Les 200 premières lignes.
Takk for at du venter. Din henvendelse er viktig.
Du vil straks få svar.
Takk for at du venter. Din henvendelse er viktig.
Du vil straks få svar.
Takk for at du venter. Din henvendelse er viktig.
Du vil straks få svar.
Takk for at du venter. Din henvendelse er viktig.
Du vil straks få svar.
Fru Greenslade, takk for at du ventet.
Jeg snakket med sjefen-
Kan du snakke med meg litt?
Selvsagt.
Jeg skjønner ikke-
Jeg vet ikke hva jeg skal bestille.
Er trådløst det samme som Wi-Fi?
Og hva er bredbånd?
Kontoen står ikke i ditt navn.
Før vi kan forandre noe...
trenger vi bekreftelse fra kontohaveren.
Kan jeg snakke med kontohaveren ?
Hva?
Jeg vil gjerne snakke med kontohaveren.
Før vi kan forandre noe-
Du kan ikke snakke med ham, nei.
Han er død.
Av hjerteinfarkt.
Det er bare meg.
Siden kontoen ikke står i ditt navn-
Lord Justice Walton har invitert oss.
- Hadde du glemt det? - Jeg hater avslutningsfester.
Dårlig ost, dårlig vin.
Endeløse taler.
Hvorfor har folk avslutningsfester?
Ingen har noen gang sagt på en avslutningsfest:
«Kjempegøy. Gleder meg til det blir min tur.»
Det blir det snart.
Veldig snart.
Det har du sagt i årevis.
Det sies at Stancombe ikke er så farlig som han ser ut som.
Men som mottaker av begge deler...
kan jeg bekrefte at kirurgi ikke trengtes.
Hans forhold til studentene var bygget på respekt.
Vi respekterte ham, og han respekterte det.
Jeg husker fremdeles hva han svarte...
da han hørte at jeg skulle overføres-
...praecipitium a tergo lupi.
Dette er dagen.
Graham?
Dette er dagen.
Douglas og Jean
Og det er masse fritidsmuligheter...
like ved.
Som sagt, det er en veldig god pris.
Her får dere mye for pensjonspengene.
Enda en ting-
ikke nødvendigvis nå, men om noen år-
gelender på veggen gjør det lettere å komme seg rundt.
Og her: panikknapp.
Hvis noen faller. Da kommer bestyreren løpende.
Hva om vi faller et annet sted?
Unnskyld?
Kanskje vi ikke klarer å planlegge fallet...
akkurat i hjørnet der knappen er.
Men-
Og kan vi få gelender tvers gjennom rommet-
Kjære.
Så vi kommer oss både gjennom og rundt?
- Unnskylder du oss litt? - Ja.
Tusen takk.
Kjære-
Tretti år i statens tjeneste, og dette er alt vi har råd til.
Hjelper det hvis jeg sier unnskyld en gang til?
Nei.
Men prøv likevel.
Dr. MacKenzie til operasjonssal 7.
Dr. MacKenzie til operasjonssal 7.
Unge dame, jeg vil ha en kopp te. Nå.
Trallen kommer straks.
Hvor hardt må man falle for å få skikkelig tilsyn?
Jeg har ligget her i timevis.
Ikke én lege har vært innom.
Det er vel ikke sant, fru Donnelly?
Du sendte ham vekk.
Hvem? Han der?
Han kan vaske alt han kan. Fargen forsvinner ikke.
Jeg vil ha en engelsk lege.
Å, en engelsk lege.
Hvorfor sa du ikke det? Jeg henter en.
Takk.
Fru Donnelly, dette er dr. Ghujarapartidar.
Journalen, takk.
Etterpå jobbet jeg som systemanalytiker noen år...
men det var så kjedelig.
Jeg ville gjøre noe kreativt som passet med-
Beklager.
På skjemaet skulle vi krysse av for aldersgruppe...
og alderen på den vi ville møte.
Jeg svarte «25 til 39 år» på begge.
Jeg også.
Uansett, fortsett. «Noe kreativt. »
- Hvor gammel er du? - 40-talls.
Mine interesser er reise, teater-
Du ble født på 40-tallet, mener du?
Judy, jeg vet hva du spør om.
Judith.
Judith. Stol på meg.
Jeg kan mine ting fremdeles.
Jeg finner bare ingen som vil ha dem.
Hei.
Norman.
Dette er sprøtt. Du kan ikke bare dra.
Men det er nettopp det jeg gjør.
- Hva skjer? - Moren din har mistet vettet.
- Min mor hadde aldri vett. - Snakk til henne.
- Hun hører ikke på meg. - Ingen hører på deg.
Jeg skjønner ingenting.
Jeg ba henne passe barna, og nå drar hun.
- Du elsker jo å passe barna - I går, ja.
Vi spiste pizza og var sent oppe.
- Og kvelden før? - Kinamat og sent oppe.
Hvis du blir, kan vi spise curry.
Fristende, men dere vet hvorfor jeg må dra.
Vi vet det.
Hun finner ikke noen mann her.
En til?
- Ha det, bestemor. - Ha det.
Ikke la dere pille på nesen.
Hvor mange menn har du hatt?
- Inkludert min egen? - Mor.
Mor.
Mor!
Takk, ja.
Ja vel. Hvor skal du?
Aner ikke.
Det er ingen annen utvei.
Harold sa det.
Det er enda verre nå.
Vi kan ikke vente lenger.
Vi må selge leiligheten og nedbetale fars gjeld.
Jeg har diskutert det med Polly og guttene.
Alle var enige. Mor flytter inn hos oss.
Det er nok best, Evelyn.
Hugh hadde villet det.
Greit. Saken er avgjort.
Det sa faren din alltid-
Mamma.
Uten diskusjon.
Jeg vil hjelpe deg.
Slik han gjorde i 40 år? Se hvordan det gikk.
Hvordan vet vi hva Hugh hadde villet?
Og ville han ha sagt det?
Leiligheten må selvsagt selges.
Du er snill. Polly også.
Men jeg skal ikke bo hos dere.
Du trenger en ny hofte, fru Donnelly.
En rutineoperasjon.
Lett for deg å si. Du skal ikke opereres.
Uansett. Du trenger en ny hofte.
- Ikke fra deg. - Ikke meg personlig, nei.
Nei, ingen sånne som deg.
Jeg forstår.
Når blir jeg operert?
Ventetiden er minst seks måneder, dessverre.
Jeg kan ikke tenke så langt frem i min alder.
Jeg kjøper ikke grønne bananer engang.
Det finnes en annen løsning.
Sykehuset har et prøveprosjekt.
Vi kan outsource deg til et annet sykehus...
som kan operere med en gang...
til en brøkdel av prisen.
Er det lokalt?
De dekker visst flyreisen dit.
Når fikk du datamaskin?
Hvor langt har forløpsfeltet kommet?
Den greia øverst som-
Ja da, mamma. Hva vil du vise meg?
Tilbring livets høst i et indisk palass...
like sofistikert som en engelsk herregård.
Det ligger utenfor Jaipur; i praktfulle omgivelser-
«Luftige terrasser, åpne plasser ..
Kupler, bueganger, balkonger og luksuriøs komfort.
Hele bygningen oser av historie.
...og fører deg bakover i tid til rajahens stolte tradisjoner. »
Er det bra?
Ja. Veldig bra.
Veldig bra.
Vi har jobbet som advokater i 36 år og 4 måneder...
og du har aldri nevnt India.
Vil du ha disse bøkene?
Du vil kanskje trenge dem igjen.
Fru Megson.
Sir?
Du skal ha denne.
- Sikker? - Absolutt.
Det er en liten sprekk her...
men det visste du nok.
Jeg bodde der...
forlenge siden.
Det er ingen golfbaner der.
Like greit. Jeg har ikke råd.
No comments yet. Be the first to leave one.