نخستین 200 خط.
RADIOPATRULJE
Her skal vi av. Kom igjen.
Denne tiden til neste uke er vi i California.
Er du spent?
Det er jeg og. Jeg klarer ikke vente.
Har du vært der før?
Én gang i seks uker på en musikal-turné.
Det var midt i desember, og vi dro for å svømme.
-Hvilken musikal? -Har det noe å si?
Jeg vil fortelle deg hvor vakkert det er.
Vi skal se etter et hus langt oppe i åsen.
-Nær filmstudio? -Vinduet vender mot Warner Bros.
Du kan se dem sprenge verden fra sengen din.
Og tenk deg ditt eget appelsintre. Og sitroner!
Jeg tror musikalen het Spelemann på taket.
Jeg var hos bestemor. Jeg var fire og et halvt.
Du har aldri vært fire og et halvt. Du ble født 26 år gammel.
Tror du jeg kommer i samme klasse?
Så klart du gjør. Alle er like her. Det er kun tre timer tidligere.
Du uteksamineres yngre.
En jente fra California er i klassen vår.
Hun gikk på skole med Helen Reddys datter.
Hva med deg? Etter dette bildet vil de si:
"Der er småjenta til Tony DeForrest."
Ja, han er ikke en stjerne, men kun en skuespiller.
Stjerner må være skuespillere først.
-Han er ikke egentlig faren min. -Du er så opphengt i detaljer.
Kan jeg vise Tony tingene mine først?
Senere. Du har lekser å gjøre.
Vi flytter om fire dager. Må jeg gjøre lekser?
Tror du de lærer bort hjernekirurgi mellom nå og fredag?
-Jeg vil ikke at du går glipp av det. -Mamma.
Siste naturfagtime handlet om det.
-Mener du det? -Du vet du er dum!
Jeg tenkte på dissekering av frosker. Men hva vet vel jeg?
Kan jeg vise ham min nye genser og bukse?
Greit.
Vask ansiktet ditt, og børst håret ditt.
Ikke ha på sminke!
Tony?
Kjære?
Er du på badet?
Vi kjøpte alt hos Alexander's!
Vi kjøpte alt på salg,
så du bør like det, for vi kan ikke returnere det.
Jeg kjøpte en gave til deg. Kjære?
Kom og se.
Kjære?
Herregud!
Hva skjedde?
Han er borte.
Han dro uten oss.
Til California?
Til Italia.
-Kan du lese det? -Ja.
"Kjære Paula, det er ikke lett å skrive dette brevet."
Det begynner ikke så bra.
"Hvor skal jeg begynne?
Du vet at du og ungen betyr mye for meg."
Ungen?
"Jeg takket nei til jobben i LA. Det var for et usselt TV-program.
Stan Fields ringte på mandag.
Jeg har Bertolu..."
Bertolucci.
"Bertolucci-filmen."
-Hvem er Bertolucci? -En italiensk regissør.
Hva har han regissert?
Hvorfor stiller du slike spørsmål?
"Det er seks måneder med filming i Spania og Italia.
Det er en stor rolle, og jeg vil ha den..."
-Gi meg den. -"Rumpe". Jeg har hørt det før.
"Jeg jobbet rumpa av meg i 13 år, og nå slår jeg endelig igjennom.
Jeg sa jo til det at det ikke ville bli permanent.
Jeg er ikke engang skilt fra Patti ennå."
Hvem er Patti?
-Jeg fortalte deg om henne. -Det gjorde du ikke.
Jeg tenkte du ville bli opprørt om du visste at du bodde med en gift mann.
Jeg bodde ikke med ham. Jeg bodde på rommet ved siden av.
De var teknisk sett skilt.
"Jeg dro i dag fordi det ikke ville vært bra og ta farvel."
Dette er det verste brevet jeg noen gang har lest.
Er det ikke forferdelig?
"Skulle ønske jeg hadde noe å legge igjen til deg og ungen."
La han ingenting igjen?
"Jeg måtte selge klokken og kamerat for å betale lånehaiene."
Skylte han haier penger?
Jeg forklarer det senere.
"Men jeg vet dere vil klare dere. Du kan starte å danse igjen."
Danse? Jeg er 33. Jeg kan nesten ikke gå lenger.
"Du fortjener mer enn jeg kan gi deg.
Jeg ønsker dere begge det beste.
-Hilsener til ungen." -Ikke les mer.
Det er et ord til: "Tony".
Kast det.
Skal vi ikke til California?
Nei.
Må jeg gjøre leksene mine?
Å, Lucy.
Og fem, seks, sju, åtte, og ni, ti, elleve, tolv,
13, 14, 15, 16. En, to, tre og fire.
Og igjen. To, tre og fire.
Jeg ser deg, Paula. Du kan ikke gjemme deg. Ned, opp og under.
To, tre, fire.
Igjen!
Herregud. Hva har du gjort med kroppen din?
Den døde. Vis litt respekt.
Igjen.
Én, to, tre. Kom igjen, Paula. Press.
To, tre, fire.
Paula?
Donna. Donna Douglas.
Jeg var swing-jenta da du var med i Company.
Ja! Hallo, Donna.
Vanskelig å komme i form?
Det har gått to år. Du blir så slapp når du er lykkelig.
Hei, Mrs. Crosby.
Drar du i kveld eller i morgen tidlig?
Hva sa du?
Jeg sjekket bare når du skulle på ferie.
Vi skal ikke til California. Jeg glemte å si det.
Det var ikke bare til meg du glemte det. Leiligheten er fremleiet.
Vent litt!
Hva mener du? Hva snakker du om?
Vi betalte til juni. Vi har tre måneder til.
Man kan ikke fremleie den leiligheten.
Det gjør jeg ikke. Den unge mannen din gjorde det.
Han fremleide leiligheten?
Han sa ifra til meg i går kveld.
Det var hans navn på leiekontrakten. Han kan gjøre som han vil.
Du må forlate den som du fant den.
Jeg forlater den ikke.
Jeg vasket, malte og dekorerte den. Den er min.
Jeg bryr meg ikke om hva han gjorde. Jeg flytter ikke.
Det raker ikke meg. Du kan snakke med fremleietakeren.
Jeg vil ikke ha trøbbel i bygget mitt.
Den drittsekken.
Hvem er det?
Jeg vet ikke.
Kanskje det er Tony. Kanskje han endret mening og kom tilbake.
Du er så ung.
Bli der.
Hvem er det?
Elliot Garfield.
Hvem?
Elliot Garfield fra Chicago. Er Tony her?
Ingen heter det her.
Vent litt.
3A, leiligheten til høyre. Jeg var der en gang for to år siden.
Bryr meg ikke om hva du har der, det er ingen med det navnet her.
Kan du åpne døren litt?
Ikke klokken tolv, nei.
Du har en lås. Du kan ha den på. Jeg vil bare snakke med deg.
Gjør det fort. Mannen min sover.
Det har skjedd en misforståelse.
Jeg fremleide leiligheten av en venn av meg, Tony DeForrest.
-Han bor her. -Det er nytt for mannen min, Charlie.
Jeg har en kvittering i lomma for tre måneders leie.
Jeg skulle komme i morgen, men jeg kom en dag tidligere,
fordi jeg starter å jobbe i morgen.
Du ser ør ut. Kan jeg snakke med mannen din?
Han er ved 37th Precinct klokken ni på morgenen.
Charlie D'Agostino, mordavdelingen. God natt.
Hvem var det?
Glem det.
Høres ikke ut som noe man kan glemme.
Tony leide ut leiligheten til noen. Jeg gir ikke slipp på den. Den er vår.
Gå og legg deg.
Han leide ut leiligheten. Må vi flytte?
Over mitt lik.
Hva om de tvinger oss?
La dem prøve. Gå og legg deg.
Han leide ut leiligheten. For en drittsekk.
Hallo?
Hei. Er Tony der?
Hvem ringer?
Det vet du. Jeg var nettopp der. Kjenner stemmen din, Mrs. D'Agostino!
Mrs. Hvem?
D'Agostino! Hvorfor svarer du alltid på Tony DeForrests nummer?
Hvorfor åpner nøkkelen han sendte meg døren din?
Vil du svare på de spørsmålene?
Hvorfor vil du ikke svare på dem?
Det skal jeg.
Det er noe ullent som foregår.
Jeg er gjennomvåt,
og jeg har ikke et sted å sove.
Jeg vil ikke bruke mine siste dollar på et hotellrom.
I følge min ikke-vanntette klokke,
er klokken 00:20, og leiligheten tilhører meg.
Skal jeg komme opp dit så vi kan snakke om det,
eller stormer jeg inn i morgen?
Jeg har våpen. Jeg bruker den om jeg må.
Kan du veksle en dollar?
Jeg har en gravid kone i lobbyen.
Vi er i trøbbel, hva?
Det er vi ikke. Vi har rettigheter. Besittelse er ni tiendedeler av loven.
Hva er den siste delen?
Ti stille.
-Er det den siste delen? -Jeg tar hånd om dette.
Hallo?
Jeg ringte 37th Precinct. Ingen Charles D'Agostino der.
No comments yet. Be the first to leave one.