200 ensimmäistä riviä.
Ok, filmer du?
Du har åpenbart tenkt mye på denne beslutningen.
Har du tenkt på, når du lykkes, hva du vil at folk skal si-
-om hvordan USA har endret seg siden dagen du kom inn?
Jeg tror ikke vi kommer til å løse alle problemene våre-
på åtte eller ti år.
En av livets realiteter, for hver av oss og landet som helhet,-
-er at det alltid vil være nye utfordringer og vanskeligheter.
Men jeg håper at på slutten av Obama-administrasjonen-
vil folk se tilbake og si:
"Vi endret politikken så folk kunne være stolte av myndighetene igjen"-
-"og føle at myndighetene jobbet for folket, og ikke bare for de få."
Jeg håper at på slutten av en Obama-administrasjon-
-er landet litt mer rettferdig og økonomien litt mer balansert,-
-og at folk har litt bedre sjanse til å oppnå den amerikanske drømmen.
Hvis vi setter landet på riktig kurs nå,-
-vil vi ikke ha løst alle problemene,-
-men vi har lagt grunnlaget nye generasjoner kan ta videre,-
-i dette store demokratieksperimentet.
9. FEBRUAR 2007
Her er gamle State Capitol.
En ting du med visshet kan si om Barack Obama,-
-er at det aldri har vært en presidentkandidat som ham.
Han er ambisiøs og vågal nok til å bli sammenlignet-
med en av få presidenter-
-som ble valgt med enda mindre politisk erfaring enn han har.
For tre år siden var du delstatslovgiver her i Springfield.
Hva gjør deg kvalifisert til å bli president av USA?
Jeg tror vi har nådd et øyeblikk-
-der det viktigste vi gjør, er å samle landet.
En ferdighet jeg kan bidra med, er-
-å kunne trekke sammen de ulike trådene av det amerikanske livet-
-og fokusere på det vi har til felles.
Hei, står til?
Jeg er Hillary Clinton.
Senator Hillary Clinton har brast ut på kampanjemarken.
Jeg stiller som presidentkandidat, og jeg vil vinne, med deres hjelp!
En nylig måling fra CBS viser at svarte velgere,-
-som kan være nøkkelen til å vinne primærvalgene, er lei av Obama.
Hvor viktig er etnisitet for å definere deg selv?
Jeg har røtter i det afroamerikanske miljøet, men det definerer meg ikke.
Jeg er bekvem med identiteten min, men det er ikke alt jeg er.
Scenen er satt for morgendagens annonsering.
Senator Barack Obama vil annonsere at han stiller som presidentkandidat.
Selv om han aldri har posisjonert seg som den svarte kandidaten,-
-vil spørsmålet om etnisiteten hans selvsagt-
-fortsette å bli debattert, spesielt blant afroamerikanere.
-Er USA klar for en svart president? -Ja.
-Vil det ikke holde deg tilbake? -Nei. Jeg tror...
...at om jeg ikke vinner, vil det være på grunn av andre faktorer.
Det vil skyldes at jeg ikke har vist USAs innbyggere-
-en visjon for hvor landet bør gå, som de kan omfavne.
Jeg skulle være i Springfield morgenen etter,-
på grunn av annonseringen.
Senator Obama ringte meg.
Han ringte tre ganger den dagen og var bekymret for bønnen min.
Jeg spurte hvorfor. Han sa: "Jeg skal til Iowa dagen etter."
"Ikke si noe i bønnen som opprører bønder."
Jeg sa: "Jeg snakker om hvordan du samlet sørlige Illinois"-
-"og fikk dem til å slutte å mistro Chicago."
"Jeg ville ikke gjort det i en bønn."
Han ringte igjen. "David er bekymret." Axelrod.
"David er bekymret. Er du sikker?" Jeg sa: "Jeg skal være grei."
Tredje gang sa han: "Pastor..."
"Rolling Stone har fått tak i en av prekenene dine."
"David mener at om jeg tar deg med meg ut på scenen"-
-"for å starte seremonien med bønn, vil pressen bare bry seg om deg."
"Du kan være litt drøy iblant, vet du."
Jeg sa: "Hva snakker du om?"
Jeg tenkte..."Hva har jeg gjort?"
"Hva har jeg sagt? Hvilken preken har du hørt som var drøy?"
Kanskje vi bør erklære krig mot rasisme!
Han sa: "Jeg vil fortsatt at du skal be for meg og familien min."
"Kan du gjøre det før jeg går ut?" Det sa jeg ja til.
"Vi ses i morgen," sa han.
10. FEBRUAR 2007
Jeg landet i Springfield. En ventende bil kjørte meg til Capitol.
Vi holdt hender i en sirkel.
Jeg ba for familien, og jeg ba for ham.
Jeg ba en upartisk bønn...
...og ba om at kandidaten som var-
-mest hengiven til grunnleggernes prinsipper-
-skulle bli valgt, og at Gud skulle bevare ham og familien hans.
Så tok Secret Service med seg Barack ut på plattformen.
Jeg stod sammen med Michelle da han annonserte det.
Det var her i Springfield, der nord, sør, øst og vest kom sammen,-
-at jeg ble minnet om anstendigheten i det amerikanske folk,-
-og fant troen på at med anstendighet kan vi bygge et mer håpefullt USA.
Derfor, i skyggen av gamle State Capitol,-
-der Lincoln en gang ba et splittet hus om å forene seg,-
-og der felles håp og drømmer ennå lever,-
-jeg står foran dere i dag for å annonsere-
-mitt kandidatur som president av USA.
Da han annonserte det den dagen i Illinois,-
-ble samtidig konferansen Black Agenda holdt i Virginia.
Jeg var der.
Jeg skulle ønske...
Barack annonserer kandidaturet sitt i dag. Han burde gjort det her.
For Lincoln... Lincoln befridde oss ikke.
Abolisjonistbevegelsen befridde oss!
Og jeg støttet ham ikke helt enda.
Vi må slutte å gi feil folk æren for historien vår.
Svarte ledere var irriterte fordi han omgikk svart lederskap.
De fleste svarte som stiger i svarte miljøer-
-må komme og kysse ringen til svarte politiske embetsfolk og herskere.
Obama hoppet over dem.
Vi kan ikke endre dette alene.
Splittet er vi dømt til å mislykkes.
Men livet til en høy, hengslete selfmade advokat i Springfield-
-forteller oss at en annen framtid er mulig.
Han annonserer i Springfield,-
-knyttet til Abraham Lincolns rike arv.
Vi forstod at det var politisk kalkulert. Alle politikere må sånt.
Og du vil ikke fremmedgjøre de hvite medborgerne når du starter løpet.
Han sier oss at det er makt i ord.
Han sier oss at det er makt i overbevisning.
Tross ulikhetene ved rase og region, tro og stilling, er vi ett folk.
Han har mange hvite søsken som har frykt og bekymringer,-
-og han må snakke til dem sånn at han holder oss en armlengde unna.
Han sier han elsker oss, men går oss ikke så nær at han skremmer dem.
Så han balanserer på line.
Jeg vil at vi skal fortsette oppgaven med å perfeksjonere unionen vår-
og bygge et bedre USA!
Jeg er ikke for eller mot ham som bror.
Fins det en rasistisk oppfatning om Barack, forsvarer jeg ham.
Hvorfor? Fordi jeg hater rasisme.
Men han må stå til ansvar.
Og å starte i Springfield, Illinois imponerer meg ikke.
Altså...
Han ringte meg.
"Jeg hørte hva du sa om talen min, professor West. Hvorfor sa du det?"
"Jeg sa det fordi jeg mente det."
Han sa: "Jeg lurte på om du ville jobbe med meg."
Jeg sa: "Jeg har et spørsmål."
"Hvilket forhold har du til Martin Luther King Jrs arv?"
"Hva vil kampanjen din gjøre i kampen"-
-"mot fattigdom, militarisme, rasisme og materialisme?"
"Det er ondene Martin Luther King Jr. så før han ble drept."
Jeg kan fortsatt synge "We Shall Overcome".
Det moralske universets kurve er lang, men peker mot rettferdighet.
Den peker mot rettferdighet.
Han var svært ærlig og sa:
"Du vet at jeg ikke er så radikal som du er,"-
-"men jeg anser meg selv å være direkte forbundet med Kings arv.
"Det høres flott ut for meg."
4. MARS 2007
For 42 år siden ville det vært utenkelig.
To demokratiske presidentkandidater: En kvinne og en afroamerikaner-
-som frir til svarte velgere i Alabama og taler til fulle kirker.
Er dere klare for å marsjere?
Hvert år minnes Selma,-
-der borgerrettsbevegelsen, ledet av John Lewis og andre,-
møtte politi med batonger.
Hillary Clinton og Barack Obama ville gjøre et inntrykk i Selma.
Mange svarte velgere rives mellom å stemme på afroamerikanske Obama-
-eller stå ved Clinton, som har støttet borgerrettigheter i årevis.
Det er et smertefullt valg for John Lewis,-
-som ble klubbet ned i Selma, og som nå er kongressmedlem.
Det var tøft. Veldig tøft.
Jeg støttet president Clinton og ble kjent med Hillary.
Det var et av de vanskelige valgene i mitt politiske liv.
Clinton-paret følte de hadde fortrinn i det afroamerikanske miljøet.
Med god grunn. I en utgave av New Yorker Magazine-
-skrev Toni Morrison at Bill Clinton var første svarte president.
Hun sa det ironisk, men også med beundring.
Obama holder talen sin i Brown Church.
Hillary er i en annen kirke nede i gata.
Den lange marsjen til frihet som begynte her, har båret oss langt.
Det er en konkurranse.
Takk, takk.
Vi gir pris og ære til Gud for å samle oss her i dag.
Jeg vil snakke litt om Moses, Aron og Josva.
Vi har mange Moses-er blant oss i dag.
Vi er blant giganter, hvis skuldre vi står på.
Han begynner med å hylle Moses-generasjonen. Hvem er Moses?
Martin Luther King. Han så ikke...
Han sa: "Kanskje jeg ikke når dit med dere."
Hvor stor enn Moses var,-
-trass alt han gjorde, førte et folk ut av slaveri,-
-krysset han ikke elven for å se Det lovede land.
Gud fortalte ham: "Ditt verk er over."
Vi skal la Josva-generasjonen sørge for at det skjer.
Det er fortsatt kamper som må utkjempes.
Noen elver må krysses.
Obama utroper seg selv til leder for Josva-generasjonen.
Det er utrolig dristig.
Moses sa til Josva-generasjonen: "Ikke glem hvor du kom fra."
Jeg er urolig for at suksess iblant får Josva-generasjonen-
til å glemme hvor den kommer fra-
og tro at den ikke må ofre så mye.
Tror du folk på 1940- og 50-tallet bare sa-
-"vi er borgerrettsgenerasjonen, kom igjen,"-
som om det var fantastisk?
Nostalgi får oss til å se tilbake på den tiden som om den var flott.
Det var ikke flott å bli banket på Edmund Pettus Bridge.
Det var ikke morsomme tider.
Folk viet seg til noe. De bestemte seg for-
-at de ikke ville tåle det mer, at de kunne gjøre landet bedre.
Folk klager over myndighetene.
Jeg forstår at det er ting å klage over.
No comments yet. Be the first to leave one.