Milionari

Secondliano-fengselet Napoli, Italia, 2007

-Stopp her, takk. Hva er navnet? -Cavani Marcello.

Vær så god.

Lukk opp døra, kollega. - Stopp og snu deg.

Der borte, takk.

-Hva er det? -Fengselet.

Har familien det bra?

-Ja da. Og familien din? -De har det bra.

Alt er bra.

Hør her. Hva skal du gjøre med fyllesvinet?

Hvem da?

Alendelòn, la oss få vite hvilken side du står på.

Livet er som et sjakkbrett.

Om man spiller må man være forberedt på å tape.

Det er meg. Marcello Cavani. Kjent som Alendelòn.

Jeg gjorde meg et navn. Jeg fikk alt jeg har villet ha:

Penger, familie, respekt.

Jeg trodde jeg hadde alt.

Du er ikke klok. Kom ned derfra.

-Du skal passe gutten ordentlig. -Ja, signora.

Jeg mener det... Jeg vil høre på sangeren.

Jeg liker ham godt.

Marcò, hør her.

Hvor store sjanser tror du vi har for å tjene 100 000 lire i kveld?

-80 %. -80 %, Marcé?

Hvis vi tjener mer enn det, får du en sjekk på 500 lire.

Avtale.

Hei, pappa.

-Her er det. Hva sier du? -Godt jobbet.

Se her, Marcé.

-Jeg stikker. -Eleganse er en fundamentalt for oss.

Det er det første folk legger merke til. Alle må forstå det.

-Er vi ikke anstendige folk? -Vi er respektable.

-Vi drar nå, respektgutt. -Du, vent litt.

-Hvorfor? -Ikke vær redd.

Vi tjente mer enn 122 000 lire. Fornøyd? Her...

Jeg må sette meg ned.

Gennaro!

"Ifølge Napolis lover og på ordre av dommer Esposito Carmine."

"Dette pantebrev, inngår som dokumentasjon"-

"på eiendommen på Monterosa 23."

"Eid av"...

"Ved en boopptegning"...

-"...til låneinstruksjonen." -Det står "låneinstituttet".

"...til låneinstituttet ifølge følgende dokumenter."

"Gjennom skifteretten 17. mars 1973."

Forstår du ikke, mamma? De tar huset vårt.

Musikkimpressarioen Rafael Cavani etterlot min mor med fire sønner-

-og en masse spillegjeld i Napoli-området.

Monterosa 23, 4 rom, bad, balkong.

Farao, vi trenger huset.

Prisforlangende er 14 700 000 lire.

Budgivningen har begynt.

14,8 millioner fra damen.

Mine herrer, dere har nå 30 sekunder på dere til å by over.

Tiden er ute. Damen har ervervet eiendommen.

Du kan stille deg der borte, signora.

Nå følger neste eiendom.

-Kom innom lageret mitt, forstått? -Ja.

-Hvem er han? -Farao. Han er lederen.

-Så du ikke hvordan alle skyndte seg? -Vent på mamma. Vi ses hjemme.

Jeg skal prate med ham.

Etter pappas død var vi nødt til å bli voksne raskt.

Men Gennaro vokste opp raskest.

-God morgen, Gennaro. -Hei, Farao.

-Nå? -Se hva jeg har med til deg.

-Sankta Clara. -Sankta Clara?

-Den var hans. -Godt gjort. Jeg dyrker Sankta Clara.

Jeg vokste også opp. Jeg oppdaget nye behov.

Men familien kom først. Jeg var nødt til å spille rollen min.

Alt i orden, Genna?

Babbá, vi stikker.

Jeg er Marcello Cavani. Jeg søker min bror Gennnaro.

Carmine, guttene er her.

Her er gjengen Gennaro var med. Bello, Montesomma-

og Carmine. Han var eldst.

-Genna, fiks tåteflasken til broren. -Hold opp.

Ikke hør på ham.

Til deg. Her er pengene.

Han har også jobbet.

Gå og ha litt moro. - Broren din er bråkjekk.

-Hvem er du? -Vent. Han er min venn.

Kom inn... Dette er Gennaro Cavanis bror. Alendelòn.

God kveld.

-Kan du spille zecchinetta? -Litt.

Sett deg ned og spill en omgang for meg.

Hør her. Det fins to typer spillere.

Hvis man taper og går er det ok.

Men om du fremdeles er her i morgen, er du en ordentlig spiller.

Da sitter du i dritten.

Kom an, spill.

-500 000 lire. -Her får du 400 000.

Vent på din tur, gutt.

I dag har alle fått pensjonen sin.

Pappa sa alltid at jeg måtte ha en eksamen.

Ikke sant, pappa? Jeg har arvet dine feil. En ting gjorde jeg bra iallfall.

-Skal vi prøve? -Ja, kom an.

-Ikke ødelegg dette, Babbà. -Slapp av.

Hei, vakker. Hvorfor stopper du ikke? Jeg vil prate.

Ikke vær vanskelig. Bare to minutter.

Kom an. Jeg ber deg. Rosa! Stans, vær så snill.

-Hvem har sagt hva jeg heter? -Her er min venn.

Han kalles Alendelòn.

-Jeg er ikke interessert. -Hvorfor er du ikke det?

-Han kan ikke slutte å tenke på deg. -La ham fortsette med det.

Kom an!

-Hvorfor? Han er en bra gutt. -Ja da, du.

Hva er galt med ham?

-Hva sa hun? -Blås i det. Hun er rar.

-Hva sa hun? -Hun kjenner broren din.

Hun vet hva slag vi er. Hun vil ikke ha noe med deg å gjøre.

Det er min skuter.

-Så stilig du er. -Vi har problemer, Babbà.

-Jeg vil ha 100 sånne. Vi ses i kirken. -Jeg må jo skifte.

Kom som du er. Slapp av.

-Hvor er Rosaria? -Der inne.

Rosaria? Rosa!

-Jeg vil snakke med datteren din. -Hun vil ikke snakke med deg.

-Jeg lager til et jævla leven. -Vent litt.

Etter 26 års ekteskap er kvinnen fremdeles et mysterium for meg.

Bruden er der nede. Gå inn.

-Hva er det for liv? -Nei! Jeg vil ikke bli med dem.

Hvem da...? Hele nabolaget er her. Hva skal jeg gjøre?

-Tror du jeg er dum? -Nei, det tror jeg ikke.

Vet du hva kjolen kostet? Og limousinen du gjerne ville ha.

Alle festgreiene mammaen din ville ha. Vil du avlyse?

Rosa... Jeg har ikke gjort noe dumt.

Jeg vil ikke vite noe om dine affærer. Ikke noe sånt i mitt hjem.

-Ok. Skynd deg, nå. -Lov meg det.

Gud, så vakker du er.

-Beste lykkønskninger. -Takk.

For en fantastisk fest.

-Her er liten gave. -Takk.

Gi den til ham.

Takk.

Er du lykkelig?

-Gutter... -Hva er det?

-Hva er det inni? -Åpne den.

-Det er for mye. -Leve de nygifte!

En bil.

Det er fortjent.

Lykke til.

Ha det bra!

Hvem vet? Kanskje jeg fremdeles kan ha et normalt liv.

Men da var jeg ung. Jeg ville ikke ha et vanlig liv.

-God kveld, Enzo. -God kveld, gutt.

-Se, for en perle. -Ikke dårlig.

-Nå gjør vi forretning. -Fem og seks.

-Jeg antar at det var det. Vi ses. -Vi ses, Marcé.

-Kom an! -Tillat meg.

-Faen! -Nå er vi kvitt.

-Marcé, hva har hendt med deg? -Bilen min ble stjålet.

Den er heldigvis forsikret. Hva har hendt med denne byen?

-Hva med hvetebrødsdagene? -Vi tar flyet. Det er raskere.

Det er raskere, Rosa. Det er raskere.

Forretningene gikk godt.

Vår hasj var overalt. Den solgte bedre enn smuglersigaretter.

For første gang gjorde tjente jeg mye penger.

God kveld. Halskjedet der borte.

-Hvordan ser det ut på nært hold? -Din jævel.

Herregud! Hva er det som skjer?

Jordskjelv!

Løp, Marcé! Det er farlig her.

DET ER SLIK GJENOPPBYGGINGEN BEGYNNER

Se.

Kontrakter, nye byggeplasser.

-Det betyr masse penger. -Ikke bare småpenger fra næringsdrivende.

Farao...

-Jeg har en idé. -Du er en bokholder.

Det er det du skal gjøre. Du skal ikke gå inn på andres marker.

Du er ikke verd noe. Husk det.

Ingenting.

Farao!

God morgen.

-Jeg har noe til deg. -Madonnaen med sju slør?

Ja... Skal du ikke komme ned?

-Nei, du kommer opp. -Jo, men se så elegant den er.

Vil du hjelpe meg? Ok, jeg kommer ved en senere anledning.

Vent, jeg kommer.

Han fant den.

Nå var det ingen Marcello mer. Nå var jeg Alendelòn fullt ut.

Signor Cavani?

Herregud, hva hun er vakker. Får jeg holde henne?

Ikke gråt for pappas skyld. Se her...

Ser du det? Du er Napolis prinsesse.

Gutter, hun har akkurat blitt født.

Alt var bra. Familien, vennene, forretningene.

Etter jordskjelvet fikk vi de fleste kontraktene. Byen var vår.

Montesomma, ser du hotell Decumani? Det er din jobb.

Gennaro, du må ta deg av Secondigliano.

Marcé. Monterosa er ditt.

-Og jeg, da? -Få se... Du reiser til Spania.

Fram med pengene.

Lampados var utenriksministeren vår. Han ledet våre ekspanderende forretninger.

Hvis man ville bli høy på 80-tallet, måtte man komme til oss.

Hasj, kokain, heroin... Vi hadde alt.

De beste prisene i Italia. Det var bare Bari som kunne måle seg med oss.

De var de gylne årene.

Vi var unge, vi var rike. Vi var Napolis konger.

-Skal jeg sy inn litt? -Bare litt.