Go!

NETFLIX PRESENTERER

VELKOMMEN TIL BUSSELTON

Det nærmer seg, men det blir ikke finere.

Å, jøss.

Det så ikke sånn ut på nettet.

Nei, jeg husker ikke at det var denne pølsefargen.

Å, wow, det er ei rønne!

Det er ikke så ille.

Vi kan fikse det.

Vi kan begynne med det der.

Det er den siste kassen, mamma.

Takk, Jack. Jeg skal se på den nye butikken.

Hvorfor sykler du ikke ned, så sees vi?

Den er grei, Mamma.

BUSSELTON-FESTIVALEN

Hei.

Trenger du hjelp?

Du har faktisk en invitasjon.

Moren hennes hørte at vi flyttet til byen.

Gokart er for unger, mamma.

Du er en unge.

Jeg vil heller at du kjører en sånn enn at du gjør smultringer i bilen min.

-De kalles donuts, takk. -Jeg vet hva de heter.

-Slutt med det. -Jeg kjenner jo ingen.

Det er poenget. Du skal gå sammen med dem når ferien er over.

Jeg vet ikke.

Hør her, dette er dine valg. Du går på festen,

eller du kan bli her og hjelpe meg hele ettermiddagen.

Vet du, fordi nebbdyr legger egg og produserer melk,

er det det eneste dyret som kan lage sin egen vaniljesaus.

Vent litt . Ler du med meg eller av meg?

Med deg. Ja.

Jeg er Colin. Colin Faber.

Jack. Jack Hooper. Hyggelig å møte deg.

De er så raske.

Ja, ikke sant?

Jeg er litt nervøs for å kjøre en av de der.

-Har aldri gjort det. -Ikke jeg heller.

Men det går nok bra.

Kom igjen. Opplev et eventyr.

Hvem er han klysa?

Dean Zeta.

Delstatens gokartmester. Alle tror han vinner landsfinalen i år.

Du vet da jeg spurte om du lo med meg eller av meg?

Det var ett minutt siden.

Vel, han og kompisene ler av meg.

Hei, ut av veien.

Jeg vet. De er dumme bøller,

men jeg foretrekker å ignorere dem og fortsette med mitt.

Kom igjen.

Så flaut.

Ja!

Hvordan går det?

Her kommer jeg, klysa!

Kom igjen.

Flytt deg!

Ikke vis frykt, mate.

Hei, Patrick.

Mike.

Takk for at du holder festen her. Jeg setter pris på forretningen.

Ja, selvsagt.

Har du tenkt mer på å trene gutten min?

Kan ikke gjøre det.

Dean har en skikkelig sjanse i det nasjonale mesterskapet i år.

Han trenger noen med erfaring som kan hjelpe ham.

Og du ville vært en god ressurs for teamet vårt, Patrick.

Som jeg sa, det...

-skjer ikke. -Hvorfor ikke?

Fordi gutten din ikke har nok talent, og...

det kan jeg ikke lære bort.

Nettopp.

Hei.

Hvor lenge har du kjørt?

Omtrent ti minutter.

-Virkelig? -Ja.

Du var ganske god.

Jeg vet ikke. Jeg skled jo ut.

Fordi du kom på utsiden av banen.

Det er der kulene er.

Var det kuler på banen?

Ikke sånne kuler.

Alle de løse bitene med skitt og gummi fra dekkene feies på utsiden,

og når du kjører over dem, er de superglatte.

Åja. Jeg heter Jack.

-Mandy. -Hyggelig å møte deg.

Så du...

kjører gokart?

Ja, men jeg foretrekker å gjøre dem raskere.

Så du er mekaniker?

De kalles faktisk sjefsingeniører, men ja.

Jeg vil jobbe i Formel 1 en dag.

-Kult. -Mandy.

Kaken er klar.

Ok.

-Greit, vi ses snart. -Ja.

-Gratulerer med dagen. -Takk.

-Så fin hund. -Takk.

Ser ut som han har rabies.

Hva er problemet ditt?

Da du spant av, tok du meg nesten ut.

Jeg tror du er sint fordi jeg nesten slo deg.

Det ville aldri ha skjedd.

Jeg hadde deg.

Og det vet du.

Hold deg unna meg.

Det er din første og siste advarsel.

Jeg viste ham.

Happy birthday to you

Happy birthday to you...

Hva er greia med de matchende vestene?

Det er Mandys mor og far.

Han er en racerbil-type. Eier et lag.

-Hipp, hipp. -Hurra!

Hva gjør den klysa der?

Dean? Han er broren til Mandy.

Ja, selvfølgelig.

Vil visst aldri slå deg, Pappa?

POLITI

God kveld, Dennis.

Etter alt som skjedde i Sydney, tar du bilen min igjen,

to dager etter at vi kom hit?

Mamma, jeg var midt i ødemarka.

Det var jo ingen trafikk.

Og jeg kjører stasjonsvogn.

Stemmer ikke det?

Du gjorde donuts på en tom parkeringsplass.

Uten førerkort.

Jeg beklager, konstabel. Det vil ikke skje igjen.

Vel...

ingen skade skjedd...

Jeg lar deg slippe med en advarsel.

En streng advarsel.

Hvis jeg tar deg igjen, er du i trøbbel.

Forstått?

Jeg burde vel dra.

Så får du ha det så bra.

Jeg er...

konstabel Barry Johansen,

-forresten. -Beklager. Christine Hooper.

Hyggelig.

Har dere nettopp flyttet hit?

Ja, vi skal leie en butikk på Queen Street.

-Jasså? -Ja.

Så flott.

Da ses vi kanskje en gang, på et tidspunkt.

I fremtiden kanskje.

Ok.

God kveld.

Takk, konstabel.

-Ha det, Barry. -Jack!

Hva er det?

Gjør du donuts igjen?

Hva er det som skjer?

Ingenting.

Hvorfor fortsetter du med det?

-Jeg vet ikke. -Det er ikke god nok grunn, mate.

En dag er du ikke heldig lenger.

Og da ender det ikke godt.

Jeg håper vi kan bygge et liv her.

Du vet du kan fortelle meg alt.

-Kanskje du vil snakke om pappa-- -Mamma, det går bra.

Se. Jeg tok pølse fordi det passer til fargen på huset.

Jøye meg. Det er så dyrt.

Så...

du er bitt av racingbasillen.

Er det når du ikke kan slutte å tenke på det rushet det er?

Og det er som om du kom til jorden for å gjøre.

Det er det.

Da er jeg bitt.

Vel...

Det er jo flott.

Nå...

synes jeg du burde snu deg...

dra hjem...

og aldri snakke om det igjen.

Unnskyld meg?

Du kjørte ett løp på tre runder der du spant ut og endte sist,

og nå vil du gjøre det til livsverk?

Vet du hva som er en bedre idé?

Spar hver eneste krone du har,

og som foreldrene dine har...

og kjøp den fineste båten du kan.

Legg den midt i havnen.

Spreng den og

se på at den synker.

Hadde vært bedre bruk av tid og penger

enn å prøve å få det til innen racing.

Wow.

Du er fæl.

Stikk av, gutt. Du vil ikke ha dette livet.

Og prisene dine er for høye.

Ikke rart ingen er her.

Vi åpner ikke før om tre timer.

Vel, det forklarer hvorfor.

Faktisk...

så vil jeg ha dette livet.

Det er ikke problemet.

Jeg har ikke nok penger til å betale for å kjøre her.

Når jeg sier nok, mener ingen i det hele tatt.

Dette er ikke veldedighet.