Don't Move

MASSEY BIG SUR DELSTATSPARK

Nydelig dag.

Jeg hørte at utsikten er fantastisk, men... jøss.

Ikke bry deg om meg. Jeg skal gå snart.

Jeg så minnesmerket der borte.

- Er det... - Jeg snakker ikke om det.

Ok.

Jeg heter Richard.

Og du?

Du gjør meg nervøs.

Hvis du ikke skal rygge, si meg hva du heter.

Jeg vet at du vil være alene.

Jeg også. Hvorfor tror du jeg er ute før bjørnene er våkne?

Hør, jeg...

Du trenger ikke å fortelle livshistorien din.

Du trenger ikke å føle mindre smerte enn du gjør.

Jeg vil bare at du skal få litt avstand til...

Du stopper meg ikke.

Jeg pleide å være en bilfyr, selv når jeg ikke hadde råd.

Som student hadde jeg en nydelig liten Integra.

Jeg tok så godt vare på den.

Hvor er dette på vei, tenker hun.

Det er på vei rett inn i en murvegg.

Uken før eksamen totalvraket jeg Integraen.

Det verste var at Chloe og jeg kranglet rett før krasjet.

Jeg vil ikke si hva mine siste ord til henne var.

Kondolerer.

Alle sier det.

Jeg fikk strekkbehandling.

Kunne ikke bevege meg på to måneder, to uker og fire dager.

Fanget i en sykehusseng når alt jeg ville gjøre var

å løpe så langt fra meg selv som jeg kunne.

Og hele den tiden, det eneste folk som besøkte meg kunne si var...

Kondolerer.

Kondolerer.

Kondolerer. Kan du ikke si noe annet?

Jeg gidder ikke å si noe.

Akkurat. Takk for maten, kom deg ut av huset mitt.

Mannen min skar ut initialene våre i tréet.

Sønnen min lette etter pinner for å steke marshmallows.

Han sa han kunne finne tre på ett minutt, og jeg veddet imot.

Og jeg fortsatte å plukke blomster.

Vi hørte ham ikke engang da han...

Verden tar det den vil ha.

Skulle ønske den hadde tatt meg i stedet.

Herregud. Det jeg hater mest er at jeg...

Jeg har ikke klart å gråte.

Jeg vil, men jeg...

Jeg er ødelagt.

Ødelagt trenger ikke å bety...

håpløs.

Vel,

det var ikke akkurat en glede, men det var hyggelig å møte deg.

Iris.

Jeg skal ikke prøve å påvirke dine valg, Iris.

Men som jeg sa...

Det er virkelig en nydelig dag.

Jeg er ikke en bilfyr lenger.

Vel, Richard...

Dette er vel farvel.

Du går ikke tilbake etter at jeg har kjørt?

Ikke i dag.

Jeg tar i dag.

- Jeg har visst blokkert deg. - Ser sånn ut.

Unnskyld.

Forventer du regn?

Man kan aldri være for forberedt.

Det går bra. Jeg kan gå rundt.

Så klart.

- Richard. - Hvorfor kaller du meg det?

Bare gå gjennom prosessen. Alle gjør det.

Men det er ingen prikker.

Det betyr ingen dekning, og det betyr ingen nød-sos.

UTENFOR REKKEVIDDE

Synd at du ikke har telefonen.

Om du bare hadde en Wi-Fi-forbindelse.

Mannen min vil lete etter meg.

Jeg håper det.

Ikke gjør dette.

"Ikke gjør dette. Ikke skad meg. Jeg har barn."

Hva kan jeg si, Iris? Feil sted, rett tid.

Det minner meg på. Tok med noe til deg.

Fortell meg om Chloe.

Fortell meg om sønnen din. Hva het han?

Mateo.

- Hvorfor ikke Matthew? - Hvorfor ikke Charlie? Det er et navn.

Greit nok.

Og Chloe? Var hun pen?

Veldig.

Du minner meg om henne.

Hvordan møttes dere?

Jeg vet hva du gjør.

Prøver å myke meg opp.

Du er ikke den første.

Jeg vil bare at vi skal være ærlige. Ok?

Slik du var ærlig tidligere?

Jeg kan ha lurt deg, men jeg snakker sant.

Ok, Richard.

Si sannheten din.

Jeg har en hytte i skogen.

Hva skal du gjøre med meg der?

Jeg vil flette håret ditt.

Ikke faen!

Slutt!

- Hjelp! - Det kunne ikke vært mer perfekt.

Omgivelsene, isolasjonen, timingen.

Hold deg unna.

Og jeg roter det til ved å ikke sjekke lommene.

Hold deg unna.

- Hjelp! - Det må være noe ved deg.

Men det må være noe ved meg også.

For en halvtime siden ville du dø.

- Se på deg nå. - Faen ta deg.

Har du begynt å føle det?

Hva da?

Du merker det neppe etter alt dette.

- Hva faen snakker du om? - Systemredundans.

Som et fly har backup for alt, til og med toalettet.

På 40 000 fot kan man aldri være for forberedt.

Hva er det?

Vi flyr på 40 000 fot, Iris.

Hva gjorde du med meg?

Kroppen din vil snart slå seg av.

- Forgiftet du meg? - Ikke gift.

Bare et avslappende middel som gjør ting lettere.

- Du er sinnssyk. - Det ville vært sinnssykt å la være.

- Hjelp! - Du sier det hele tiden.

Når det slår inn, har du 20 minutter før du blir lammet.

Første minutt forsvinner finmotorikken.

Bruke en telefon, holde en kniv, den slags ting.

Etter ti minutter kribler det i beina dine.

Grovmotorikken svekkes.

Etter 15 minutter gir beina helt etter.

Atten, pusten din blir anstrengt.

Og rett før alt slår seg helt av,

stemmen din.

Skal vi?

Løping vil bare få det til å fungere raskere.

Faen.

Har fingrene dine blitt svake?

Helvete.

Én, to, tre, fire.

Én, to...

- Én, to... - Én, to...

- Tre, fire. - Tre, fire.

Veldig bra.

Én...

- ...to. - To.

Det varer i en time.

Så har vi hele helgen sammen.

Én, to, tre...

Faen.

Ok, 20 minutter.

20.00

Ok.

Å, nei. Kom igjen.

Kom igjen.

Tre minutter.

Håper du har funnet et godt gjemmested!

Du klarer ikke å svømme!

TIDEN ER UTE

Går det bra?

Frøken.

Hører du meg?

Hvordan...

Hvordan kom du deg helt ut hit?

Falt du ut av en kajakk eller noe?

Kan du snakke?

Helvete...

Jeg snur deg. Er det greit?

Sånn.

Så, du kan se meg.

Gjør det igjen.

Så, du kan høre meg.

Ok.

Kan du bevege deg?

Nei.

Du kan se. Du kan høre.

Du kan ikke bevege deg eller snakke. Har jeg rett?

Er du skadd?

Det er bra.

Jeg tar deg med inn og ringer 911, ok?

Vent her. Knærne mine er ikke som de pleide å være.

Jeg hadde ikke dette på dagens bingokort.

Takk Gud.

Jeg var i en bilulykke. Jeg finner ikke kona mi.

Ro deg ned. Trekk pusten.

Det skjedde så fort. Hun oppførte seg normalt, og så...

Har du sett henne? Hun er 168 cm. Hun er pen.

Jeg blør.

Vent her.

Jeg skal skaffe hjelp.

Hei.

Jeg ba deg om å vente.

Beklager, jeg føler meg ikke bra.

Kan du la være?

Jeg er forvirret, ok? Jeg husker ikke hvordan jeg kom hit.

Hør her, jeg skal hjelpe deg.

Men på mine betingelser, som er at vi går utenfor.

Får jeg låne telefonen? Jeg mistet min.