9-1-1

TILKOBLET SKYEN

- Hei, Hildy. - God morgen, Anthony.

Klokka er 8.04. Det er 23 grader og sol i Los Angeles.

Makstemperaturen blir 28 grader og minimumtemperaturen 18.

Så hvorfor er det så kaldt?

- Slå av klimaanlegget. - Slår av.

- Lag kaffe. - Skal bli.

Spill lystig musikk.

Hildy, skift sang! Skift sang!

- Hildy, ikke lag mer kaffe. - Beklager, det kan jeg ikke.

- Hva i helsike? - Beklager, det kan jeg ikke.

- Hildy, sett på dusjen. - Skal bli.

- Temperatur: 37 grader. - Perfekt.

Takk, Hildy.

- Takk, Hildy. - Pokker ta deg, Anthony.

Middels, akkurat som deg. Vi får øke temperaturen.

- Er du sikker? - Ja visst.

- Øker temperaturen. - Hildy!

- Slå av dusjen. - Øker temperaturen.

Stanser dusjen.

Pokker.

Nødsentralen.

Send ambulanse til Mapleton Drive 6643. En mann har... skadet seg.

- Hva slags skade? - Kjæresten min falt i dusjen.

- Puster han fortsatt? - Vanskelig å si.

Legg hånda under nesa hans. Da kjenner du pusten.

Saken er... Vi er ikke i samme rom.

- Kan du gå inn til ham? - Eller samme hus.

- Hvor er du? - I et annet hus.

- Hvordan vet du at han falt? - Jeg så videostrømmen.

I dusjen?

Han har smarthjem. Jeg har fått tilgang i nødsfall.

Som nå.

- Brannvesenet. - Mannen er bevisstløs.

Og det er et smarthjem.

Velkommen, Los Angeles brannvesen.

- Syns bare jeg at dette er guffent? - Nei.

- Kom igjen. - Skal bli.

- Skal vi se... - Verdier?

Pulsen er stabil. Mulig hjernerystelse.

- Kan du høre oss? - Mulig annengradsforbrenning.

Antakelig hypovolemi. Han trenger intravenøst.

Han falt mens vannet sto på. Hvem slo det av?

Jeg ser dem. Er vi ferdige?

Bare noen spørsmål. Ble du varslet av smarthjemmet?

Jeg... sjekket tilfeldigvis og så at han trengte hjelp.

Det var flaks for ham. At du sjekket dusjen hans.

Hvem vil leve blant kameraer og mikrofoner? Alle kan følge med.

Så lenge du har pc, smarttelefon-

- eller noe som er tilkoblet nettet, kan folk spionere på deg.

Nå har jeg ikke lyst på den kaffetrakteren mer.

Hei, Eddie. Her er noen populære kaffetraktere.

Vil du høre anmeldelser?

- Dette er framtida. - Det låter fryktelig.

Jeg er bekymret for ham. Han bor alene.

Du falt i dusjen. Vi fant deg i tide.

Vi skulle bo sammen, ikke adskilt.

Kjæresten din varslet.

- Nei! - Pulsen øker. Bedøvelse.

Er det riktig av deg å overvåke ham?

- Hva var det? - Kjæresten.

- Eksen. - Alle kan spionere på en.

Han må huske at vi har det bedre sammen.

- Justine Zerbiak? - Hva gjelder det?

Dette er en sjekk.

- Dama på nødsentralen sendte deg. - Vi må ta en prat.

- Hvorfor har vi denne? - May.

Nå som hun jobber, vil hun bidra til hjemmet.

- Hun ville betale leie, men... - Beklager.

Jeg ba henne spare. Så hun ga oss denne.

Litt av en sak, eller hva?

Jeg sitter fast.

Jeg er ikke klar for framtida. May kan kjøpe mat.

Har du godtatt jobben hennes?

- Hun skal snart ha telefonvakt. - Det er en del av treningen.

- Tenk at hun kom så langt. - Trodde du ikke hun var egnet?

Nei. Hun gjør det ikke fordi hun vil, men for å beskytte meg.

Det er snilt, men provoserende.

Da kan jeg ikke kjefte på henne fordi hun kaster bort livet.

- Kanskje det var meningen. - Har hun lurt meg?

- Hvordan? - Hun har vel lært av deg.

Jeg sitter fast.

Se på denne greia. Få låne pistolen din.

Velkommen til anatomilaben. Dere kan avdekke likene.

Dere lurer vel på hvorfor vi ikke bruker en 3D-modell.

- Noe mer moderne. - Går det bra, Luis?

- Jeg er bare litt kvalm. - Det er ikke uvanlig.

- Har du hodepine? - Kan dere tie stille?

- Luis er dårlig. - Så gå ut.

Nå skal dere gjøre et snitt. Dem nærmest hodet kan starte.

Dette klarer du.

Bare pust inn, hold i tre sekunder, og pust ut igjen.

Gjør første snitt fra halsblodåren til skulderen.

Dette blir for dumt.

Dette er nødsentralen.

Den ser ut som en dødsfelle.

- Vi har blandet deler. - De er like.

- Buck, har du tatt trekkeren? - Vær så god.

Jeg er endelig ferdig med å barnesikre huset.

Skal vi sette alarm på vinduene?

- Vi bor i andre. - Barnet kan klyve ut.

Du skulle barnesikre boligen, ikke lage en festning.

Jeg vil ikke undervurdere nysgjerrigheten hans.

- Vi vet ikke kjønnet. - Barnet lå feil ved forrige ultralyd.

- Maddie sa at barnet viste rumpa. - Da er du faren.

Om det blir gutt, har jeg navneforslag.

- Buck, Buckley... Kanskje Evan. - Du må ha tenkt lenge.

Seriøst? Barnet når ikke opp til overskapet.

Har dama di sett brannmannsiden av deg?

Når det gjelder det... Jeg har ikke dame.

- Hvem er det du treffer? - Hun er terapeut.

Jeg går i behandling.

- Hvorfor løy du om det? - Ja, ut med det.

Vi har alle vært der. Det følger med jobben.

Hun er ikke jobbpsykolog. Det gjelder ikke jobben, men meg.

- Hva er det? - Ikke vet jeg. Saker og ting.

Alle har vel sitt, eller hva?

Sant. Foreldre burde spare til terapi istedenfor utdanning.

Nå vet jeg hva jeg skal gi dere i barselgave.

Var ikke barnesikringen det?

Det ser ut som ødematøst vev. Og svidd brysthår fra defibrillator.

- Hjertesvikt? - Vi må sjekke hjertet.

- Det er uker til. - Vi kan se i journalen.

Vi får vite dødsårsaken ved slutten av semesteret.

Er ikke du på sykehuset?

- Paramedisinerne sa... - De teller ikke. Jeg har det bra.

- Hen er paramedisiner. - Ja vel.

Dødsårsak ukjent. Da må vi finne ut av det selv, "frøken detektiv".

Siden du ble borte i stad, vil du prøve? Midtlinjen.

Legg mer press på enn du tror.

- Det er mange lag. - Jeg klarer det.

- Jeg kan hjelpe deg. - Jeg klarer det!

Nå skal vi trekke av huden.

- Går det bra? - Han døde av kreft.

- Hvordan vet du det? - Her. Arr etter veneporten.

Godt sett.

Ikke vær flau. Jeg husker min første gang.

Jeg er ikke flau, så spar medlidenheten.

Jeg ville bare hjelpe.

Takk, men jeg trenger ikke hjelp. Jeg klarer meg.

Dro ikke jeg nettopp fra dere?

- Jeg vil snakke om terapien. - Men jeg var jo hos dere.

Ja, men i tilfelle du ikke ville at Chimney skulle høre på.

- Nå er vi alene, så si det. - Det er ikke noe å si.

- Det er din feil. - Hva for noe?

- Du kalte meg trist og ensom. - Det er måneder siden.

Det er sånt man husker.

Og ærlig talt tok du ikke feil.

Jeg trodde at praten med Abby ville hjelpe.

- Meg jeg var fortsatt... - Trist og ensom.

Jeg har et godt liv, med jobb og folk jeg er glad i.

Men jeg er redd for å miste det.

"Verden er et utrygt sted, Evan."

"Du må beskytte deg." Takk, mamma og pappa.

- Har du snakket med dem? - Nei. Du kjenner jo dem.

Dette er ingen stor greie. Jeg har det bra, men vil ha det bedre.

Du vet vel at jeg støtter deg? Uansett hva det gjelder.

Dette kan du ikke hjelpe meg med.

- Hvorfor ikke? - For jeg vet at du også er trist.

Hva gjelder det?

- Jeg har en pistol. - Hva for noe?

- Jeg har en pistol. - Beklager, masken demper lyden.

Skjønner du nå? Skynd deg.

Kom igjen. Tøm hele skuffen.

Skynd deg.

Det er alt.

- Nødsentralen. - Jeg ringer fra CalAm bank.

- Vi ble ranet! - Beskriv personen.

Han hadde maske.

- De lot ham bare gå med pengene. - Det er rutine å ikke følge etter.

- Så de ham? - Middels høy, antakelig en mann.

Og hvit. Med maske.

- Er videoen klar? - Følg meg.

Stans. Spol tilbake. Jeg bør kunne tyde skiltet.

Sentralen, 727-L-30 her.

Etterlys en svart sedan med California-skilt. 3JRQ148.

- Allen Robertson? - Jeg er feil mann.

Jeg har aldri vært der.

Du var sjåføren. Du visste det bare ikke.

- Kan du finne passasjerens navn? - På telefonen min.

Ta av håndjernet. Si meg navnet og hvor du slapp ham av.

Raymond Dykstra! Politi! Åpne døra.

Han stikker av!

Betjent! Ta en kikk på dette.

Kan han være så dum?

Skyssen din har kommet.

Politi! Opp med hendene!

- Ikke rør deg. - Raymond Dykstra. Du er arrestert.

Håndjern!

Men... Hvordan fant dere meg?

Dette er framtida. Det fins visst en app til det.

Kom igjen, Buck.

- Jeg slår deg. - Du jukser!

Kom igjen.

Du må lære ham rettferdig spill.

- Eller bare gjøre sånn. - Pappa, jeg vant jo.

- Vi tar en internettpause. - Hva med vennene mine?

- Snakker du med folk med denne? - Jeg bare tullet om spioneringen.

Å? For hver gang jeg er på nett, ser jeg reklame for kaffemaskiner.

- Selv når jeg sjekker været. - Det er personlig reklame.