The 100

UTENFOR B-DOKK MOUNT WEATHER

Hjelp meg.

- Åpne døra! - Fire minutter og 10 sekunder.

Vi gjør fremgang.

Vær så snill. Det gjør vondt.

Hun lider. Jeg henter henne inn.

Stoler du på at hun ikke vil si noe?

Hvorfor gjør dere dette?

Kan likså godt få en fullverdig avlesning.

"Blodet til de 47 kan være vår permanente løsning."

Det var det du sa.

Vær så snill.

Vitenskapen tar tid, Cage.

Man støter alltid på blindveier før man får et gjennombrudd.

Kaller du det en blindvei?

Hun er en av oss.

Slipp meg inn!

Nei.

Selvsagt ikke.

Jeg kaller det...

Et offer.

For et felles gode.

Åpne døra!

Opptelling av sivile finner sted kl. 09.00.

Alle sivile må melde seg til sin stasjonssjef.

- Det må finnes en annen måte. - Det gjør det ikke.

Kommandørens beskjed var tydelig. Dra eller dø.

- Vi har 16 timer. - Du synes at vi bør gi opp?

Dette er ikke vårt hjem.

Det er deres.

Fordi Kane oppsøkte fred,

har han gitt oss en sjanse til å dra uten blodsutgytelse.

Og hvor er Marcus nå?

I fengsel?

Skal du bare forlate ham der?

Som barna i Mount Weather?

Hvis vi rømmer, hvem skal da redde dem?

Du var der ikke, Abby.

Jeg så dem.

Krigere opplært siden barndommen til å kjempe og dø for sin sak.

Og i talende stund marsjerer de mot denne leiren.

Og tro meg når jeg sier at det er riktig å velge å leve

slik at vi kan komme tilbake og kjempe senere.

Ma'am, sir.

Folket er nervøse.

Å høre fra kansleren deres vil hjelpe å roe dem.

- Selvsagt. - Dessverre, sir,

så er dr. Griffin fortsatt ansvarlig.

Frem til en avstemming kan avholdes eller til du gir fra deg myndigheten.

Hva venter du på?

Jeg er ikke klar for å marsjere folket vårt inn i ørkenen.

Ikke før vi prøver å finne en annen utvei.

Vi skal snakke til dem sammen.

Kansler...

Dere har alle hørt ryktet...

Og dessverre er det sant.

Grounderne kommer.

Vi har en vanskelig avgjørelse å ta.

Heldigvis har kansler Jaha funnet sin vei tilbake til oss,

og vi diskuterer alle muligheter.

Men for sikkerhets skyld...

Så må dere pakke. Nå.

Hva enn dere kan bære.

Det kan hende vi må dra uten forvarsel.

Hvor skal vi dra?

Jeg vet ikke.

Men jeg har hørt om et sted.

En Lysby. Den ligger på andre siden av dødsonen.

- Hvorfor tror du overlever det? - Fordi vi kom oss hit.

Jeg har tro...

Og akkurat nå,

gitt alternativet...

Så er det godt nok for meg.

Ikke for oss.

Hvis vi drar, hva skjer da med de i Mount Weather?

Som din mor sa...

Det er en vanskelig avgjørelse å ta.

Men tiden er inne for å stille spørsmålet:

Er dette slik vårt folks historie ender?

Kom vi hele denne veien kun for å dø i morgen?

For hvis ikke vi er borte innen soloppgang,

så er det det som skjer.

Ingen avgjørelse har blitt tatt.

Imens, vennligst møt opp hos din stasjonsleder

for å samle nødutstyr.

- Hei, hvor har du vært? - I droppskipet.

Du må bli med meg, nå.

- Hvorfor? Hva har skjedd? - Jeg forklarer på veien.

Ta med medisiner. Møt meg ved Ravens port.

Dette er min skyld.

Grounderne angriper på grunn av meg.

Grounderne angriper fordi det er det de gjør.

Dra med Bellamy.

Din mor sa at ingenting var bestemt.

Hvis det endrer seg gir jeg beskjed.

Det går fint.

Han er fastbundet.

Jeg kan ikke fatte at vi er tilbake her.

Kan du hjelpe ham?

Jeg vet ikke.

Jeg visste at Mount Weather kontrollerte Reaperne.

Jeg ante ikke at de skapte dem.

Hvis de kan gjøre det mot Lincoln,

hva gjør de mot vennene våre?

Jeg er lei av å spy.

Jeg er lei av å være ei menneskelig nålepute.

Hør, jeg vet at dette suger.

Men så lenge det ser ut som vi samarbeider,

så kjøper vi oss tid.

Tid til hva da?

Hvis vi skal dø, så kan vi likså godt dø i et rømningsforsøk.

Vi har snakket om dette. Etter Clarke rømte er det umulig.

Vi må bare holde ut lenge nok til at hun klarer å få oss ut.

Hva om hun ikke klarer det?

Hva om hun ikke kom seg ut?

Hva om de bare sier det for å skjule at de drepte henne?

Da kommer ingen for å redde oss og vi gjør nøyaktig det de ønsker.

Jasper, du vet at du har tenkt det samme.

Greit. Vi rømmer.

Nei.

Vi finner ut sannheten.

- Hvordan? - Vi er kriminelle, sant?

Så la oss være kriminelle.

- Han har krampetrekninger. - Hva betyr det?

Hva skjedde med benet hans?

Jeg skjøt ham.

Clarke, han har mistet mye blod.

Kan du lyse på halsen hans?

Nålestikk.

- Tror du han har blitt dopet? - Kanskje.

Lincoln!

Er det sant? Skal vi evakuere?

Jeg ga nettopp ordren.

Sønnen min er fortsatt i det fjellet.

David, tro meg, jeg ville ikke gjort dette om jeg hadde et annet valg.

Men jeg sverger,

så snart vi finner et trygt sted skal vi redde dem.

- Jeg har ikke tenkt til å dra. - Jo.

Vaktene leder evakueringen.

Hvis du blir værende går du imot en ordre.

Så be meg bli værende.

De andre foreldrene skal heller ikke dra.

Jeg kan beskytte dem.

Det er å beordre din død.

- Hvordan hjelper det sønnen din? - Abby, vær så snill.

Du fikk din jobb tilbake. Ikke tving meg til å forlate min.

Sersjant, pakk sakene dine. Rapporter til major Byrne.

Grounderne angriper ved daggry.

Leiren skal da være folketom.

Er det forstått?

Er det forstått?

Basert på disse resultatene

får behandlingene med blodet til de 47 oss aldri til overflaten.

Hvorfor sier du du det som om det er bra?

Fordi det fikk meg til å starte på nytt.

Hvis behandlinger med deres blod gir oss midlertidig immunitet,

hvordan kan vi da forevige den immuniteten?

Ved å gå til blodets kilde.

Benmarg.

Hva skjer med donorene?

Det er 382 av oss.

Det er cirka åtte prosedyrer per barn.

Du svarte ikke på spørsmålet.

Alle de 47 dør.

- Det godkjenner han aldri. - Du må overbevise ham. Cage...

Vi kan bo på jorden innen en måned.

- Alle sammen. - Hvis teorien din stemmer.

La meg ta meg av vitenskapen.

Så tar du deg av din far.

Vi må stoppe blødningen og fjerne kula.

Hold benet hans fast.

Jeg skal hente mer.

O. Når dopet er ute av systemet hans, klarer han seg.

Du kan ikke beskytte meg fra dette, storebror.

Nyko.

- Hva gjør du her? - Speiderne våre har ankommet.

Kommandøren holder ord.

Hvis ikke dere drar, så dør dere.

Octavia, du reddet meg fra Reaperne.

La meg redde deg.

Lincoln ville ha ønsket det.

Hva var det?

Det var Lincoln.

- Din mor ville vært stolt. - Mamma kunne ha reddet ham.

Bellamy, stopp. Han er Lincolns venn og helbreder.

Han får anfall igjen.

Hva er det?

DIN KAMP ER OVER.

Vent!

Kom deg unna. Nå.

Yu gonplei ste odon.

Det er det de sier før døden.

Han prøver ikke å helbrede ham.

Han prøver å drepe ham.

Nyko?

Er det sant?

Ja. Døden er eneste alternativ.

Vent. Vi kan få ham tilbake.

Aldri som jeg har sett.

Vi må dra. Leiren pakker sammen.