Nothing (Intet)

Hva tror du det er som egentlig betyr noe?

Det er mye som betyr noe.

Som hva da?

Oss.

Tretten...fjorten...voksen...død.

Det var helt føkka opp.

Vi hadde nettopp så vidt begynt i åttende klasse,-

-og vi visste alle sammen at vi skulle bli til noe.

Fordi "noe" var det samme som "noen".

...hele sommerferien.

-De skoene er fine. -Takk.

For liksom å komme i gang så har jeg...

...lastet opp spørreskjemaet til "Hva kan jeg bli?"

Vi pleier alltid å starte med slåball.

"Pleier" er død. Det er ingenting som blir slik det pleier å være.

Og som vi husker, så kan dette spørreskjemaet brukes til-

å fokusere på det dere gjerne vil bli.

Og gi dere noen ideer om hvordan dere kan bli det.

Hvordan har du tenkt at vi skal introdusere oss selv?

-Vår sterke sider. -Hva er du flink til?

-Tenk! -Hva om man ikke er flink til noe?

Hvordan vet jeg om jeg vil starte egen forretning?

Det vet du ikke. Det betyr ikke noe.

-Hvorfor skal vi da fylle det ut? -Fordi utdannelsessystemet krever det.

-Du sa at det ikke betyr noe. -Det sa jeg ikke. Bare sett i gang.

Det skal gjøre oss til en del av systemet. Slik at alle tenker likt.

Fyll ut skjemaet, så kan vi komme i gang med det som virkelig betyr noe.

Det er ikke noe som betyr noe.

Og når ingenting betyr noe, er det ingenting det er verdt å gjøre.

Pierre-Anthon! Pierre...

Hva i huleste skjedde nå?

Det hele startet den dagen da Pierre-Anthon bare forlot skolen.

Han hadde satt i gang noe.

Og hvis de voksne hadde snakket med oss om det...

... ville det kanskje ikke gått så galt som det gjorde.

Hva gjør du?

Ingenting.

-Så du sitter bare der oppe og glor? -Ja.

Synes du virkelig ikke at det er noe som betyr noe?

Nei.

Greit. Men når kommer du ned?

Ser dere ikke det spillet vi spiller? Vi er kopier av kopier.

-Jeg er ingen kopi av noe. -Jo, det er vi alle.

Du kan bare ikke fordra at det er sånn.

Du tror du er noe spesielt, men det er du altså ikke.

Sofie, om noen få år er vi alle døde uansett!

Døde og borte! Glemt! Ingenting!

Vet du at Pierre-Anthon har sluttet på skolen? Han sitter i treet.

Så det er der han er. Jeg skjønte ikke hvor han var.

-Han kan ikke bare slutte på skolen. -Selvfølgelig ikke.

Han kommer nok ned igjen. Det pleier han å gjøre.

Hei, skatt. Jeg rekker ikke hjem. Yogaen er blitt forskjøvet.

-Skulle vi ikke spise sammen? - Du kan bli med, så spiser vi...

Hvor mange ganger må jeg fortelle deg at jeg hater yoga?

Vent, Sofie!

Ta på deg denne, vennen min.

Det kommer snart en journalist som skal lage en reportasje om meg.

Jeg er sikker på at...

Jeg nekter å ta den på meg.

Jeg liker å tenke på byen vår som en familie.

De samme fundamentale verdier gjør seg gjeldende.

Å lytte til hverandre, og forsikre seg om at alle stemmer blir hørt.

La det være.

Da tror jeg vi er i mål.

Vi hadde begynt å forstå-

-at allting handlet mer om hvordan det så ut-

enn om hvordan det faktisk var.

Den ene dagen liknet den neste.

Og selv om vi gledet oss til helgene, var de likevel alltid en skuffelse.

Og så var det mandag igjen.

-Pierre-Anthon sitter i et tre. -Hva for noe?

-Han sitter i et tre. -Hvorfor gjør han det?

-Kanskje han er deprimert. -Det ser ut som om det smitter.

Ja, akkurat som massepsykose og skoleskytinger.

-Seriøst? -Han er litt off i hodet sitt.

Hvorfor kan vi ikke bare steine ham?

Nei, nei, nei. Hvorfor kan vi ikke bare skyte ham?

Mamma har et jaktgevær.

Ko-ko, nå kommer vi!

Banke, banke på! Er det noen hjemme?

-Hva skjer, Pierre? -Hvorfor sitter du der som en jentegutt?

Dere bør prøve det.

-Du kan ikke melde deg ut av skolen. -Hva er du redd for?

-Hva er du redd for? -Jeg er ikke redd for noe.

Det er løgn. Alle er redd for noe.

Tenk på temperaturstigningen.

-Dere er redde for én ting. -Hva babler du om?

Dere later som om det som er viktig, ikke er viktig, og omvendt.

Hva mener du med det?

Vi prøver hele tiden å overbevise oss selv om at vi er noe...

...eller noen. Stemmer ikke det, Agnes?

Vi er kopier av kopier.

Vi er ikke kopier av noen som helst!

Vi deler 99 % av DNA-et vårt med sjimpanser!

Vi er utrolig dumme.

Nå holder du kjeft!

-Helt enig! -Hva pokker vil du?

Hold opp!

Pierre-Anthon hadde skjønt et eller annet.

Han hadde skjønt noe som vi ikke skjønte.

Selv om vi ikke ville innrømme det,-

verken overfor oss selv eller hverandre,-

-så hadde vi begynt å tenke over det han sa.

Jeg skjønner godt at livet kan være litt vanskelig iblant.

Du forstår ikke noe. Du skjønner ingenting

Jeg har også vært 14 en gang.

Jeg støtter deg helt i at du vil finne ut hva det er som skjer inni deg...

Hvis dere river Pierre-Anthon ned fra det treet,-

-så tilsvarer det å stupe fra tremeteren ned i et basseng det ikke er vann i.

-Det overlever han ikke. -Hvorfor ikke la ham være i fred?

Har du hørt om indre blødninger?

Var det ikke det som skjedde med broren din? Slo han seg ikke i hodet?

Shit, var det det?

Elise!

Jeg mistet også faktisk en bror en gang.

Han ble bare én måned gammel.

Det er ikke så mange som vet det.

God morgen.

Nå skal dere høre. Pierre-Anthon kommer ikke på skolen de nærmeste dagene.

Han er syk i hodet. Han har en diagnose.

Hans, du vet utmerket godt-

-at vi ikke snakker slik til hverandre eller om hverandre her inne.

Hva feiler det dere?

Ingenting.

Hva sa du, Agnes?

-Ingenting. -Ingenting?

-Hva er galt? -Ingenting. Det var jo det jeg sa til deg.

Hvis man lever til man blir 80,-

vil man bruke 30 år på å sove,-

-7 år på å prøve å sove, og 14 år på å jobbe.

Ytterligere 12 år foran en skjerm, og 4 1/2 år på å spise!

Gjøre rent, lage mat, passe på barna... Det utgjør 11 år.

Da gjenstår det bare ni år hvor man kan leve det livet man ønsker å leve.

Og så vil du bruke de ni årene på å late som om du er noen eller noe?

Det er alltid noen som er flinkere enn en. Noen som er klokere og penere.

Klapp igjen. Jeg blir den beste fotballspilleren.

-Jeg blir en berømt designer. -Ja.

-Og du skal ikke få ødelegge det. -Nei, det skal jeg ikke.

Du ødelegger det selv. Du vil sette alt inn på-

-at folk skal gå i dine klær. Du blir berømt utenpå, men inni er du tom.

Han har rett. Livet er noe herk.

-Ja. -Det stemmer.

Har dere hørt hva som skjer med Danmark når polene smelter?

Nesten hele landet forsvinner!

Kan vi ikke bare snakke med Eskildsen?

Nei. Han sender oss bare til skolepsykologen. Det vil vi ikke.

-Hun er en ku. -Hva med foreldrene våre?

Nei. Vi sier det ikke til noen.

Jeg synes at vi skal vise ham at det faktisk fins noe som betyr noe.

Hvordan skal vi gjøre det?

Hva har du tenkt deg, Agnes?

Vi samler sammen noe som betyr noe for oss. Så kan vi vise ham det.

Jeg synes at du undervurderer evnene dine, skatten min.

"Hva er du flink til?"

"Å designe klær og mote."

Du er også flink med tall. Matematikk er kreativt. Vi skriver "matematikk".

Elise!

Hvor skal du med den?

Mor orker ikke at du rører lekene hans.

Men hva er det hun orker, da?

-Hun gjør så godt hun kan. -Det gjør jeg også!

Det har gått nesten seks måneder.

Sykt! Jeg fikk den av.

Dæven, så kult dette er!

Se her.

-Et nytt partysted. -Du legger det vel ikke ut?

-Sorry. -Hva gjør du?

-Får vi lov til å være her? -Selvfølgelig ikke.

Men det er vi likevel.

Du skal vel ikke henge deg, Otto?

Dette må vi holde hemmelig.

Greit. Vi legger det her.

Sofie, vil du begynne?

Det teller ikke. Du har ikke lekt med det siden du var fem.

Pappa ga det til meg.

Marie.

-En brudebukett? -Hva så? Hvor lenge var de gift?

Hvor lenge var dine foreldre gift?

Pulte ikke faren din moren hennes?

-Det er løgn! -Slapp nå av, da.

Den der har du ikke spilt på på mange år.

Og hva har så du tatt med?

-Hva har dere tatt med? -Hold opp med det der.

-Hva, Frederik? -Stopp, Hans.

Hva gir du?

Hva med deg, Otto?

En fiskestang, selvfølgelig.

Hussain.

Rose, hva med deg?

Og Carl?

Har du tatt med deg bibelen din?

Ærlig talt. Dette er en haug med skrot.

Sofie har rett. Det må finnes noe som betyr mer for oss enn det der.

Hva har du tatt med deg?

Dette. Det har vært min mormors og min mors. Nå er det mitt.

Hvorfor går du ikke med det da?

Jeg kommer til å gjøre det.

Hvorfor ikke gi dine grønne sandaler i stedet?

-Det er gull. 24 karat. -Jeg synes du skal gi sandalene dine.

Eller hva?