Dr. Pimple Popper

Fødselsmerket går fra over øyen- brynene og ned langs venstre side.

Det hadde vært fint å skjære vekk noe av dette.

- Akkurat nå har jeg store smerter. - Ok.

- Kulen min ser ut som en stor melon. - Den er festet der.

Det er nesten "lipom umulig".

Jeg har vært hos mange leger, men det vokste. Jeg stoler ikke på leger.

La oss prøve å fjerne keloidene fra hodet ditt igjen.

- Jeg har aldri fjernet noe så stort. - Hele min verden raste.

STOPP! VENT PÅ HJELP! TAKK!

Velkommen. Vi er midt i pandemien, så ting har forandret seg.

Vi bruker ikke venterommet når folk kommer.

Vi prøver å holde 180 cm avstand, og vet at det er tryggere ute.

Det er færre viruspartikler i luften, så vi har en ny innsjekkingsprosess.

Vi har et innsjekkingsområde ute.

Vi har en temperaturmåler for å sjekke kroppstemperaturen.

Vi har også en portabel vask-

- for å forsikre oss om at folk vasker hendene nøye.

I stedet for å gå gjennom dette rommet, skal vi gå en annen vei.

Vi har satt opp et rom ute.

Dette er et konsultasjonsrom.

Det brukes ikke til å behandle pasienter. Det vil jeg gjøre inne.

Jeg vil ha kontroll over miljøet, -

- men her kan jeg snakke med folk i trygge omgivelser.

Når dere kommer tilbake, har jeg på meg maske, hansker og briller.

Dette er mitt nye jeg.

Jeg heter Monica. Jeg er 37 år, og har et fødselsmerke i ansiktet.

Fødselsmerket begynner over øyenbrynene-

- og går ned langs venstre side av ansiktet og halsen.

De over øynene klør veldig.

De føles ru, og huden flasser av.

De på kinnet er ikke like ille, men de klør.

De over øyenbrynene klør voldsomt og plager meg mest.

Det er som å ha en skorpe på huden.

Det begynner å klø, og hvis jeg klør på det, blør det.

Det klødde, og da jeg gned på det, begynte det å blø.

Fødselsmerket har forhindret meg fra å være lenge ute om sommeren.

Ansiktet tåler ikke varme.

Jeg har alltid hatt fødselsmerket.

Den medisinske navnet er nevus sebaceous.

I begynnelsen var det lite, på størrelse med pekefingeren.

Jeg ble mobbet som barn. Folk sa at jeg hadde pizzaansikt.

Da jeg kom i puberteten, ble det verre. Jeg ble operert mange ganger.

Jeg ble ofte gjort narr av.

Jeg har tatt plastisk kirurgi, dermabrasjon og laserkirurgi, -

men det kommer alltid tilbake.

Det er frustrerende. Jeg har ikke tatt en operasjon siden jeg var 25.

Og nå er jeg 37.

Jeg ga opp og levde med det. Det er det jeg har gjort.

Ser du det? Det er ingen barnehagejobber.

Jeg jobber på en kino.

En dame kjøpte billetter rundt halloween.

Hun spurte meg hvilken halloweenfigur jeg prøvde å se ut som, -

basert på utseendet mitt.

Det var veldig sårende.

Det er ikke drømmejobben.

Jeg er utdannet førskolelærer, men da jeg skulle ut i praksis, -

sa personen som intervjuet meg:

"Vi kan ikke ansette deg fordi barna vil reagere på utseendet ditt."

Jeg gikk inn i klasserommet, og valgte et barn som satt ved bordet.

Jeg satte meg ned med henne, og hun spurte hva jeg hadde i ansiktet.

Jeg ga et kort svar, siden de er fem.

"Det er et fødselsmerke."

Hun sa: "Å, ok. Vil du fargelegge med meg?"

Barna er ikke problemet.

Lærerne og den som intervjuet meg var problemet.

Klar for mais?

Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, og de støtter meg.

Jeg vet at du alltid har blitt fornærmet, -

- men man kan ikke gjøre noe mer enn å være den man er.

Du og mamma har lært meg å takle det, -

- forholde meg til det og si: "Hei, jeg er spesiell."

Monica er en glad person, men har måttet tåle mye motgang-

- på grunn av fødselsmerket. Hun har opplevd mye latterliggjøring.

Du har hatt det tøft. De andre barna gjorde narr av deg.

Jeg husker at du var nede ved bassenget...

Du kom gråtende hjem, og jeg var klar til å gå ned til bassenget.

Det er vondt, for man vil det beste for barnet sitt.

Man vil ikke at de skal lide. Og det gjør hun.

Jeg tar samme operasjon, om og om igjen.

Det vokser ut igjen.

Dr Lee er mitt siste håp og min siste livline.

Hun vet mye mer enn noen andre.

MONICAS KONSULTASJONSDAG

Jeg er glad for å være i California, og gleder meg til å møte dr Lee.

La meg måle temperaturen din.

Jeg håper at hun kan fjerne det.

Det vil hjelpe på selvtilliten, og forhåpentligvis sier ingen noe.

Slutt på mobbing og latterliggjøring, så jeg kan prøve å få utført ting.

Hei, Monica! Det er så hyggelig å møte deg.

Jeg tar av masken. Det kan du også. Vi er ute og holder avstand.

Fortell meg hva du har her.

Jeg har hatt det siden jeg ble født. Det kalles nevus sebaceous.

La meg fortelle litt om nevus sebaceous.

Man er født med det. Før ungdomstiden er det glattere.

Når man blir eldre, blir det mer og mer "vortete".

Ja. Jeg har tatt dermabrasjon, laserkirurgi og plastisk kirurgi.

Det vokste nesten tilbake med en gang.

Det fortsetter å utvikle seg, -

- men jeg håper at vi får det vekk. Du har en herlig personlighet.

Nevus sebaceous har en tendens til å utvikle seg.

Det er ikke uvanlig at behandling ikke hjelper.

Men det har vært frustrerende for Monica.

Hun ble født med utveksten.

Mye skjer med fosteret i livmoren, og alle får føflekker.

Vanligvis er de spredt, noen mer enn andre.

Hun er født med tusenvis av føflekker på ett område.

Jeg må undersøke tilstanden og se om jeg kan operere.

Det er små fokalområder, men de kommer opp som vorter.

Jeg skjønner hvorfor dermabrasjon og laser kanskje ikke hjelper.

Det er vanskelig å penetrere noe som er så tykt.

Det hadde vært fint å skjære vekk noe av dette, -

- så jeg skal bruke et elektrokirurgisk verktøy.

Det skjærer og brenner det av. Vi skal prøve å få det flatt.

- Jeg har ikke gjort det før. - Vi prøver noe nytt.

Ja!

Hun sier at hun skal prøve en annen fremgangsmåte på meg.

Jeg gleder meg. Jeg er klar. Er tiden inne? Kan jeg få gjort det nå?

La oss prøve. Ok, jeg skal be jentene mine om å gjøre alt klart.

Vi skal sørge for at du har det komfortabelt og er nummen.

Å, ja. Jeg er en pyse når det gjelder sprøyter.

"Painless Lee" er navnet mitt.

Jeg ser utvekstene i tre dimensjoner.

Jeg ser detaljene på nært hold. Det hjelper meg å legge en plan.

- Ok? - Høres bra ut.

Vi ses snart.

Det som plager henne er på hudoverflaten.

Jeg kan prøve å få så mye av det så flatt som mulig.

Jeg bruker andre teknikker enn det som har vært prøvd tidligere.

Noen er mer komfortable med laser. Noen foretrekker kaldt, hardt stål.

Men alle prøver å oppnå samme resultat.

Vi prøver å fjerne noen av de hevede områdene.

Risikoen er blødninger, infeksjon, ubehag, arrdannelse.

Det er dette vi må bringe på det rene. Vil det se bedre ut?

Det er det vi prøver å oppnå. Målet er at hun skal føle seg bedre.

Et lite stikk her. Beklager.

Du biter tennene sammen, og muskelen buler ut. Den skyver meg unna.

Jeg er redd for smerte. Jeg hater smerte.

Selv om hun bedøver meg, er jeg fortsatt nervøs for smertene.

- Kjenner du noe skarpt? - Nei.

Nei? Bra, det er numment.

Du klarer deg bra. Man kan bli kvitt nevus sebaceous.

Dette skal ikke gjøre vondt. Jeg kvitter meg med dette.

Monica er redd for smerte. Jeg ga henne så mye bedøvelse som mulig.

For å minimere arr bruker jeg en saks med sagtann for å få tak i vevet.

Jeg prøver å få det så jevnt som mulig.

Går det bra? Den er borte.

Jeg vet du ikke liker den.

- Går det bra? - Jeg føler det.

- Beklager. Bedre nå. - Det var ikke så ille.

Beklager. Beklager. Ferdig. Beklager.

Ok, så vi har dem.

Jeg begynner med denne. Jeg tar det rolig. Det blir en høy lyd, ok?

Monica hadde vondt, men jeg snakket henne gjennom det.

Neste steg er et elektrisk kauteringsinstrument-

- som gjør to ting, skjærer opp vev og kauteriserer det.

- Går det bra? - Ja.

Jeg hater smerte. Jeg må fokusere på å ikke føle smerte.

- Ok. Jeg kjente det. - Nei? Ikke bra?

Kan vi stoppe litt?

- Beklager. - Nei, det går bra.

Jeg må bedøve deg.

Noen er veldig redde for smerte.

De venter på smerten. Potensiell smerte er deres kryptonitt.

Jeg vet at Monica har smerter, -

- men jeg har brukt lang tid på å bedøve henne.

Jeg vil sørge for at hun har det komfortabelt.

Jeg gir henne mye bedøvelse og prøver å fjerne så mye som mulig.

Denne, ja.

Ok. Jeg gir deg mer bedøvelse.

- Ok. - Det var den verste.

- Jeg er så lei for det. - Pokker heller.

Beklager.

Monica har det vi tror er nevus sebaceous.

Jeg prøver å fjerne en del.

Jeg har gitt henne mye bedøvelse, men hun sier at hun har smerter.

Iblant kommer følelsene i veien.

Noen pasienter er bedre egnet for narkose.

Jeg tror at sinnet kan spille henne et puss.

Det forteller henne at hun har store smerter og ubehag. Hun er redd.

Men hun vil så gjerne få dette gjort.

Jeg håper at jeg kan fullføre inngrepet.

Jeg fikk tatt de mest "vortete" områdene.

Men jeg får ikke tatt det hevede området uten at du klager.

- Det bredere platået. - Ja, bare la det være.

Jeg har vært hos leger hele livet, men er ikke vant til smerte.

Jeg føler at den andre måten er bedre. Da jeg klippet dem av?

Litt.

Jeg skal prøve å ta noen av de hevede her. Er det greit?

Jeg må skifte gir. Elektrokirurgi er ikke ideelt for Monica.

Maskinen genererer varme.

Varmen får henne til å tro at hun opplever smerte.

Jeg må gå tilbake til en saks for å få tatt så mye som mulig.

Jeg prøver å hjelpe, men det er en skjør balanse.

Jeg vil ikke at noen skal føle at jeg har tvunget dem til noe.

Jeg tar den store her.

Beklager. Ferdig. Ferdig med den.

Jeg tror du trenger en pause fra meg. Hva sier du?

- Er du snart ferdig? - Jeg skal vise deg.

Det er opp til deg. Jeg kan slutte hvis du vil.

Jeg føler at jeg er ferdig. Det har vært nok smerte.