Trainwreck: Poop Cruise

14. FEBRUAR 2013

28 grader, 41 minutter, 30 sekunder.

Noen ganger oppstår situasjoner som fanger alles oppmerksomhet.

MEXICOGOLFEN

Jeg husker hastverket for å komme dit,

for vi ville få oppmerksomhet rettet

mot denne kjempehistorien.

Vi hadde kamerafolk, korrespondenter og fotojournalister.

Vi hadde mannskap på båter. Vi hadde et helikopter i lufta.

Vi fikk ikke nok.

USA fikk ikke nok.

Tre, to, én, rett under oss.

Herregud!

Nå får vi vår første titt på det rammede cruiseskipet

som nå er et flytende katastrofeområde.

Se på dette her.

Helikopteret filmet passasjerer som lå på dekk og stavet ordet "hjelp".

Hva i... skjer på dette cruiseskipet?

Du gir bånn gass nederst.

Vi elsker å dra på cruise.

Maten, bassenget, vannsklia.

Hva mer kan man be om? Alt var flott.

Vi hadde det så gøy.

Det er så fint å sjekke ut av den virkelige verden.

Vi hadde det gøy. Vi sa: "Dette er kult!"

Og så ble det mørkt.

Herregud.

Det var da vi alle sa: "Hva faen?"

Mer enn 4 000 mennesker

er fanget på et cruiseskip som ligger dødt i vannet.

En drømmeferie ble brått et mareritt for tusenvis av passasjerer.

Det ble fort ille.

Å, hjelpe meg.

Plutselig kjempet alle for seg selv.

Det var skremmende.

Plutselig tenkte vi: "Faen, skipet brenner."

Kom igjen.

Herregud, nå skjer det. Vi synker.

Brannen var ikke problemet.

Det var toalettene.

Det er dritt og piss på gulvene i kafeteriaen.

Et toalett takler en viss mengde.

Det var bare en flytende petriskål.

Herregud.

Redd oss! Hjelp!

Et mareritt i sakte film som du ikke kunne stoppe.

Bare få meg av dette skipet.

POOP CRUISE-REISEN

Hei.

Det første jeg hørte om et cruise,

var da forloveden min sa: "Familien min skal på cruise."

LUGAR 7202

"La oss dra sammen. Alt er ordnet."

Og det var et enkelt ja.

HVOR HEN? GØY PÅ TRIUMPH!

Timeplanen sa to dager til sjøs.

Og så skulle vi til Cozumel i Mexico.

Så skulle vi til sjøs igjen og ha en fin dag tilbake til Galveston.

Dette blir bra.

Jeg var litt nervøs,

for jeg skulle være mye sammen med min forlovedes far.

Jeg hadde nylig bedt om hans tillatelse til å fri til henne.

Så jeg ville at han skulle like meg.

Jeg ville at han skulle glede seg over at jeg skulle gifte meg med datteren.

Jeg dro på cruise med én hensikt,

at jeg og Bekah skulle få ha pappa-datter-tid.

Jeg hadde nettopp blitt skilt, og det var en vanskelig tid.

LUGAR 8215

Pappa er bestevennen min.

Jeg savnet ham og gledet meg til å tilbringe tid med ham.

Absolutt.

Der er skipet. Det er skipet vi skal på.

Ser ut som en bygning.

Jeg tror ikke en skjønner hvor store cruiseskip er

før en står foran dem,

de er som liggende skyskrapere,

og de flyter.

De er enorme.

Når du går inn, er det en stor foaje med en spiraltrapp og lysekroner.

Du går hit, og det er en spillehall.

Velkommen til kasinoet.

Plutselig er du i denne store salen med ubegrenset mat.

Det er et teater med levende underholdning.

Plutselig er du ute på dekk,

og det er gigantiske sjakkbrikker

og folk som nyter og har det gøy på et spa.

Det virker som hvor enn du ser, er det noe å gjøre.

LUGAR 7297 - LUGAR 2330

Jeg skulle gifte meg. Det var utdrikningslaget mitt.

Jeg må ikke vise for mye.

Vi snakket om det og bestemte at et cruise ville vært en gøy feiring.

Jeg husker at jeg var så spent. Det er et cruise. Det blir perfekt.

Vi satte fra oss bagasjen og gikk rett til baren.

I EN NØDSSITUASJON...

Vi skulle gå til en sikkerhetsbrifing,

men jeg husker at jeg sa: "Vi trenger ikke sånn informasjon.

Hvorfor skal vi vite om samlingsplasser?"

Vi ville starte festen.

Vi tar en selfie.

DAG ÉN

De tuter med det store hornet, og du bare: "Det er starten på en flott ferie!"

Skikkelig opprømt.

Det første vi gjorde, var å ta en drink og gå ut på dekk.

Sitte, nyte,

prate med svigerfaren min og vise ham at jeg er en bra fyr.

Vi var i sola hele dagen og drakk cocktailer.

Det var herlig.

Jeg husker at jeg gikk til baren,

og plutselig brøt denne stemmen gjennom taket,

og det var en positiv britisk kvinne.

"Hei, hei. Dette er Jen. Så morsomt!"

Ja, hun var suveren.

God ettermiddag. Velkommen om bord den vakre Carnival Triumph.

Jen var stemmen til Triumph.

- Jen. - Jen.

Hun er Malibu Barbie.

Bli med oss. Kom rundt bordet.

Start den musikken. Skal vi sette i gang?

Jeg elsket jobben min.

Jeg elsket alt ved den.

Jeg likte virkelig passasjerene.

Jeg har alltid sagt dette. Folk er der for å ha en fin ferie.

Og du legger til rette for det.

CRUISEDIREKTØR

Det er alt det er. Folk vil ha det hyggelig.

Enda en vakker dag på Carnival Triumph. Dag to.

Men det er ikke bare lek og moro og å ha det hyggelig med gjestene.

Skipet er definitivt to verdener.

Vi hadde rundt 1 200 besetnings- medlemmer fra hele verden.

Som barn i Sovjetunionen,

kunne jeg ikke ane at jeg skulle jobbe på et cruiseskip med amerikanere

og si: "Yee-haw" og like det.

Det er to helt motsatte universer.

Det er en amerikansk bransje.

Gjester er der for å nyte, og du er der for å jobbe.

På kjøkkenet må du jobbe minst 70 timer i uken,

noen ganger mer.

I starten var det veldig vanskelig for meg,

for da jeg kom fra India, var jeg ikke vant til å jobbe så hardt.

Men samtidig hadde vi det veldig gøy.

Det er så mye moro på cruiseskipet når man er mannskap.

Det er mye sex på cruiseskipet.

Pokker! Så mye sex at du ikke vil vite det.

Alt er vanskelig og morsomt.

DAG TRE

Det var flott å ankomme Cozumel. Fargerikt og med musikk.

Folk ønsket oss velkommen da vi gikk av.

Så, ja, vi var klare til å fortsette den flotte tiden.

Jeg husker at Rebekah plasket i vannet,

lekte, lo og hadde det gøy.

Det var perfekt. Utrolig.

Når hun er glad, er jeg glad.

Det var en fin tid.

Jeg kom overens med min svigerfar, og vi spiste nydelig mat.

Vi stappet i oss.

Vi drakk mer i Cozumel enn da vi var på båten.

Dette var absolutt utdrikningslaget jeg hadde drømt om.

Da vi gikk tilbake til skipet, innså vi at det bare var én dag igjen.

Nå skulle vi hjem.

Alt gikk perfekt frem til da. Virkelig. Kunne ikke bedt om mer.

Jeg husker ikke at jeg gikk om bord igjen.

Jeg kan ha krabbet eller blitt båret. Jeg husker ikke den delen.

Vi etterlot vår verdighet i Cozumel.

Så snart hodet mitt traff puten, var jeg borte.

DAG FIRE

Jeg husker at jeg åpnet øynene og så meg rundt i bekmørket.

"Hva er dette?"

05:28

Lyden kom fra en høyttaler i taket.

Så jeg stirret på den.

Og plutselig hørte jeg: "Alpha-team".

Alpha-team.

Hør etter. Alpha-team.

Å våkne plutselig sånn, man tenker: "Jeg må ha vann.

Jeg føler meg ikke bra. Dette er så høyt. Slå den av.

Noen må skru den av."

Jeg ble nervøs. Jeg ante ikke hva "Alpha-team" betydde.

Jeg var ikke i min egen lugar da alarmen gikk.

Du vet, det er sånt som skjer.

Jeg var i lugaren til en fyr som jobbet på maskinrommet,

og jeg så ham hoppe ned fra sengen og ta på seg overallen.

Jeg tenkte: "Ok, noe foregår."

Jeg var på kjøkkenet, på nattskiftet. Jeg trodde det var en øvelse.

Men i løpet av noen sekunder,

så jeg røyk komme ut fra sluket i vasken.

Alle sammen sa: "Hva faen?"

Jeg gikk opp til broen,

og så snart jeg gikk inn, visste jeg at dette var alvorlig.

Folk var på telefoner og radioer, og det gikk alarmer.

Folk løp og slo på dører. Man hørte panikken.

Kom deg ut!

Jeg bare: "Herregud. Nå skjer det. Dette er Titanic. Vi synker.

Hvor er samlingsplassen vår?"

Jeg satte et par radioer på

for å høre hva som foregikk oppe på broen.

Jeg hørte dem sende brannteamet til dekk null.

Ingen trening kan forberede deg på... Det var en nummen følelse.

Jeg bør vel ikke innrømme dette, men jeg kan ikke svømme.

Da vi kom opp til bassengdekket,

er det første jeg så risset inn i hjernen min,