Carnival Row - Second Season

KARNEVALSGATA

Pass opp!

Hva er det som skjer?

Enda et vesenangrep. Nede i havnen.

De blir stadig dristigere.

Det er sikkert sparasen. Dreper oss i sengene våre.

Louisa, kom. Vi kan ikke være her ute.

Leonid, hva gjør politiet utenfor Spurnrose-huset?

Så rart. Kanskje Ezra er tilbake fra Ragusa.

Lurer på om han fant Imogen? Han sverget ikke komme tilbake uten henne.

Uansett, som gode naboer,

er det vår plikt å finne ut nyhetene, synes du ikke?

Gå til side, unge mann.

Kun godkjente besøkende.

Unnskyld meg?

Beklager. Jeg kan ikke gjøre noe.

Min bror og jeg er venner av herr Spurnrose.

Hvis du vil være så vennlig...

Vi bør virkelig gå innendørs.

Er det noe i veien?

Herr Astrayon? Hva i all verden gjør du her?

Og hvor er Ezra og Imogen?

Trekk tilbake!

Søk dekning!

Vi burde dra til havna, se om skipet er...

Vi må holde oss i bevegelse. Kom.

Ja.

Kamerater, denne veien.

Fort.

Kom igjen.

Vi trenger ammunisjon for å kjempe videre.

Hvem av dere henter det?

Kamerat, du går.

Agreus.

Løp, Imogen.

- Løp. - Agreus!

Vi kan ikke bli her.

Vi unngår havet og flykter over grensen.

Vent, Imogen.

- Hva? - Vi overgir oss til Pakten.

Vi sier at vi er burgiske. De er våre allierte.

Så dumt. De dreper Agreus.

Nei. Vi sier at han er tjeneren vår. Det er verdt risikoen.

- For deg. - Jeg har vært...

Det holder!

Vi drar innover i landet.

Når kampen er bak oss, vurderer vi alternativene. Greit?

Ja. Bli hvis du vil.

Vi trenger vann snart.

Vi har ingenting å bære det i.

Sant.

Herr Spurnrose,

hvis du ikke er for opptatt,

kunne du muligens finne noe vi kan bruke til vann?

ja. Melding mottatt, herr Astrayon,

jeg vet nøyaktig hva du synes om meg.

Nei, det gjør du ikke.

Det ville jeg vært glad for var jeg deg.

Men det er penbart hvem som egentlig bestemmer, hva?

Du må ikke klandre deg selv.

Jeg kunne egentlig aldri styre søsteren min.

Hvilket håp har du?

Det spiller vel ingen rolle.

Nå r vi kommer oss vekk herfra, møtes vi nok ikke igjen.

Er det et løfte? Jeg kan nesten ikke vente.

Og der er hun.

Der er søsteren min.

Ja, du vil bli veldig godt kjent med den tonen.

Du kjenner ikke kjære Imogen som meg.

Du vet ikke at hun er pill råtten.

Imogen er den fineste kvinnen jeg har kjent.

Hvis du ikke kan se det, synes jeg synd på deg.

Hun har snodd deg rundt lillefingeren.

Du tror hun er et dydsmønster.

- Ditt stakkars beist av et hjerte... - Jeg råder deg til å tie.

- Jeg skulle gifte meg. - Ikke...

Men kjære Imogen orket ikke tanken på å sitte igjen

som min ugifte søster.

"For en skam, Ezra!"

Du skjønner, sir, Imogen lyver.

Da jeg møtte en kvinne jeg trodde jeg kunne bli lykkelig med,

forgiftet søsteren min hennes sinn,

og ryktet gikk om at jeg var en tyrann, et monster.

At jeg slo henne.

Snart var den kvinnen borte,

og det var bare oss to i det gamle huset igjen.

Inntil jeg møtte en annen kvinne, en ny sjanse til lykke,

- og mer gift. Flere løgner. - Det var ikke derfor de forlot deg!

Men alle de løgnene innhentet henne, ikke sant?

Og det ble kjent at den vakre frøken Spurnrose

var en liten slange, og folk så henne endelig som hun var.

- Ikke hør på ham. - Du burde høre på meg.

Agreus, du burde høre på meg, for din egen skyld.

Lurte du aldri på hvorfor hun ikke var gift?

Hun er vakker.

Hun er fra en respektert familie,

men da du kom, var hun så desperat etter å møte en mann

at hun dynket seg i trowpiss.

Dagen da du flyttet inn, var den heldigste i hennes elendige liv.

En mann uvitende om hennes rykte

og uten sitt eget rykte å tape.

Jeg er lei for at du måtte høre det.

Jeg er helt annerledes nå.

Det er ikke opp til meg å dømme deg.

Er du sikker på det?

Jeg tilbrakte fem år i lasterommet på et fraktskip.

En natt, med tre år igjen av kontrakten min,

slapp noen av de andre unna.

Neste morgen kom en formann og sa

at den som som sa hvor de dro, ville få 200 gullmynter og friheten.

Så fryktelig. Alle ville lidd kvaler.

Ikke jeg.

Jeg røpet dem med en gang.

Nesten uten å tenke.

Jeg ble tilbudt sjansen til frihet.

Jeg tok den.

Jeg kan bare tenke meg.

Du gjorde vel...

...det du måtte for å overleve.

Men det er mer.

Jeg ville ha mer.

Mer enn overlevelse.

Jeg ønsket virkelig frihet,

penger, sikkerhet.

Jeg ville bli rik.

Jeg ble dusørjeger,

jaktet på alveflyktninger.

Jeg var dyktig.

De stolte på meg.

Jeg var en av dem.

Og hvis de gjorde motstand, brukte jeg makt, noen ganger dødelig.

De brøt reglene, de signerte kontrakten...

Jeg lærte å ikke føle noe for dem.

Alt jeg har bygget opp, er kjøpt med blodet deres.

Du store.

Jeg tar det tilbake.

Dere to er virkelig skapt for hverandre.

Det er Pakten.

Hva skal vi gjøre?

Formasjon!

Vente her, la dem passere.

Så krysser vi dalen.

Jeg tror ikke det. Jeg synes vi bør presentere oss.

Ikke vær dum. De vil drepe Agreus...

Løp hvis du vil. Jeg vil ikke skyte deg. Men hvis du rører søsteren min...

- Hjelp! - Stille!

- Vær så snill! - Stille!

Hjelp! Hjelp!

De er borte.

Mye skarpere enn en kniv

Vårt eget hjertes blod strømmer inn

Det neste fortryllede livet

Du vet det ikke er din feil.

Du drepte ham for å redde oss.

Jeg tenkte faktisk ikke på Ezra i det hele tatt.

Hva sier det om meg?

Bare at du er i sjokk.

Det er greit, elskede.

Jeg skal passe på deg.

Det er akkurat det Ezra ville ha sagt.

Kanskje du må ta en pause.

Ikke si hva jeg skal gjøre.

Jeg synes bare...

Du tror du vet hva som er best for meg. Som vanlig.

Jeg elsker deg.

Ja.

Du syns det gir deg rett til å kontrollere meg.

Det gjør det ikke.

Du reagerer på det som skjedde. Du er ikke deg selv.

Og hvem er du?

Du elsker din egen frihet så mye at du solgte fremmede til trelldom.

Du bygget formuen din og kjøpte statusen din

ved å sette andre i lenker.

Men jeg lar deg ikke gjøre det mot meg.

Jeg prøver ikke å kontrollere deg, Imogen.

Gjør du ikke?

Hele livet har jeg blitt beordret av folk som skulle elske meg.

Fått beskjed om å smile og være stille.

Blitt fortalt hvordan jeg skal kle meg

og hvor ørsmå drømmene mine fikk være.

Jeg vet nøyaktig hvordan det føles når noen prøver å kontrollere meg.

Jeg er ikke broren din!

Nei, du er verre!

Du gjorde avskyelige ting bare for sjansen til å bli som ham.

Han og alle de andre trangsynte mennene

som tror de får kontrollere skjebnen til alle skapninger i verden.

Du vil ha makt.

Men jeg gir deg ikke makt over meg.

Jeg er ikke en porselensdukke du kan vise i salongen,

for hele verden.

Jeg er ikke et tankeløst barn som trenger at du velger for meg.

Jeg tilhører ikke deg. Jeg tilhører meg selv.

Jeg trenger ikke din beskyttelse.

I dag er jeg fri.

Og jeg bytter det ikke mot noen manns kjærlighet.

Ikke engang din.

Kamerater, jeg er så glad for at dere fant oss.

Enheten vår falt i bakhold, og vi...

Vi gikk oss bort.

Jeg holdt på å gi opp.