200 ensimmäistä riviä.
Man kan ikke alltid gå tilbake.
Slike kvelder, når du tror at livet ditt kan forandre seg...
Og der var vi
og ventet ustanselig på noe jeg kalte lykke.
Vi innså ikke at det var de dagene vi ville se tilbake på,
revet med av musikken som spilte den mest intense beaten noensinne.
Med Timberland på bena Air Force, jeg bruker ikke Supra
Klokka er 19 Og Milano er dyster
Folk beveger seg Penger gjør deg komfortabel
Vi ser for oss millionærer Men alltid i hettegensere
Dømmekraftens mørke øye
Ser på deg, men sier ikke hei Mistenksom mot vår mørke hud
Folk er stumme, som disse veggene
De skifter hud Men de høres fortsatt ut som Judas
Faste verdier, triste jobber
Registrer mine kaotiske følelser Kjærlighet er en dissing
Jeg gir faen om du ikke skjønner det
Jeg føler meg som Shakur Spytter på reportere
Da broren min begynte å rappe, sa han at musikk ville gjøre oss til vinnere.
-Vårt privilegium er å være sterke -Sterk! Sterk!
På disse stedene En dårlig miks og ting går galt
-Det er for mange feller -For mange!
Frykt kan ødelegge deg, skikkelig
Takk, Milano!
Mixtapen vår er ute! Dere kan finne den der.
Og det er broren min, behandle ham bra!
Jeg sa at det ville holde oss nær.
De betyr ingenting for ham.
Du må bli vant til det, Ife.
Gå til ham.
Her, jeg skal... Jeg skal ta meg av det.
Skal vi ikke bli?
Hva faen gjorde jeg denne gangen?
-Du kan bli hvis du vil. -Hvorfor?
Du er i godt selskap alt.
-Hva faen sier du? -Jeg så det!
Mener du jentene ved scenen?
Ja, det også.
Hva faen skulle jeg gjøre?
Jage dem vekk?
Ja, nemlig.
Vi er jo her for å gjøre en jobb.
Dette hører med.
Jeg gjør ingenting.
Stoler du ikke på meg, spør Tito.
Petit!
Si det til henne.
Rotet jeg med noen i baren sist gang?
Nei, Ife. Han...
Han plaget bare meg.
Som... Som alltid.
Dessuten vet du at han er en dust.
Det samme jævla dramaet hver gang.
Du... du kunne ha...
Latt være å flørte med dem.
Kan du bare si hvor mye vi solgte?
Paco!
-Paco. -Ja?
-Bli med meg. -Hva er det?
Kom an, vi stikker. Kom.
Teflon Don var Gottis kallenavn.
Var det ikke Rick Ross'?
Det trodde jeg òg, men det var John Gotti,
fordi Teflon er skuddsikkert.
Han ble aldri tatt. Han ble frikjent etter hver rettssak.
Forresten, platen er rå.
Vi må komme til det nivået. Jeg liker allsidigheten,
gatesingelen og radiohiten.
-Vi er ikke langt unna. -Jeg er enig.
Før eller siden skal jeg spille med ham.
Samme det, fra spøk til alvor, vi må spille snart.
Kom igjen, Paco, ikke gjem deg, kom! Fortell hvordan det er der.
Hvordan er det ute? Var du rå?
Det var best, Guè.
Publikum er best. Helt klart.
Det er bra.
Si meg, jeg så noen mennesker,
fikk du noen forslag eller tilbud?
Ingen nevneverdige. Elendige plateselskap.
-Jeg signerer kun en skikkelig avtale. -Sånn skal det lyde.
Dere vil aldri gjette hva som skjedde!
Fyren sa at greiene våre er dødsbra.
-Hvilken fyr? -Guè Pequeno.
Han vil signere oss.
-Guè? -Jeg sa jo det.
Ja, men ta det rolig.
Han sa at tekstene våre er kule, men ikke dype nok.
Kompisen din har sagt det hele tiden, dust!
Ja, men slapp av, jeg er ingen idiot.
Jeg skal møte ham og Harsh.
Overbeviser vi dem, får vi opptredenen.
-Guè? -Det stemmer.
Sangen vår, jøss!
Petit, hørte du det?
Denne gangen lykkes vi.
Folk beveger seg Penger gjør deg komfortabel
Snart millionærer Vårt privilegium er å være sterke
-Å være sterke -Sterke
På disse stedene En dårlig miks, og ting går galt
-Det er for mange feller -For mange
-For mange -Frykt kan ødelegge deg
-Skikkelig... -Dere.
Konserten er i ferd med å starte.
Ife.
Nå gjør vi det på din måte.
Ok, men... men hvor lang tid har vi?
Til tirsdag. Det går bra. Du må skrive noe kult til oss.
Nå som jeg flyr er det min by
Men det gir ingen mening Om jeg går alene
Kom hit!
Hvordan faker du kjærlighet?
Tiden går, men jeg ser aldri tilbake
Kast meg ned fra himmelen Gi meg et lite dytt
Tatoveringer synlige som en rebell
Vi trodde vi skulle knuse verden
Men i stedet vant den Som irriterte oss
Og vi så på at det skjedde
Jeg kan ikke se, alene som en hund
Kanskje det er bedre å ikke fokusere
Jeg lukter tjære og vannmerker
Følelsen varer ikke lenge
Du vet det er ingen kjærlighet hvis
Du bruker meg og jeg bruker deg
Penger snakker
Og du hører på dem Mer enn du hører på meg
Vi er alltid alene, ja
KAPITTEL ÉN
BRØDRE
Det å lykkes og tjene penger er to forskjellige ting.
Paco kunne ikke gå på gata uten at noen stoppet ham.
Og han kunne ikke gå rundt i huset, for det var for lite.
I 2011 var dette livet til en rapper.
Betal regningene.
Dave...
Når moren din kaster deg... deg ut, hva skal du gjøre?
Jeg kan bo her.
Ikke sant?
I stedet for å mase så kan du lytte.
Søtt.
Hva... Hva heter den?
Autumn. Det er en arbeidstittel.
Hva om vi slår gjennom i morgen...
Hva er det første du vil?
Ikke... Ikke bring ulykke.
Si det til kameraet, Tito!
Jeg ønsker meg et hus
som er stort nok til alle.
Men... Men stort nok til å ikke se deg
på to dager.
Slik at jeg kan
spise frokost uten at du plager meg.
Vi skal kjøpe et hus hver, T.
Spesialepisode av MTV Cribs. Fifty, du liksom.
Ja, Fifty,
lykken vår begynner å snu.
I går, etter Guès greie, lagde jeg en kul beat, hør.
Nei, D. Gi meg noe seriøst.
Ok, Paco vil ha noe seriøst.
Når jeg kommer tilbake til deg
Kommer jeg tilbake som en konge
For å fortelle om mine problemer
Fortelle deg det du ikke vet Om mine problemer
Fortelle deg det du ikke vet
Tro meg, det er ham.
Om du kommer tilbake...
Kan jeg få en autograf?
Takk.
Kan du ta et bilde?
Det var jeg som skrev den linjen.
Men ingen visste det.
Det var spillereglene.
Rappere klarer seg alene. Men det var annerledes for oss.
Paco var stemmen, jeg ga ordene.
Han var stjernen, mens jeg var et spøkelse.
En handling som hovedpersonen blir presset til mot sin vilje.
-Det er en nødvendighet... -Som i arbeiderbevegelsen.
-For Dickens blir litteratur... -Min hevn er en nødvendighet...
Det blir en protesthandling.
Det er ikke et valg.
Det er ikke et valg...
Etter et semester med stillhet hører jeg endelig stemmen din.
Vil du dele det, eller holde det for deg selv?
Det mangler... det mangler press fra bunnen.
Høyere, jeg hører ikke.
Den... den slags opprør mangler press fra bunnen.
De stakkars menneskene som Dickens skrev om,
kunne ikke engang å lese.
Ok,
jeg vil tro at en gjeng overdådige kvinner
ville ha blitt rørt av å lese om et barn som tigger om suppe,
men det er alt.
Ingen revolusjoner,
bare hykleri.
Dette er et veldig interessant synspunkt.
Det bringer oss tilbake til det delikate forholdet mellom forfatterens hensikter
og virkeligheten.
Hva skjedde i disse årene?
Livet er ingenting annet enn å ikke gi opp
Fem i et rom som rotter i redet sitt
Jeg sto i baren Og solgte for ti per gram...
No comments yet. Be the first to leave one.