Sherlock

Tidligere:

Navnet er Sherlock Holmes, adressen er Baker Street 221B.

Han er alltid sånn.

- Dårlig dag? - Samboere og kolleger over natten.

- Det er uanstendig å være så glad. - Hvem bryr seg? Spillet er i gang.

Ikke gjør folk til helter. Helter fins ikke.

Jeg skal brenne hjertet ut av deg!

Dette burde gjøre susen.

- Har du bukse på? - Nei.

Husk meg slik, kvinnen som beseiret deg.

Det var aldri noe monster.

Nå er vi endelig her.

Adjø, John. De der tar knekken på deg.

Blodet pumper i årene.

Oss to mot resten av verden.

Vi må samkjøre oss. Jeg ba deg slutte å være død.

- Jeg hørte deg. - Hold kjeft. Du er ingen gåteknekker.

En mann er i ferd med å dø, så løs problemet!

- En mester i utpressing. - Du blir ingen helt denne gangen.

Jeg er en veltilpasset sosiopat.

Vi har ingen fengsler hvor vi kan sette Sherlock, uten at det blir opptøyer.

Alternativet krever din godkjenning.

- Savnet meg? - Hvordan går det an?

- Hvordan går det i eksil? - Det har gått fire minutter.

- Hvem trenger meg nå? - England.

Eventuelt...

Den andre afghanske krigen førte til utmerkelser og forfremmelse for mange.

For meg var det bare sorg og elendighet.

Går det bra, kaptein?

Jeg dro hjem til England med dårlig helse og dystre framtidsutsikter.

London var et naturlig mål.

Slummen hvor alle imperiets dagdrivere og døgenikter havner.

Stamford. Husker du meg? Vi gikk sammen på Barts.

Ja, selvsagt. Stamford.

Du store min. Hvor har du vært? Du er radmager.

Jeg kom helskinnet hjem. Alle var ikke like heldige.

- Hva nå? - Jeg trenger et sted å bo.

Et greit sted til en rimelig pris. Det er ikke enkelt.

- Du er den andre som sier det i dag. - Hvem var den første?

Du store min! Det er et eksperiment, visstnok.

Å banke lik for å se hvor lenge etter døden de får blåmerker.

- Har det noe medisinsk poeng? - Ikke sikker.

Ikke jeg heller. Hvor er denne vennen din?

- Unnskyld meg. - Jeg håper vi ikke forstyrrer.

- Du har vært i Afghanistan. - Dr. Watson, Mr. Sherlock...

Utmerkede reflekser. Du duger.

Jeg har sett meg ut noen rom ved Regent's Park.

- Rom? - Jeg nevnte at jeg trenger en bofelle.

Nå er han her med en militærmann, solbrun og nylig skadet.

Det tyder på at han har kjempet i Afghanistan og ble sendt hjem.

Vi sluttfører detaljene i morgen kveld. Nå må jeg rekke en henging i Wandsworth.

Yrkesrelatert. Jeg spiller også fiolin og røyker pipe. Det går vel bra?

Du er vant til ikke å snakke ferdig, så vi kommer godt overens. I morgen kl. 19.

Navnet er Sherlock Holmes, adressen er Baker Street 221B.

Ja, han har alltid vært sånn.

Norske tekster: Jørn-Are Haugli Johansen

Aviser! Aviser!

Aviser! Aviser!

- Her. Hvordan selger "Blå karbunkel"? - Veldig bra.

Blir det noe skikkelig drap neste måned?

Jeg skal snakke med de kriminelle.

- Er det ham? Er han der inne? - Nei, slett ikke. Adjø.

- Hypp! - God jul, Mr. Holmes!

Mr. Holmes! Jeg skulle ønske jeg fikk beskjed før du kom.

Jeg visste det knapt selv. Lemlestede herrer er vanskelige å planlegge.

- Hva er det? - Ikke bry deg om det.

- Tok De morderen? - Ja, men leter fortsatt etter beina.

Du har utgitt enda en historie.

- Likte du den? - Nei. Jeg liker dem aldri.

- Hvorfor ikke? - Jeg sier jo aldri noe.

Jeg viser bare folk ovenpå og serverer frokost.

- Det er i bunn og grunn din funksjon. - Min hva?

Du er ikke alene. Jeg er knapt med i den med bikkja.

- Jeg er husvertinne! - "Hunden fra Baskerville"?

- Rommet framstår så trist. - Skyld på illustratøren.

Jeg måtte anlegge bart for å bli gjenkjent.

I mange år har jeg hatt æren av å skildre Sherlock Holmes' bragder.

Det har iblant vært vanskelig å velge hvilke saker leserne skal få høre om.

Noen av dem er for sensitive, mens andre er for ferske i lesernes sinn.

Men ingen av våre eventyr har presset min venn like mye, -

- både mentalt og fysisk, som "Den avskyelige bruden".

Mrs. Hudson, det er en kvinne i stuen min. Er det med hensikt?

Hun er din klient. Hun insisterte på å vente.

Sitt ned.

- Spurte du hva hun ville? - Spør henne selv!

- Hvorfor spurte ikke du? - Jeg skal jo ikke si noe!

Gi henne replikker, ellers må vi sulte. Jeg heter Sherlock Holmes.

Du kan snakke fritt foran dr. Watson, for han skjønner svært lite.

La meg først bemerke noe.

Du bruker humor til å lette din egen smerte.

Du er nygift med en mann som virker vennlig, -

- men som har sviktet deg til fordel for en kompanjong med tvilsom moral.

Du er her i håp om forsoning.

- Alt dette er åpenbart ut fra parfymen. - Parfymen hennes?

Den gir meg innsikt, mens den gir deg hodebry.

Fordi jeg gjenkjente den. Det gjorde ikke du.

Mary! Hvorfor gir du deg ut for å være klient?

Jeg måtte det hvis jeg ville treffe min ektemann, ektemann.

- Det sto om internasjonale intriger. - En herre ble drept.

Bare ikke dra fra meg!

- Hva kunne du gjort? - Hva gjør du?

- Du tar notater og ser overrasket ut. - Det holder!

Scenen er satt, teppet går opp. Vi er klare til å begynne.

Med hva?

For å løse en sak må man iblant løse en annen.

Jeg har en svært gammel sak. Jeg må grave dypt.

- Dypt i hva? - Meg selv.

- Lestrade, kom inn, for all del! - Hvordan visste du at det var meg?

Lettere steg enn Jones, tyngre enn Gregson.

Jeg gikk bare opp, Mrs. Hudson er taus.

Hun har blitt litteraturkritiker. En urovekkende trend hos husvertinner.

- Hva gjør du her utenom arbeidstid? - Er jeg ikke i tjeneste?

40 % av tiden har du henvendt deg til karaffelen.

Watson, server førstebetjenten.

Hva kan vi hjelpe deg med?

- Jeg ville bare stikke innom. - Høflighetsvisitt?

Ja, for å ønske dere god jul.

- God jul. - God jul.

Godt at det er unnagjort. Hvilken merkelig hendelse har ført deg hit?

- Hvem har sagt at noe har skjedd? - Du. Med alt annet enn klare ord.

- Holmes, du har stilt feil diagnose. - Så korriger meg, doktor.

Han ville ikke ha noe å drikke, han trengte det. Han er ikke flau, han er redd.

Min følgesvenn lærer. De vokser opp så fort.

Watson, gjenopprett Scotland Yards mot. Førstebetjent, sett deg.

Jeg er ikke redd, akkurat.

Frykt er visdom i møte med fare. Det er ingenting å skamme seg over.

Ta det fra begynnelsen.

- Du! - Nei, vær så snill!

Nei!

Du?

Et øyeblikk.

- Når var dette? - I går morges.

Hvordan ble brudens ansikt beskrevet?

"Hvit som døden, munn som et blodrødt sår."

- Poesi eller sannhet? - Mange vil si det er samme sak.

Ja, idioter. Poesi eller sannhet?

- Jeg så ansiktet hennes selv. Etterpå. - Etter hva?

Du?

Eller jeg?

En kvinne tar livet av seg, og du trenger hjelp til å finne den skyldige?

- Scotland Yard har nådd bunnen. - Det er ikke derfor jeg er her.

- Hva het bruden? - Emelia Ricoletti.

I går var bryllupsdagen hennes. Politiet ble tilkalt.

- Liket ble kjørt til likhuset. - Hvorfor sier du det åpenbare?

På grunn av det som så skjedde.

Limehouse. Noen timer senere.

Thomas Ricoletti. Emelia Ricolettis ektemann.

På vei til likhuset for å identifisere henne?

Det viste seg at han slapp å dra dit.

Glem meg ei.

Glem meg ei.

Husk jomfruen.

Hvem er du? Hvorfor gjør du dette?

- Bare si hvem du er. - Kjenner du igjen sangen, kjære?

Jeg sang den i bryllupet vårt.

Emelia? Du er død! Du kan ikke være her! Du døde!

Er jeg ikke vakker, Thomas? Like vakker som da vi giftet oss?

Hva i helsike gjelder dette?

Hva ser det ut som, min kjekke venn?

Et bryllup med knall og fall.

Til døden skiller oss ad. To ganger i dette tilfellet.

- Usedvanlig. - Umulig.

Utmerket. Selvmord som gateteater. Watson, vi skal til likhuset.

Ingen tid å miste. Det er sjeldent for likhuset.

- Skal jeg bare sitte her? - Slett ikke. Vi må ha mat senere.

- Tweed på likhuset? - I nøden spiser fanden fluer, Watson.

- Frue. - Jeg er med på en kampanje, vet du.

- Kampanje? - Stemmerett for kvinner.

- Er du for eller imot? - Kom deg ut!

Har de dratt igjen? Hvilket liv de herrene lever.

Ja. De herrene!

Ikke bry deg om det. Jeg glemte det nesten, dette kom til deg.

Umiddelbart

Si til min mann at jeg kommer hjem sent. Jeg har noe viktig å gjøre.

- Er alt i orden? - Bare en venn i nød.

- Kjære vene. Hvilken venn? - England.

Det var ikke så veldig spesifikt.

Hvem har vakt på likhuset?

- Han du vet. - Det er alltid ham.

Si meg hvilken idiot som gjorde dette!

Det er for sikkerhets skyld.

Halve hodet er borte. Hun kan ikke skade noen.

- Si det til ektemannen. Der borte. - Hva som enn skjedde i går, -

- var det ikke en død kvinnes verk. - Merkeligere ting har skjedd.

- Som for eksempel? - Vel... merkelige ting.

- Du snakker som et barn. - Dette er en manns verk. Hvor er han?

- Holmes. - Hooper.

Du! Tilbake til arbeidet!

Skal du forbløffe oss med tryllekunstene dine?

- Noe du vil gjøre meg oppmerksom på? - Slett ikke. Du kan gå når du vil.

Jeg ba Mr. Holmes komme. Samarbeid. Det er en ordre.

Det er to "interessante trekk", som du sier.

- Jeg sier aldri det. - Du gjør det. Ofte.

Dette er så absolutt Emelia Ricoletti. Utvilsomt.

- Hvem var i Limehouse i går? - Også Emelia Ricoletti.

Hun var død. Hun lå her.

Hun ble identifisert av sin mann like før han døde.

- Han tok neppe feil. - Drosjesjåføren kjente henne også.

Hun kan ikke ha vært to steder på samme tid.

Nei, ett sted er grensen for nylig avdøde.