammen.

Og jeg vet at det er sant fordi jeg er mer meg selv rundt deg enn før jeg ble kjent med deg.

Og jeg vet at du følte det samme for meg også.

Hva med alt det?

-Jeg tror fremdeles vi bør slå opp. -Akkurat.

Vel du vet at du kan ringe meg når som helst,-

men jeg må gå.

Det var et slag.

OK, tenk litt over det. Hva forteller hjertet ditt deg?

-At vi bør slå opp. -Ignorer hjertet ditt.

-Hva forteller hodet ditt deg? -Slå opp.

Debbie, jeg vil aldri gjøre det bedre enn deg. Du vil aldri gjøre det bedre enn meg.

Vi vil aldri gjøre det bedre enn hverandre.

Da er vi i gang. Hva, helt nøyaktig, er det med meg?

-Du er litt stiv av og til. -Stiv?

Ja.

Du vil slå opp? Kult.

Hva var det dummeste jeg gjorde hele tiden vi var sammen?

-Vær så snill å definere en nevrotiker. -Legg vegg notisboken din.

-Vet du hva, jeg slår opp med deg. -Jeg slår opp med deg.

Virket det? Noe?

Jeg bør gå. Vi bør slå opp.

Jeg går.

-Slå opp. Vi burde avslutte det. -Jeg bør gå.

-Dra, dra, dra. -OK!

Jeg har det.

Jeg skal dra.

Men jeg gir ikke opp.

Hva gikk galt?

Stillman!

Du vet at jeg hører deg der inne.

-Dreper du deg selv? -Hva? Nei.

Hør her, du er deprimert og med hjertesorg -

-og selv om jeg elsker den automatiske 4.0 er det ingen grunn til å...

-Kan du holde kjeft? -Der er du, mann.

Du er heldig at jeg fant deg. Jeg var redd for deg.

Fant meg? Nei, jeg ringte deg.

Jeg var fremdeles skikkelig freaket ut.

Wow, du har vært opptatt. Åh, drinker.

-Er du høy? -Akkurat nå? Klart.

Tifeldigvis, men du har vært borte i rundt en uke.

Jeg var ofte bekymret i den tiden.

Jeg har arbeidet.

Og jeg trenger hjelpen din.

-Hvordan spiller du denne tingen? -Det er ikke et spill.

Dette er mitt forhold med Debbie.

Det er faktisk ganske kult.

Men også supertrist. Akkurat som om du stalker ditt eget liv.

Ja, jeg vet, det er litt patetisk, men jeg må ha alt lagt ut om jeg noensinne skal finne svaret.

Ja, selvfølgelig gjør du det. Hva er spørsmålet?

Hva gikk galt?

Hør her, hvis du går tilbake til i fjor. Gå tilbake... Bruk denne.

Gå tilbake tilbegynnelsen.

Dag en.

Så etter at lydbølgene bygger opp resonansen kan de teoretisk sett påvirke strukturen-

til en eksisterende superstreng, noe som kan...

Kan vi bare tenke på hvor sprøtt dette er?

Og når kommer harmonien inn?

Harmonien er konstant, men etter at de bygges eksponensielt,-

blir superstrengen relativ.

-A-ha! -Forstår du det?

Nei, jeg tror ikke det.

Det er alt for i dag, klasse.

Utrolig arbeid, Stillman. Virkelig avanserte saker.

Ingen kan være sammen med Stillman. Jeg hjelper han av og til når han blir sittende fast,-

men for alle andre, glem det.

-Det skjer aldri. -Det skjer.

Hva gjør du her? Har du ikke Frisbee timer?

OK, vel, det er ikke timer, det er et team, og jeg tror du vet det.

Og vi hadde akkurat en øvelse, så nå skal du og jeg gjøre hele denne reise bort selskapstingen-

på stedet med jenta.

Vel, det kommer til å bli virkelig merkelig.

-Vel, selvfølgelig vil det bli merkelig. -Merkeligheten din er konstant.

Ubehaget hennes er relativt, og det er det vi må løse.

Liker du det jeg har gjort der?

-Skål. -Den siste.

Jeg sa at dette kom til å bli merkelig.

Det er åpenbart bare for vennene hennes. De virkelig kule vennene hennes.

Venner og lojale kunder som oss.

Her har du. Hun arbeider fremdeles.

-...Kiwi daiquiri. Appletini. -IPA. Rom og cola.

Farsken. OK

-Hun er den verste. -Jeg vet.

På en måte henrivende, da.

Hvem tror du den fyren er?

Kompis, ikke bekymre deg om Selena Gomez der borte. Bekymre deg om hva du skal si.

Dette er din siste sjanse til å si farvel.

Og hei, for den saks skyld.

-Vent, jeg har en idè. -Jaha? Hva skjer?

-Temporal konsistens er ikke bare... -Vent... en nerdeidè?

-Vel, jeg må få den ned. -Kompis, nei.

Hør her, hun er super-hot og jeg er på en måte en slags kødd, så...

-Du er en skikkelig kødd. -Akkurat!

Så selv om det ikke er kjæresten hennes, hva skal vi snakke om?

-Fortell henne at du er et mattegeni. -Jeg er et fysikkgeni-

-og jeg vet ikke hva hun kommer til å tenke om det.

Vel, du må faktisk snakke med henne for å finne ut av det.

OK, jeg får bare være ærlig.

Ærlighet er kult, ikke sant.

Sukkerfri Dr. Pepper?

Nei takk, jeg skulle bare spørre, idag er din siste dag, ikke sant?

-Det er det. -Vel, vi kommer virkelig til å savne deg.

-Jeg tror du er den beste bartenderen i hele byen. -Det var snilt av deg...

-Stillman. -Stillman.

Fordi jeg tror faktisk at jeg er en forferdelig bartender.

Jeg mente som en person.

-Så, hvor flytter du? -Jeg flytter ikke. Jeg fikk akkurat sparken.

Eieren er en venn, og hun gjorde meg en tjeneste med å ansette meg,-

-og hun gjorde meg på en måte en tjeneste ved å sparke meg også.

-Hvordan? -Vel, jeg er musiker, så du vet.

Så du får fikset demoen din.

Gjøre noen show. Utvide karrieremulighetene dine.

Ja, klart.

Det er gode ideer, men jeg har egentlig ingen planer.

-For karrieren din? -For noe.

Klart, jeg ville elsket å være suksessfull, men jeg elsker å gjøre mange saker.

Så mange saker som jeg kan for alltid.

Det er på en måte min eneste plan. Pluss at du kan egentlig ikke kontrollere karrieren din uansett.

Eller noe som helst, egentlig. Tror du ikke det?

Joda.

Du er en forferdelig løgner.

Du utfordrer noen virkelig dype personlige oppfatninger.

Jeg trodde det ville være enklere om jeg bare sa "Joda".

Så, hva med deg?

-Jeg er en fysikkstudent. -Virkelig? Det er kult.

Jeg er også en student.

-Sånn av og på. -Hva studerer du?

Mange ting. Bare ikke på den normerte måten du liksom skal gjøre det på.

Forrige semester dro jeg til Hawaii.

-For å studere? -For å dra til Hawaii.

Så nå er ikke skolen sikker på om de vil slippe meg inn igjen,-

-og jeg er ikke sikker på om jeg vil at de skal slippe meg inn, så sann er det.

-Men du liker det? -Ja, jeg elsker det.

Jeg er et slags akselerert program.

Jeg kommer inn, jeg trenger å være klar for arbeid.

Jeg bare elsker bevisene og ligningene. Hele puslespillet.

Jeg tror ikke jeg noensinne har elsket noe så høyt.

-Vel, har du noensinne vurdert fysikk. -Ikke før nå.

-Hallo, kjære. -Hallo, kjære.

Du har ikke lov å være i baren min.

-Ikke ignorer oss. -Jeg ignorer ikke dere.

-Jo, det gjør du. -Neida.

Jeg arbeider bare. Gå tilbake der.

-Du har ikke lov. -Hvor gikk vennen din?

Jeg vet ikke.

-Så hva skjedde? -Det ble merkelig.

Kan vi bare komme oss ut herfra?

OK. klar for å ta av.

-Ja! -Evan, er du høy?

-Hva? -Er du høy?

Hva?

-Ble du akkurat høy på badet? -Nei.

Ikke på badet.

Gjett igjen, vær så snill.

Du er for høy til å gjøre.

Hvordan vet du hvor høy jeg er?

Hva er det?

Det er matematikk. Se på alt dette.

-Det er fantastisk. -Jeg er allergisk mot matte.

Der er Andy. Jeg får haik med han.

Neida, jeg er helt grei. Forresten kan du ikke sitte på med fienden.

Fiende? Er det som slags Frisbee-sak?

Om du mener Ultimate Frisbee, så ja.

-Nei, stopp, jeg er seriøs. -Kompis, fyren er selvgod og uhøflig.

-Andy! -Andy, drar du til Henley?

Nei, jeg skal lære moren din organisk kjemi.

-OK. -Det er ikke morsomt.

-Beklager, jeg bare tuller rundt. -Vel, jeg blir med deg.

-Forræder. -Hei, du glemte...

-Stillman? -Herregud!

Herregud, er du død?

-Vær så snill å ikke være død. -Død? Hvorfor sier du død?

Nei, jeg skal skaffe hjelp. Jeg skaffer hjelp.

-Er du OK? -Jeg har det topp.

Men...

Men jeg trenger å gjøre noe.

Der. Før jeg glemmer det.

Jeg trodde i et øyeblikk at du tafset på meg.

Det må være ganske viktig.

Nei, ikke noe av disse andre sakene er, men jeg fant akkurat ut noe.

Jeg aner ikke hva noe av de sakene er, men det virker temmelig kult.

-Virkelig? -Ja.

Jeg føler fortsatt at jeg aldri fikk riktig kreditt for å kjøre på deg med bilen min.

Vel, jeg tror vi ser forskjellig på det øyeblikket.

Uansett, se.

Jeg har smilefjes for alle de gode minnene mine, ikke sant?