Father of the Bride

Da jeg kom til dette landet, hadde jeg ingenting.

Jeg parkerte biler mens jeg gikk på skole.

Og jeg lærte engelsk.

Senere jobbet jeg som snekker til jeg kom inn på college.

Det var der jeg møtte Ingrid.

Hun studerte interiørdesign, og jeg studerte arkitektur.

Og et år senere ble vi forlovet.

Vi hadde veldig lite penger, så vi giftet oss på et samfunnshus.

Faktisk var det en bingohall.

Vi var så forelsket.

Alle bidro med noe i bryllupet.

Den lokale pasteleríaen bakte kaken.

Fetteren min, Junior, kjøpte smoking til meg.

Tío Walter spilte med bandet sitt, Los Inmortales,

helt til de måtte kaste oss ut neste morgen.

Da faren hennes spurte meg hvordan jeg skulle forsørge datteren hans,

sa jeg: "Jeg skal bli arkitekt."

Og han sa: "Arkitekt? Du burde ha valgt en rik kone."

Da Sofi ble født, visste jeg ikke hvordan jeg skulle ta vare på henne,

men jeg lovet meg selv at hun aldri skulle slite sånn vi gjorde.

Skal du jobbe hele kvelden?

Nei. Jeg kommer straks.

Jeg elsker det du gjør med den.

Jeg bygget huset på egen hånd, og ti år senere

var vi det mest ettertraktede firmaet i Coral Gables.

Så si meg, om jeg gjorde alt riktig,

hvordan i helsike endte jeg opp her?

...engasjert i dette ekteskapet.

-Det er urettferdig at... -Billy. Jeg forstår.

-...hun begynner med den anklagen. -Jeg forstår.

-Beklager fornærmelsen, dommer. -Jeg snakker om ekteskapet vårt,

-og hun tror det er et angrep. -Hvordan kan jeg tvile på Hans Majestet?

-Vær så snill. -Alle er bare biroller

-i Billy Herreras program. -Billy og Ingrid...

Skal vi slutte å anklage hverandre?

Vi prøver denne øvelsen i stedet.

Når du gjør dette, ser jeg for meg Y.

Igjen?

Den er veldig effektiv, og jeg tror ikke vi har gjort den på en stund.

-Jeg kan sjekke kalenderen min. -Greit.

Når du ikke svarer når jeg snakker

ser jeg for meg at du synes at jeg er kjedelig.

Og jeg vil ikke være med en som synes jeg er kjedelig.

Jeg vil være med en som synes jeg er interessant.

Ikke en sta gammel mann som er i en tralt og tar meg for gitt.

-Føler du deg tatt for gitt? -Ja.

Jeg føler meg tatt for gitt.

Når du kaller meg arbeidsnarkoman og en sta gammel mann,

ser jeg for meg at du tar for gitt alt jeg har ofret

for å få familien vår til dette punktet i livet vårt.

Jeg ba aldri om mye.

Vi har danset etter din pipe i mange år, Guillermo Herrera.

Det er samme greia.

Sitte, se sport, se på fiskekanalen.

Fiskekanalen?

Han liker å gjette vekten og prisen på fisken.

Jeg er fluefisker.

Det er en kunst.

Du ser på det, kobler av, slapper av. Jeg jobber hardt.

For hva?

...og jeg følte at du dømte meg for fiskekanal-greia.

Jeg visste ikke at det fantes en kanal.

Hvorfor? Vi har alt vi trenger.

Døtrene våre er voksne,

og vi burde kunne reise, dra til Hellas.

Hellas igjen.

Det er en metafor! Du nekter å bevege deg utenfor boblen din.

Jeg kom til dette landet uten noe som helst.

Jeg sov på gulvet til tío Walter. Jeg parkerte biler.

Jeg ble arkitekt og bygget firmaet mitt fra ingenting.

Jeg sendte datteren min Sofi til det beste jusstudiet i New York.

Hun hadde ikke noe med det å gjøre.

Jeg støttet datteren min Cora

da hun sluttet på college, så forklar for meg

hvorfor jeg er skurken hver gang jeg kommer hit.

Hør her. Dere har kommet hit i over et år, ikke sant?

Ja.

Jeg skal spørre rett ut.

Vil dere fortsatt at ekteskapet skal fungere?

-Jeg er her. -Nei.

Du kommer ikke til å forandre deg, Billy.

Jeg er lei av å prøve.

Jeg er også lei.

Greit.

Selv om ekteskapet deres har blitt til

spydigheter og hevngjerrighet,

betyr ikke det at skilsmissen også må være sånn.

Siden dere har disse problemene veldig friskt i minnet,

må dere samle familien deres

og fortelle dem det uten å klandre hverandre.

Når vil vi gjøre det?

Vi gjør det i kveld.

Ikke i kveld. Datteren min kommer hjem fra skolen.

Vi kan ikke lyve for dem. De kommer til å lese oss som en bok.

Det blir en litt brutal velkomstfest, blir det ikke?

Dere klarer uansett ikke å beskytte dem mot sjokket ved skilsmissen.

Takk for hjelpen.

Fint.

Vi gjør det i kveld.

Et større smil.

Ser du på deg selv som en mer postmoderne type?

Nei. Postmodernisme avviser tradisjon.

Men nyklassisk arkitektur

krever at du respekterer arven til det du prøver å skape.

Jeg er snarere en nyklassisist, mer tradisjonell.

Det er derfor du har så mange kunder i Miami.

Kanskje det.

Herrera arkitekter brakte ene og alene Cuba til Coconut Grove.

Jeg tror arkitektur er en flott måte å få kontakt med kulturen

og hjemmet vårt på.

Unnskylder dere meg? Jeg må hjem.

MIAMI INTERNASJONALE FLYPLASS

STATUS LANDET

-Sofi? -Ja.

Coral Gables?

Ja. Hjem, kjære hjem.

Sofi?

Hun har ikke kommet enda.

Bra. Jeg tenkte at det blir for forhastet i kveld.

Kanskje vi skal bruke litt mer tid med doktor Saeger,

så vi kan planlegge hvordan vi skal si det til jentene.

Billy, tiden er inne.

Det er for tidlig.

Hvorfor kan vi ikke bare gi henne en varm velkomst,

og så si det om noen dager?

Fordi jeg må få sagt det. Og jeg vil ikke lyve for dem.

Hvor er Sofien min?

Hun har ikke kommet enda.

Hun må ha løpt ut da hun kjente lukten av all løken du bruker.

-Å? -Gi meg noen appelsiner.

Jeg advarer deg. Ikke ta over kjøkkenet mitt i dag.

Er det ikke nok med én Vicks?

Det holdt faren din i live i mange tiår.

Ja. Det er mitt hus, mor.

Men Sofi fortjener en fin velkomstfest.

Sofi fortjener en liten familiemiddag med Billy, Cora og meg.

Hvordan kan du si at moren din ikke er et familiemedlem?

Chi Chi, vil du bli til middag? Du vet du er favoritten min.

Jeg låner deg ikke penger. Har han gamblet?

Hvor er den nyutdannede?

Hola, Ingrid, Chi Chi. Hva lager dere?

Jeg prøver å fikse ropa viejaen. Hun brukte for mye løk.

Det lukter nydelig.

Tío Walter er her. Ropa vieja.

Tio, vil du bli til middag?

Gjerne.

Én lykkelig familie.

Bare et øyeblikk.

Det er det samme om du inviterer hele nabolaget.

Vi var enige.

Vi hadde en plan, så vi gjør det i kveld.

OPHELIAS QUINCER QUINCEAÑERA-KJOLEBUTIKK

Valentina elsket å jobbe med Cora og designene hennes.

Gracias, Cora.

Takk.

Hvor mye lenger?

Huan er nesten ferdig.

Hun har snakket om kjolen i mange uker.

Vi har kjempelyst til å se den.

Har hun ikke vist dere designet?

Nei. Hun ville overraske oss.

Viste du ikke tegningene til foreldrene dine?

Herregud, nei. De hadde klikket.

Nå klikker de på meg.

Bare ikke se mamma i øynene når hun kjefter,

så er det over før du vet ordet av det.

Klar.

Greit. Hvordan føler du deg?

Som en kvinne.

Vi må vel bare la dem klikke.

Det er ikke en kjole engang.

Dette er en utilgivelig feil.

Men jeg lover dere at det ikke er dette Ophelia står for.

Hvilken del av "quinceañera-kjole" forsto du ikke?

Ikke alle jenter vil vokse opp og bli Disney-prinsesse.

Du har jobbet i butikken i en måned,

og du tror allerede at du er Stella McCartney.

Dette er en quinceañera-butikk.

Kanskje det er på tide at du slutter å være så gammeldags.

Kanskje det er på tide at du finner et nytt sted å jobbe.

Holder på.

Jeg trodde du ville være mer som søsteren din.

Det er ringetonen min.

Kom, Huan.

Sof?

Feil datter.

Hei.

-Hei, pappa. -Hei, vennen.

Hva er det? Likte Ophelia designene dine?

Ikke egentlig. Hun valgte å gå i en annen retning.

Hva slags retning?

En der jeg ikke jobber der lenger.

-Jeg sluttet. -Hva?

Hva?

Mamita, du begynte for en måned siden.

Så flott.

Hva skjer nå? Hva er planen?

Jeg har gjort det ganske klart at jeg ikke vil gå på college.

Hvorfor kan jeg ikke bruke collegepengene på å starte min egen bedrift?

Nå er vi i gang igjen. De pengene er til college.