Detective Hole (Harry Hole)

Hvorfor går du ikke bare bort og ringer på? Hvorfor er dere ikke flere?

Det er fellesferie, da.

Det er berettiga mistanke, så jeg trenger ikke det. Takk for lånet.

- Hva er det han skal nå da? - Han er politi. Han vet hva han gjør.

Oleg. Oleg, vær stille nå. Hør på meg.

Hvis mora di våkner, så blir jeg nødt til å drepe henne.

Forstår du det? Så vi må hjelpe hverandre.

Vi skal ut på en liten tur.

Ta på deg en jakke.

Kom igjen. Skynd deg.

Oleg?

Oleg?

Oleg!

Oleg?

Oleg?

Oleg. Du trenger ikke å være urolig, ok?

Willy.

Harry? Hvordan kom du inn hit?

Terrassedøra var åpen.

- Hva er det du vil? Hva er det som skjer? - Ja, det tror jeg du veit.

Nei.

Vi har kommet for å hente deg.

Hvem er "vi"? Du er helt aleine.

Er du full, eller?

Marius Veland, Camilla Loen, Lisbeth Barli, Barbara Svendsen.

Jeg aner ikke hva du snakker om!

Nei…

- Politiets operasjonssentral? - Rakel Fauke ringer.

Sønnen min er blitt kidnappa.

Kan du forklare hvorfor du tror han er kidnappet?

Noen har vært i sengen min, og han er ikke her, så jeg bare vet det.

Han har tatt på seg Rosenborg-jakken. Han hater den.

Han hadde aldri tatt på seg den jakken hvis ikke for å fortelle at noe er galt.

Men at jakka er borte, behøver ikke å bety at han er…

Jeg har jobbet i politiet, vet hva instruksene for innmeldt savnet person er,

og jeg vet at noen har tatt ham.

Ok. Det må jo ikke…

Jo, han har gjort det for å fortelle meg at det er noe galt!

Du skulle aldri ha gitt oss fingeren til Lisbeth.

Ekskrementene som vi fant under neglen hennes, vi fant frø der.

Fennikelfrø fra Theatercaféen.

Ja, der hvor du spiste den morgenen Lisbeth forsvant.

Og problemet med det er at det tar minimum tolv timer

for det frøet å nå hele veien ned i endetarmen din.

Så uansett hvor mye hun fingerpulte deg,

så må det frøet ha endt under neglen hennes etter at hun forsvant.

Hva betyr det?

At du drepte henne, kutta av fingeren, putta den i ræva før vi kom hit.

- Det er det vi kaller teknisk bevis. - Ok. Teknisk bevis.

Det er et konkret og ugjendragelig faktum, er det det?

Ok.

Jeg skjønte at da dere kom hit, så kom dere til å bruke bikkje.

Så skjønte jeg at det var det beste gjemmestedet for fingeren hennes.

- Smart. - Mm-hmm.

Og så var det en viss grad av sentimentalitet.

Det bildet… Jeg kobla ikke at det bildet dere har der ute, er fra Staromák-plassen.

Men så så jeg et annet bilde i dag med de samme to tårna.

Martin Aminov pleide å jage damer der. Damer som kunne forsørge ham.

Damer sånn som kona di. Det var da jeg skjønte hvorfor.

At du oppdaga at Lisbeth hadde innleda et forhold til Aminov

da dere var på bryllupsreise i Praha, stemmer ikke det?

Du ville bare hevne deg. Du ville hevne deg på begge to.

Jeg skjønte at Lisbeth hadde et…

kort forhold til den mannen.

Men jeg skjønte det ikke før vi skulle pusse opp leiligheten.

Da fant jeg nemlig to brev.

Elskede. Mine lenders flamme. Du er stadig i mine tanker.

Neste gang skal vi elske i en himmelseng, ikke i en bakgård.

Du fortjener mer enn det du skriver.

Om et ekteskap som er en praktisk løsning i et kjærlighetsløst liv.

Som jeg fortalte, har jeg blitt lurt i forretninger.

Jeg må låne litt mer penger av deg for å komme meg på beina igjen.

Så snart det har ordnet seg, kommer jeg og henter deg.

Jeg skrev kontonummeret mitt på baksiden av bildet.

Jeg husker ham fra Praha for fire år siden, da han kom bort til oss

og skulle selge oss halskjeder med stjerneformede diamanter.

Så fikk vi et kort med en adresse på i tilfelle vi ville bestille noe mer.

Hvordan tror du det er når du skjønner at personen du elsker…

ikke bare bedrar deg, men ikke er i stand til å elske deg?

Og det andre brevet?

Det var det hun som skrev.

Det var poststempla i Tsjekkia.

Så kom det i retur, for det var en ukjent adresse.

Kjære Martin. Det er så lenge siden jeg har hørt fra deg.

Jeg håper at de pengene jeg sendte deg, hjalp.

Jeg greier fortsatt ikke å tenke på noe anna enn deg.

Når jeg elsker med mannen min, så fore- stiller jeg meg at han er deg. Hvor er du?

Men det var ikke det verste. Det verste var å se datostempelet.

For det hadde hun nemlig sendt…

…i februar.

I år.

Hva skulle jeg gjøre, da?

Mm-hmm. Så iscenesatte du drapet på kona di.

Og legger skylda på ham.

- Det er litt av en regijobb. - Mm-hmm.

Men først måtte jeg jo finne ham.

- Aldri møtt ham. - Ok.

Da jeg først fortalte at jeg var på jakt etter stjerneformede diamanter

og hvilket hotell jeg bodde på…

Da var det bare å sette seg ned og vente.

Og jeg fortalte ham

at jeg trengte en mann som kunne finne diamanter og våpen

uten mellomledd.

Så avtalte vi at han skulle komme til Oslo

og legge greiene i en søppelbøtte i Frognerparken hver femte dag.

Da visste du at han var der, og at han ikke hadde alibi da du drepte.

Det gjentok du fire ganger.

Og så spilte du inn kassetter som du la igjen på åstedene.

Et femkantet kors.

Gi meg et spørsmål, og jeg skal gi deg et svar.

Og sendte oss fingeren til kona di.

Hvorfor gjorde du det så komplisert?

Fordi jeg trengte en syndebukk.

Hvis saken ikke ble oppklart og Lisbeth bare forsvant,

hadde alle trodd det var meg. For det er jo alltid ektemannen.

- Hvor er hun? - Ja, si det.

Greit.

Sett deg ned, slipp den, kast den vekk. Kast den vekk!

Sett deg ned. Sett deg ned!

Sånn reagerte hun òg.

Jeg er bare en enkel mann som har fulgt hjertet sitt.

Men kan du forklare meg hvilket hjerte som er mest forkrøpla?

Er det det hjertet som aldri klarer å slutte å elske,

eller er det det hjertet som aldri klarer å elske tilbake?

- Hvor er hun? - Hun er her.

Hun er alltid her.

Det er dette du ikke forstår, for jeg har lagt henne et sted som bare jeg vet om.

Som bare er for meg og for henne.

Og jeg vil ha henne her for alltid.

Jeg har lagt henne på sprit, Harry.

Problemet mitt er at jeg prøvde å gjøre det igjen.

Men hun forstår ikke.

- Hva er det du snakker om nå? - Ok, reis deg opp.

- Hva er det du… - Reis deg opp, sa jeg!

Snu deg.

Den nye Lisbeth

fikk panikk.

Hun truet med å ødelegge alt, akkurat som deg.

Faen…

Er ikke hun vakker? Hæ?

Se.

Helt ned. Helt ned.

Du, hør…

Den forestillingen her fortjener en ordentlig slutt.

Publikum vil aldri gå med på

at jeg bare skal bli med deg rolig ned på politistasjonen.

Den trenger en happy ending .

Hvis ikke jeg har en happy ending , så lager jeg en.

Det er mitt livsmotto.

I dette tilfellet…

…et dødsmotto.

La oss telle ned fra… fem.

Du er så ødelagt.

Fire…

Hva faen glor du på?

Det jo ikke jobben din som er problemet, det er jo du.

Tre…

Du og jeg hadde en avtale.

- To, Helge! - To…

Det er meg.

Kan noen være så snill å hjelpe meg? Ring 113!

Herregud, hva er det han har gjort?

Han har gitt seg sjøl en happy ending.

- Ja? - Har han latt høre fra seg?

- Harry? Nei. - Ok.

Hva faen holder du på med nå, Tom?

Gi meg beskjed hvis han tar kontakt.

Jeg vil hjem.

Hva f… Faen. Faen.

- Hallo? - Ja, det er Harry.

- Jeg har prøvd å ringe. - Jeg har ikke mobiltelefonen min.

- Du, er Oleg hos deg? - Nei, han er vekk.

Jeg er på politihuset nå.

De ber meg om å vente så lenge det ikke er mistanke om noe, men jeg vet det, Harry.

- Jeg skal finne ham, ok? - Hæ? Hvor er du?

- Bare dra hjem. - Men Harry, jeg kan jo ikke det…

Dra hjem og lås døra. Du er ikke trygg på politihuset.

Stol på meg. Du må bare stole på meg, greit?

Dra hjem. Stol på meg.

Hei, Harry.

Jeg og Oleg her sitter og lurer på hvor du er hen.

Hvis du rører ham, dreper jeg deg. Hvor er dere?

Spørsmålet er hvor dere er.

Hva er det du vil?

Jeg vil bare rette opp i alt.

Men det er ikke for sent ennå.

- Tom, hør nå… - Gi meg adressen.

- Tom. Vær så snill, da. - Snill?

Jeg ga deg et tilbud som ville forandre livet ditt, og isteden gjør du dette.

Dette er din feil.

Vet du hvordan det høres ut når man skjærer over noens hals?

Kniven skjærer inn i brusken.

Så kommer den sugende lyden.

Tom…

Høres ut som når man er hos tannlegen. Det er når man skjærer av luftrøret.

Hybelhuset, 406.

Studenthuset. Ok. Da kommer jeg og Oleg dit.

Jeg er der om 20 minutter.

La døra stå åpen. Sitt på gulvet med hendene over hodet.

Tom. Tom!