Before We Go

- Hei, hvor er du? - På sentralstasjonen.

- Er hun der? - Ja, men hun er sammen med en fyr.

Jeg er lei for det. Kommer du likevel?

- Jeg vet ikke. - Greit. Jeg sender deg adressen.

Jeg håper du kommer.

Unnskyld...

Unnskyld!

Nei, nei, nei...

Unnskyld, men du mistet denne. Den ble visst ødelagt.

- Takk. - Ingen årsak.

Sentralstasjonen stenger nå av sikkerhetsgrunner.

Den åpner igjen kl. 05.30.

Unnskyld? Hva vil det si at stasjonen stenger?

Det går ingen flere tog før i morgen tidlig.

- Så lenge kan jeg ikke vente. - Det står drosjer utenfor.

Jeg trenger ikke drosje, for jeg kom for sent til toget.

- Er billetten brukbar andre steder? - Penn Station stenger også nå.

Mottakelsen holdes på Rivington Street 102.

- Går det bra? - Ja.

- Hvorfor står du utenfor? - Stasjonen er stengt.

- Skal du stå her i hele natt? - Veska ble stjålet.

- Så surt. - Det skjedde på en bar.

Nå har jeg bare togbilletten og en ødelagt telefon.

Så leit.

Jeg finner på noe. Jeg trenger ikke din medfølelse.

Jeg ville ikke vise medfølelse, bare tilby å dele drosje.

- Du kan ikke hjelpe meg. - Bare la meg være grei.

Jeg har 80 dollars, cirka. Hvor langt skal du?

- Til Boston, sånn cirka. - Nord for Harlem, altså.

Et øyeblikk.

Unnskyld...

- Dama må til Boston i en fei. - New Haven!

New Haven. Veska ble stjålet. Hun betaler når hun kommer hjem.

Jeg må kjøre hele natta.

Se hvordan hun er kledd. Hva slags veske var det?

En Prada. Du får pengene og godt med driks.

Det blir over 1000 dollar.

- Mener du det? - Turen koster 500.

Ganget med to, for jeg må tilbake uten kunder.

- Det er greit. - Og jeg skal stole på henne?

- Du kan ikke betale. - Bare send meg en sjekk i morgen.

- Hvordan vet du det? - Du har ikke lurt meg før.

- Kortet ble avvist. - Ja vel. Sånt skjer. Jeg har flere.

- Jeg bruker aldri dette. - Det er nok fordi det er utløpt.

- Så du kan både lese og regne? - Hei, rasshøl.

Dama di er strandet.

New York-drosjer får ikke kjøre i Massachusetts.

Greit, jeg ringer en venn.

Pinlig. Den er død.

Har du noe som helst som virker?

Unnskyld hvis jeg står i veien for alle som gjerne vil hjelpe deg.

Jeg kunne gjort andre ting.

Da er jeg lei for at jeg har oppholdt deg.

I like måte.

Hei, skatt. Beklager at jeg kommer for sent.

Hvis det skjer, må du se rett fram og gå med raske skritt.

- Takk. - Det var så lite.

Jeg er lei for at jeg var uforskammet.

Helt i orden. Vi har hatt en dårlig kveld begge to.

Tro det eller ei, men i morges virket kredittkortene mine.

Hva vil du gjøre? Skal vi finne et hotellrom?

- Unnskyld? - Jeg mener ikke...

Ikke til oss. Til deg. Hvis du ikke har venner i byen.

Nei, og jeg har heller ikke mobil.

Kredittkortet lå i veska, så jeg er ille ute.

Greit. Skal vi lete etter veska?

Tror du tyven har lagt den tilbake?

Ofte tar de bare pengene og kaster veska.

- Sjekket du i søppelbøtta? - Nei.

Husker du hva baren het?

Den begynner med "L".

- Den lå downtown et sted. - Downtown.

- Det er på hjemveien. - På hjemveien?

Vil du bli med på eventyr og finne veska?

Greit.

Kom, da.

Hvor skal du? Downtown ligger mot sør.

Nemlig. Downtown.

- Jeg heter forresten Nick. - Jeg heter Carrie.

Hyggelig å hilse på deg, Carrie.

Var den der?

Jeg har en idé.

Den har dessverre ikke dukket opp, men man vet aldri.

- Det sa politiet også. - De er vanligvis så hjelpsomme.

Men de sa at noen tyver stjeler ting visse steder, -

og iblant vet bartenderen noe.

Det er lettere å si det enn å gjøre jobben deres.

Sant nok.

Men det vanker nok en god dusør hvis du kommer på noe.

En Prada?

Den har affeksjonsverdi, og jeg gir mye for å få den tilbake.

Et øyeblikk.

- "Affeksjonsverdi". Smart. - Det er sant.

Takk for hjelpen. Du hadde neppe tenkt å rote rundt i søppelbøtter.

Jeg hadde ikke tenkt å ikke gjøre det.

Hva med alt det andre du kunne gjort?

Du nevnte jo ikke at skattejakt i søppelbøtter sto på programmet.

Jeg skal på audition i morgen.

Jeg jammet litt på stasjonen for å finne ut hva jeg vil spille.

- Så du spiller trompet? - Ja.

Jeg har ikke sett noen spille trompet siden skolekorpset.

Vi fins fortsatt, men vi marsjerer ikke like mye som før.

- Jazz? - Lytter du til det?

Jeg har ikke greie på det, men kjenner jo "My Funny Valentine".

Jeg sang den faktisk på leirskolen for Jonathan Weinstein bak et tre.

Jonathan Weinstein bak et tre? Hva var ekstranummeret?

Jeg strippet til I'm too sexy for my shirt.

- Fryktelig pinlig. - Modig gjort.

Han løp sin vei. Og så var jazzkarrieren over.

En skam. Hvilken karriere valgte du?

Jeg er kunstkonsulent og er i byen for å kjøpe et maleri.

- Hvilket? - Jeg vet ikke om du kjenner det.

Sikkert ikke.

Hvem er yndlingsmaleren din? Kjenner jeg ikke ham heller?

Sier jeg det, mister jeg all troverdighet.

- Nå må du bare si det. - Du er gal.

Kanskje vi har hellet med oss.

Jeg måtte innkassere noen tjenester.

- Så jeg skal dra dit? - Det er et råttent nabolag.

Tror du folk på Wall Street stjeler vesker?

Vel... Takk.

Jeg håper jeg var til hjelp.

- Særdeles mye. - Jeg tror han vil belønnes.

Gruppeklem? Smellkyss?

Jeg tror du sa "pen dusør".

Tar du kredittkort?

Så vi skal denne veien?

- Greit, jeg blir med deg. - Takk, men du må jo...

Du får ikke dra dit alene.

Det er forresten den veien.

- Er det greit? - Absolutt.

Min mann vil sikkert sette pris på at du hjelper meg.

Du trengte ikke nevne mannen din.

Det var ikke for å være mistroisk. Du er bare så hyggelig.

Hyggelig.

Det var så lite.

Hva skulle du i kveld? Har det med auditionen å gjøre?

Nei. Jo, på en måte.

Du vet når man ikke klarer å bestemme seg for om man skal gjøre noe?

Hvis man sier til universet: Gi meg et tegn hvis jeg skal gjøre det.

- Er auditionen "det" eller tegnet? - Tegnet.

- Kjenner du Duke Terry og bandet? - Nei.

Han er en fantastisk pianist som mangler trompetist.

Jeg elsker musikken hans, så jeg tenkte: "Hvorfor ikke?"

Og hva med det du snakket om?

- Det du trengte tegnet... - Å, det.

Det er... et bryllup.

- Skal du forpurre et bryllup? - Nei.

Det er komplisert. Det er bare noen jeg vil møte.

- Bruden? - Nei.

Brudgommen?

Nei.

Hva med deg? Håndveska var vel en gave fra din mann?

Du mangler visst litt bling.

Jeg har ring, men den er til reparasjon i Boston.

- Greit, hvis du sier det. - Tror du ikke på meg?

Det angår ikke meg.

Nå er vi her. Dæven.

La meg gjøre det. Var det en svart Prada?

- Vi må ringe politiet. - Ja, de kommer straks. Neste torsdag.

Har veska noen kjennetegn?

Inni står det "BD" med barneskrift.

Hvorfor "BD"?

Stesønnen min skrev det. Jeg heter Brooke Dalton.

Herregud. Hvorfor sa du at du heter Carrie?

Carrie Bradshaw bor i New York. Jeg kjenner deg ikke og fikk panikk.

Etterpå må vi ta en alvorsprat, Brooke.

Vent på meg på Gaffney's nede i gata.

- Hvor mye kontanter har du? - Vet ikke. 40 dollar, kanskje.

- Du gjør garantert noe sprøtt. - Takk for at du ikke sa "dumt".

- Du tar den og stikker, ikke sant? - Jeg vet ikke.

Men det er spennende, ikke sant? Av sted.

- Er det du som savner en veske? - Ja, uten den ryker hele stilen min.

- Four Seasons, Atlanta. - Michael Daltons rom, takk.

Et øyeblikk.

- Hallo? - Hei, skatt.

- Er alt i orden? - Ja, jeg fikk bare ikke sove.

Jeg ville bare si at jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også. Fikk du kjøpt maleriet?

Ja, jeg fikk det for 225.

Jeg er glad det gikk i boks til slutt.

Selvsagt. Gratulerer.

- Fikk du beskjeden min? - Nei, telefonen er ødelagt.

Det forundret meg at du ringte hotellet. Planene er endret.

Jeg tar morgenflyet og er hjemme åtte.

Da kan vi feire kjøpet med frokost.

Vil du ikke bare slappe av? Skulle du ikke ta et senere fly?

Jeg vil ikke bli her lenger enn jeg må.

Du jobber så hardt. Hvil deg, så spiser vi frokost når du er uthvilt.

Flyet er bestilt.

- Går det bra med deg? - Ja, jeg er bare trøtt.

Stakkars. Kom deg i seng. Vi ses i morgen.

- Greit. - Jeg elsker deg.

Prada fra i kveld. Tyler sa at du kjenner den.

- Damas kredittkort hjelper. - Vi stjeler ikke lommebøker.

Så dypt vil dere ikke synke.

- Her er den. - Dagens tilbud: 900.

- Den prisen fikk Tyler. - Og jeg betalte ham.

- Prøver dere å svindle meg? - Ring ham.

Han sier bare at jeg ikke har betalt, og så blir jeg snytt.