If I Stay

26 år gammel ble Ludwig van Beethoven døv.

Det endte hans karriere som suksessrik konsertpianist.

Men han lot ikke hørselen ødelegge musikkarrieren-

- så min venn Ludwig ble komponist.

Den nye jobben viste seg å passe ham. Det er som det gamle ordtaket:

"Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer."

Som da Teddy ble født, sluttet far i bandet og fikk en ordentlig jobb.

Så forelsket han seg i læreryrket.

Nå tilbringer han dagene med å undervise i engelsk på high school.

Eller ta mor - en feminist som nå jobber deltid i et reisebyrå-

og er supermamma på heltid.

- Nå rocker hun bare med Teddy. - Gi plass, kompis.

Og så er det meg. Jeg trodde jeg visste hvor jeg skulle.

At livet mitt var staket ut. Men jeg hadde visst ikke peiling.

- Kaffen din, maestro. - Jeg vil også ha!

Niks. Man gir ikke crack til noen som går på amfetamin.

- Slapp av, han får koffeinfri. - Bare ikke jeg får det!

Nei, det ville vært barnemishandling. Så du dette?

LOKALT BAND I FREMMARSJ

Jeg fikk Google-varsel om det i går.

Det er det meste vi har sett av ham på en stund.

- Skal han varme opp for The Shins?! - Når de spiller i Portland i kveld.

- Det er svært! - Jeg vet det. Det er sprøtt.

- Alt han ønsket, går i oppfyllelse. - Jeg vet at dere ikke...

Jeg vil ikke snakke om det.

Men om dere savner hverandre, er det lov å ta kontakt.

Vil dere ha skyss, må vi dra.

Nå til snøstormen og skolestenginger.

- Skru opp. - ...krever nå snøstengt.

Skolene i Portland og Clackamas holder stengt i dag.

- Det betyr ingen skole, barn. - Så synd, da!

Skolen er stengt for alltid!

Siterte du virkelig Alice Cooper? Har jeg ikke lært deg noe?

- Vi lager et snømonster. - Snøen ser ikke ut til å legge seg.

- Skal dere skulke uten meg? - Det er ikke skulk ved snøstengt.

- Urettferdig! - Livet er urettferdig.

Det er sant, men iblant må man gi det et dytt.

Jeg kan ikke dra på jobb med denne hosten og spre bakteriene mine.

Har du møtt noen som allerede er den de er ment å være?

Slik var Adam. Ingen utenfor Portland hadde hørt om bandet hans.

Men han var allerede noen. Alle visste hvem han var.

Jeg? Ikke helt.

- Hvilken time var dette? - Komposisjon for viderekomne.

- Hva gjør hun nå? - Hun er mer Viderekommen.

Adam! Hva skjer?

Jeg tror alle har gått.

La oss spise lunsj. Jeg er skrubbsulten.

Rocketypen Adam kastet lange blikk etter deg.

- Så Adam Wilde meg så oppslukt? - Han likte det.

- Nei, han likte det ikke, Kim. - Jo da, Mia. Han liker deg.

- Ikke ta bilde av ham, Kim. - Jeg er ikke amatør, heller.

Vær så god.

De neste par ukene-

- så jeg Adam henge i nærheten når jeg øvde på celloen.

- Du heter Mia. - Ja.

Bra. Jeg ville bare bringe det på det rene. Det gikk rykter. Adam her.

Jeg ve... Hei.

- Jøss! Yo-Yo Ma mye? - Litt.

- Er det et kallenavn? Yo-Yo Mama? - Det er kinesisk.

Ikke hån mesteren. Det er blasfemisk.

Unnskyld, så dumt av meg. Jeg har billetter til å se en cellist.

- Er du interessert? - Ber du meg på date?

En familievenn hadde billetter og kunne ikke gå.

Det er på fredag. Jeg kan hente deg.

Hva? Du kan ikke gjemme deg på øvingsrommet for alltid.

Det er for sent. Jeg ser deg.

Hei!

- Jeg heter Kim. - Hei.

Vi ses senere.

- Ha det. - Du store min!

- Hva da? - Jeg sa jo at han likte deg.

Nei, han bare lurte på noe om klassisk musikk.

Ok...

Han bør være snill mot deg, ellers knuser jeg kreket.

Ja da, dere er forelsket! Gå vekk!

Det fins to typer jenter: De som har kjæreste på high school...

Og de som venter til college. Så mye bedre.

Jeg slapp unna. Hva skal vi gjøre i dag?

Skal vi dra og besøke Henry, Willow og babyen?

Stikke innom foreldrene mine på lunsj? Blir du med, Mia?

Jeg vet ikke. Det er en vanskelig del av Beethoven-sonaten jeg må få til.

Og brevene ble sendt på fredag. Juilliard.

Prøvespillingen var for 2 md. siden, men jeg føler den i fingrene ennå.

Dette er vondt å se på.

Hvem vet når posten leveres i dag! Kom igjen, du må bli med oss.

Kom, da. Snart skal du på college, uansett hvor du skal.

- Hvor mange snødager får vi sammen? - Spiller dere på skyldfølelsen min?

- Du får velge musikk. - Og bestikkelser...

Skyldfølelse og bestikkelser har holdt-

- foreldre og tenåringer sammen i generasjoner. Ikke stritt imot.

Greit.

- Skulle ikke jeg få velge musikk? - Jo, hun har rett, Teddy.

Sett den på, la oss høre noe av den gamle skole.

Jeg kan spille noe av vår østerrikske favoritt: Franz Schubert.

- Ikke så gammelt... - Iggy Pop! Iggy Pop!

Du kan høre på Iggy på iPoden. Men ingenting etter 1978. Forstått?

- Ja, sir! - Jeg velger Ludwig van Beethoven.

For en overraskelse.

Mon tro om mor og far var skuffet over at jeg ikke var mer lik dem?

Jeg prøvde. Mor og jeg gikk på alle fars konserter.

Fars band het Nasty Bruises. Pinlig, jeg vet det.

De var store i byen vår. En stund trodde alle at de ville bli større.

Det var førskolen min.

Men så en dag i andre klasse...

Jeg vil spille på den.

Celloer er fryktelig dyre, så jeg lånte en dårlig en på skolen.

Mor og far fant en college-student til å lære meg. Jeg øvde dag og natt.

Jeg fikk ikke nok.

Jeg er glad i henne, men jeg stikker snart ut øynene på meg.

- Det er derfor jeg ikke vil ha barn. - Amen til det.

Jeg elsket ordenen.

Strukturen.

Men det som virkelig fanget meg, var følelsen jeg fikk i brystet.

Det var som om hjertet slo i takt med celloen.

Milde måne! Hun har holdt på siden i ettermiddag.

- Skal jeg si at hun må ta kvelden? - Nei.

Går du inn, blir du vel slått med buen. Ikke ta sjansen.

Mon tro hvor hun har det fra...

Gutter spiller musikk av to grunner: for å skaffe damer og avreagere.

- Men mest for å skaffe damer. - Det er nok ikke hennes motivasjon.

Nei, nettopp.

Hun gjør det ikke for å få noe. Hun gjør det av ren...

Vi skapte henne.

Neste dag kom far hjem med en gave.

Min helt egen cello.

Er det ikke utrolig hvordan livet brått kan forandre seg?

Her er jeg, Mia...

Jenta som tenker på celloen og Adam og om et brev venter på meg hjemme.

Og helt plutselig...

Finn noe å støtte opp karosseriet med!

- Vi trenger en båre. - Hallo?

- Vi har bra med folk her. - Unnskyld? Unnskyld, sir? Hallo?

Mor!

Teddy!

Far!

- Det venstre benet er forkortet. - Ja.

- Vil du utføre intubasjon? - Vi tar maskebagen foreløpig.

Nei!

Våkn opp! Våkn opp.

Våkn opp.

En, to, tre!

- Glasgow Coma-skåren er sju. - Be Portland ha traumeteamet klart.

Glasgow Coma? Hvorfor trenger dere et traumeteam?

Ung kvinne kritisk skadd på vei nå.

- Åtteårig gutt ved bevissthet. - Mor! Far! Teddy!

Kom igjen, Demetri.

Hold ut, vennen. Vi er snart på sykehuset.

- Går det bra? - Nei.

Vil du se i mitt skap?

Ditt skap er skremmende. Jeg har ikke lyst til å gå.

- Han er bare en fyr, Mia. - Men den første kanskje-daten min.

Jeg vet ikke hva slags klær jeg skal ta på meg.

Ha på deg noe du føler deg vel i.

Ser ikke Adam hvor fantastisk du er, så er han...

- En drittsekk. - Ja.

Jeg tror jeg må spy.

Det er bedre før enn under daten.

- Du må være Adam. - Ja, det er jeg.

Pent antrekk. Kom inn. Jeg er gamlingen, Denny.

- Spilte ikke du i Nasty Bruises? - Jøss, du imponerer allerede.

- Jeg har CD-ene dine. - Så det er du som har dem!

De er fine ølbrikker, hva? Kom. Adam er her!

- Er det Mia? - Ja, det er vår lille rocker.

Hun var Nasty Bruises' første groupie.

Å nei! Forteller han deg gamle krigshistorier?

- Hei. - Vi bør vel gå.

Vær forsiktige. Det tar visst av på symfonikonserter.

- Ha det! - Ha det.

- Foreldrene dine virker kule. - De sier så.

Jeg respekterer enhver musiker som gir alt på scenen. Hun var rå.

- Jeg trodde du kjedet deg i starten. - Nei, snorkingen kom fra nabosetet.

Jeg elsket hvert sekund av det. Så hva er din historie, Hall?

Hvordan endte foreldre som dine opp med et barn som deg?

Jeg ble iallfall oppfostret til å bli rockemusiker.

- Jeg ble nok forbyttet ved fødselen. - Ok, det forklarer saken.

Men helt seriøst...

Jeg har alltid følt meg som en marsboer i familien min.

Jeg ligner ikke på foreldrene mine. Mor er en tøff dame-

- far er veldig utadvendt. Og jeg valgte Beethoven og celloen.

Da jeg var åtte, så jeg en video av-

- The Ramones som spilte "I wanna be sedated".

Det føltes som hodet eksploderte. Jeg måtte bare lære å spille gitar.

Onkelen min ga meg en gammel Fender.

Den gitaren reddet livet mitt.

Du fikk ikke de billettene av en familievenn, hva?

- Det var to ukers pizza budtips. - Hvorfor?

- Hvorfor meg? - Jeg liker å se deg spille.

Du drømmer deg helt bort.

Og du er vakker.

Du får en rynke i pannen akkurat der.

Hvorfor får jeg følelsen av at du kommer til å rote til livet mitt?

Litt rot har aldri skadet noen.

En uke senere ba Adam meg med for å se bandet hans spille.

Liz, Mia. Mia, Liz.

Jeg må skifte rør på forsterkeren. Vi ses der inne.

Ok...

En, to, tre, fir'!

Takk og god natt!

- Hvilke andre band liker du? - Klassiske for det meste.

Jeg elsker klassisk rock.