The Go-Go Boys: The Inside Story of Cannon Films

Da jeg var ti, var jeg den tynneste gutten i Tiberias.

Folk sa:

"Når Menahem går på gaten, ser man ham ikke."

Så jeg ble spøkefuglen i klassen.

Jeg var morsom og fortalte historier.

Jeg tok noen bilder fra mors bibliotek-

- og lage en rull, som en dopapirrull.

Jeg begynte å lage spennende historier som jeg fant på-

- basert på denne primitive filmmaskinen.

Jeg satte opp små annonser på skolen-

- der det sto at på lørdag morgen klokken ti-

- blir det vist en film skapt av Menahem.

Ingen kom.

Så jeg tenkte: "Hva skal jeg gjøre for å få dem til å se filmene mine?"

Så fikk jeg en idé.

Og den har jeg hatt med meg hele livet.

Man må betale publikum. Jeg satte opp en ny annonse:

"Den som vil komme og se min film, får en penny."

Og det ble fullsatt.

- Kan jeg sette meg? - Ja takk.

Menahem, får jeg spørre deg: Hvordan blir man filmskaper?

Ikke gjør noe annet.

Hvis du elsker film-

og vil bli filmskaper, -

må man vie seg selv til filmen.

Man må...

Glemme sitt andre liv.

Man må...

Drømme om filmen, stjele pengene, -

- drepe sin tante, ta pengene hennes og lage filmen.

Tagning!

Dette er Menahem Golan, -

- en ung teaterregissør som gjør sin filmdebut-

med sin første film "El Dorado".

Du snakker fransk. Du går herfra til den andre siden.

Golan hevder at han ikke vil lage kunst-

og at hans gud er publikum.

Han vil lage filmer som de gjør i Hollywood.

Menahem Golan har fått "David's Harp", en israelsk Oscar, -

- for beste regissør for filmen "El Dorado".

Han garanterer at vi får høre mer om ham.

En dag fikk jeg en telefon fra onkel Shmulik, Yorams far.

"Menahem, kan du hjelpe meg med Yoram?"

"Han vil ikke gå på skolen."

"Han sitter i kassen og selger billetter."

Yoram er fetteren min.

Så jeg sa:

"Send ham til meg i Tel Aviv."

"Så skal jeg se hva jeg kan gjøre."

Ok.

På nytt.

- Jeg vil begynne fra begynnelsen. - Fra begynnelsen?

Ja. Jeg vil vite hvordan det begynte for deg.

Da jeg var tre, bygget faren min en kino.

Og det var nok skjebnen min, -

- for så langt tilbake som jeg kan huske, hengte jeg opp plakater, -

- og da jeg var seks-syv, satt jeg allerede i kassen.

Hver fredag i avisen-

- var det store annonser med bilder fra filmene.

Jeg klippet dem ut, delte dem opp og solgte dem.

Jeg lekte med dem, som Monopol. Jeg lekte at jeg solgte filmer.

Og jeg tjente penger!

Yoram kom til Tel Aviv.

Han begynte å jobbe med meg i selskapet mitt Noah Films.

Da produserte jeg "Sallah Shabati", -

- og ga Yoram jobben med å distribuere den.

Jeg følte at han kunne distribusjon på rent instinkt.

Å jobbe med noe som er hobbyen din, -

- og å få det som jobb... Bedre blir det ikke.

Jeg skal drepe deg! Jeg skal drepe alle sammen!

Jeg husker en ting.

Vi hadde en prøvevisning for vennene våre, -

kolleger fra bransjen.

Kishon reiser seg. Yoram reiser seg. Vi ser på filmen.

Stillhet.

Tårer renner nedover Kishons kinn.

Han sa: "De ler ikke."

"De ler ikke."

Jeg sa: "Tålmodighet."

"Vi prøver med et ekte publikum."

Filmen hadde premiere på kinoen Hod.

Straks den begynte, hørte man latterbrøl.

Det var den første som ble nominert til Oscar.

- Det var suksess. - Gratulerer.

Etter suksessen "Sallah Shabati"-

- jobber Menahem Golan med en ny film.

Denne gang en Hollywood-film på engelsk med amerikanske stjerner.

Filmen heter "Trunk to Cairo".

Så produserte Menahem filmen "Trunk to Cairo".

Det inngikk en samproduksjonsavtale-

for nesten ingenting, 75 000 dollar.

Og filmen kostet over en million dollar.

Jeg sa: "Hvordan skal vi tjene inn det?"

Feilen var å filme på engelsk.

Til og med de israelske skuespillerne snakket engelsk.

Kom igjen, Jabar, i morgen er en ny dag.

Og en israelsk skuespiller som snakker engelsk, -

- snakker med aksent. - Ta dem.

Filmen var en katastrofe, en flopp.

For oss var det den første filmen vi tapte penger på.

- Hva heter du? - Gjett.

- Jeg vet ikke. - Gjett.

Ester? Miriam?

- Mazal? - Nei!

Jeg vet ikke.

Jeg var i bandet "The Dizengoff Command".

Etter konserten sa Menahem Golan til meg:

"Jeg vil lage en film med deg!"

Jeg sa: "Ok."

"Kom til kontoret mitt i morgen!"

Jeg gikk inn på kontoret, og jeg var helt skjelven.

Jeg så et ark med et rettslig påbud, -

- og Menahem snakket på telefonen med sin kone.

"Rachel..."

"Rachel, ro deg ned."

"Ta med radioen til naboene."

Kona... Jeg måtte nesten skille meg. Tuller du?

Jeg solgte huset tre ganger. En gang solgte jeg kjøleskapet.

Men om du spør meg om jeg må selge leiligheten min-

- for å lage "White Flags", så gjør jeg det.

Men jeg har ingen leilighet lenger.

Har dere noe mindre dyrt?

Det er det billigste.

Jeg kom til Menahem, og han hadde problemer.

Jeg tok alle sparepengene mine fra min bar mitsva.

Jeg underskrev med ham i banken, -

og vi ble jevnbyrdige partnere.

Mizrahi, det fins en gud.

Mizrahi, det fins en gud!

Så begynte vi lage en serie-

med suksesser, masse penger.

Antallet spillefilmer har økt.

Menahem Golan lager for øyeblikket en film...

Den nye israelske filmen "Eight in the Footsteps of One"-

av Menahem Golan hadde premiere.

Menahem Golans film "Margo Sheli"...

Premieren av "Dalia Vehamalahim".

"Tuvia Vesheva Benotav", "The Big Break."

Premieren på den israelske filmen i Jerusalem...

Shoshana...

- I går foreslo jeg skilsmisse. - Det mener du ikke.

Han overnatter. Dette er Eliyahu.

- Hva er etternavnet ditt? - Carasso. Jeg kjenner ham.

Hva vil du ha? Hva liker du?

Dette?

Ikke skrik. Jeg kan ikke gjøre dette lenger, Sammy.

Gir han ikke opp?

Han vil at Mike gir opp.

Jeg valgte prosjekt.

Yoram tok seg av finansene.

Han gjorde jobben sin perfekt.

Jeg var veldig stolt av ham.

Når man jobbet med Menahem, var han faren-

og jeg var barnet.

For ham forble det slik.

Han aksepterte ikke at jeg vokste opp.

Slapp av. Vi klarer oss.

De utfylte hverandre.

Til og med når de snakket med en tredjepart, -

- avsluttet de hverandres setninger. Det var et ustoppelig tog.

Ha en fin helg.

Vi holder ikke noe regnskap overfor hverandre.

Det har vi aldri gjort.

Aldri.

Vi er mer enn brødre. Vi skriver hverandres signaturer på sjekker.

Yoram og faren min var gift, praktisk talt.

Hvis en av dem kjøpte en blå Chevrolet, -

kjøpte den andre en grønn.

De var samme person for meg.

De ville ikke klart seg uten hverandre.

Denne kveld lener vi oss tilbake...

Nå må dere være stille og høre på Haggada.

"Vi var slaver under farao."

"Gud befridde oss med en knyttneve og en utstrakt arm."

Dette er for barna.

James Coburns agent...

- Jeg ringer tilbake. - Nei, han vil snakke med deg.

- Ta en pause. - Jeg er midt i seder.

Straks tilbake.

Foretninger midt i seder. Det har aldri skjedd før.

De spilte "snill purk, slem purk".

Menahem sa: "Så mye du vil."

Og Yoram sa: "Nei, aldri!"

Menahem sa: "Jeg vil ha ham."

Jeg så på dem frem og tilbake, -

- og jeg visste at de allerede hadde bestemt hvor mye jeg skulle få.

Midt på dagen i kasbahen da markedet var åpent...

Gikk jeg rundt med hodet hevet...

Da vi filmet "Kazablan", hentet Menahem inn masse folk-

- for et stort nummer, "We all know". Masse tenåringer.

Og han sa: "De kommer til å be om autografen din."

"Sitt i husvognen."

"Når du hører innledningen, kan du komme ut, så begynner vi."

Så det gjorde jeg.

Jeg gikk ut blant hundrevis av ungdommer, men ingen så på meg.

Ingen i det hele tatt.

Kanskje han hadde sagt i fra til dem.

Kanskje han hadde skremt dem med ropingen sin.

Stille!

Han hadde skaffet tre skoler med arabiske studenter fra Jaffa.