Atomic

Han vil vi skal fly til Marokko

- og levere uranet. - TIDLIGERE...

Dette er Baal-tempelet. Vi ødela det.

Tenker du at statuen vil gjøre opp for det?

Ingenting gjør det.

De drar til Deir Ez-Zor-provinsen.

Kalifatet var der.

Jihadisten drar hjem.

Fortsett på reisen din. Jeg er ment å være her.

Du kan ikke forlate meg her.

Vær så snill. Jeg ber deg. De har jenta mi.

Du burde fortalt meg sannheten.

Slipp våpnene!

Det er våre karer!

Du brukte en 90 kilos bombe mot kvinner og barn?

Du tuller. Er amerikanerne bekymret for sivile tap?

Det er gutten din. Det er Kamal. Jeg undersøkte det.

Hjelper du oss, lar vi deg få se ham.

Du kan få et annet liv om du hjelper oss.

Jeg ønsker det.

Hva ville du sagt om jeg sa at jeg vil la dem fortsette oppdraget?

At det er galskap.

Nå trenger den bare uranet.

- Har dere uranet? - Ja.

Jeg tror jeg har funnet en vei tilbake.

Når uranet når kjøperen, griper vi inn. Det er over.

Jeg dreper dem

når de har levert uranet.

Har du hørt fra dem?

Ja, det er stedet de sendte meg.

Fint.

- Vet du hva du gjør? - Ja.

Lever varene. Så kommer dere med deres helikoptre og våpen

og redder meg og Laetitia.

Så forsvinner jeg.

Pass, billetter, alt sammen. Et sted de aldri finner meg.

Full pakke, som avtalt.

Jeg ser ikke mange helikoptre...

...eller mange våpen.

Folka våre er på plass i byen. Klare og venter på deg.

Jeg vil ikke lyve. Det blir farlig.

Men snart kan du og jenta di være på vei vekk herfra.

Resten av livet foran dere.

Husk...

Du jobber for oss nå.

Skal vi i det minste prøve å få dem ut?

Vi snakker om en dopsmugler og en jihadist. Hvem vil savne dem?

Kjæresten blir drept?

Det er en trist situasjon hun har havnet i.

"LILLEGUTT"

Max.

Denne veien.

Ga du dem en sporer?

Ikke dem. Ryggsekkene.

Vi sporer uranet helt til kjøperne.

De må gi begge uranbitene til kartellet.

Når kartellet har dem, vil det føre oss til jihadkjøperne.

Noen indikasjoner på hvem kjøperne er?

- Ikke ennå. - Er de her?

Er de i byen? I Medina? I riaden?

Eller tegn på noen som bygger en bombe.

Slapp av, Cassie.

Slapp av?

Tuller du? Det er to biter høyanriket uran der ute.

Max.

- Ikke så fort. - Denne veien.

Vent.

Dette er bra for oss.

Nå som amerikanerne hjelper oss, har vi en sjanse.

Hva lovet de deg?

Ny identitet?

Du og Laetitia som rir inn i solnedgangen?

Noe sånt.

Hva tilbød de deg?

Sønnen min.

Han døde ikke da huset ble bombet.

Han overlevde. Han er i en flyktningleir i Italia.

Kompis.

Det er fantastisk.

- Hva er galt? Vil du ikke se ham? - Klart jeg vil.

Men jeg vet hvordan de arbeider. Jeg vet hva de gjør.

De forråder folk som oss.

Vi er erstattelige. De bryr seg bare om de som vil ha dette.

Jeg må stole på dem.

Går vi inn dit, bryr de seg ikke om oss.

Jeg må gå. De har Laetitia.

Jeg vet det.

Nå som jeg vet sønnen min lever og jeg kan dø, vil jeg ikke gjøre det.

Hvordan skal du da møte ham?

Jeg vet ikke, men vi kan ikke gå inn dit sammen.

Da går vi ikke inn sammen.

Vi gjør som med narkotika. Det er jo kartellet.

De trenger begge barrene, hva?

Jeg går først inn med min. Sjekker at Laetitia har det bra.

Så fører jeg dem til deg. De får din, og så stikker vi. Greit?

- Det vil ikke funke. - Jo.

Du trenger ikke engang gå inn. Bare bli her ute.

Vær så snill.

Hun trenger meg.

Ok.

Vi må finne et offentlig sted.

Takk.

Takk. Vær så snill, la oss dra.

Har uranet ankommet byen ennå?

Ja.

- Vi tror de er her. - Tror?

Noen indikasjoner på hvem som hjelper kurerene?

Vi må beskytte min fars interesser.

Ingen kan være her lenge

uten at en av spionene våre finner dem.

Dette er bra.

Masse folk her.

Jeg vil være der.

Du må være der.

Du må love meg.

Jeg lover.

Jeg vil være her.

Hva pokker driver de med?

- Hvem er det som ikke rører seg? - Mohamed Aziz.

- Hvor er det? - Fountain Square.

- Vi kan være der om 12 minutter. - Jeg drar.

Bli der du er. Vi har folk der.

- Jeg snakker med ham. - Cassie.

- Får ham til å gå til riaden. - Stopp, Cassie.

Hold øye med henne.

Subjekt én nærmer seg målet.

Han går inn i riaden.

Dette er til deg.

Én.

Inntil videre.

Og den andre?

Jeg fører deg til den

når jeg vet Laetitia er trygg.

Ok.

Hent henne.

Her kommer hun.

Max!

Max!

Si det til dem!

Vær så snill, si det!

Nei!

Vær så snill!

Slipp henne!

Jeg skal hente barren. Vær så snill. Jeg henter ham.

Jeg skal hente barren. Bare slipp henne!

Stopp!

Nei, vær så snill.

Tish, det vil gå bra!

Mohamed.

Du må komme deg vekk. Folk følger med.

Hvorfor dro du ikke til stedet?

Vi visste vi ville dø om vi gikk dit. Du visste det.

Jeg vet hvordan det er.

Jeg har blitt forrådt før.

Du må være ærlig med meg.

Vil jeg treffe sønnen min?

Hva slags avtale inngikk du for å få informasjonen?

For å få dette?

Du får ikke treffe ham.

Du blir gitt tilbake til britene.

Men dette handler om noe større enn deg og sønnen din.

Du må høre på meg, Mohamed.

Nei.

Jeg hører ikke på deg.

Han skulle ha vært her.

Han skulle ha vært her.

Han lovet.

- Han beveger seg. - Vi ser det.

- Hvor? - Kom tilbake, Cassie.

Hvor?

Nordover mot torget.

- Jeg er på vei. - Vi har folk der.

Hold dem unna. Jeg klarer dette.

Svarte.

Hold dem unna.

Amerikanere.

CIA?

Dette blir for mye.

Er du nervøs?

Er ikke du?

Besøket ditt i laben i går...

...var en unødvendig risiko.

Kanskje dette er et godt tidspunkt å dra.

Vi ønsker ikke oppmerksomhet.

Du blir her...

Til siste slutt.

Han var ikke der, hva?

Det er...

...svært skuffende, Max.

Er det vennen din?

Send det til alle.

Hva med ham og jenta?

Alt til sin tid.

Ok.

En dirham, takk.

Penger.

Penger.

Svarte.

Tish.

Jeg er så lei for det.