Earthquake Bird

JORDSKJELVFUGLEN

SAVNET - LILY BRIDGES

- God morgen. - God morgen.

Du er tilbake.

Ja. Endelig.

Så du nyhetene?

Nei.

Herregud. Hvor er den?

Yamada-san, har du avisen?

Her.

KROPPSDEL FUNNET I TOKYOBUKTA

De sier det kan være Lily.

Han ba meg gi den til deg.

- Noe annet? - Hvorfor maser du sånn på meg?

For du kan få meg drept.

Hei, Lucy?

Hva?

BASERT PÅ EN ROMAN AV SUSANNA JONES

Jeg er etterforsker Oguchi.

Dette er etterforsker Kameyama.

Vi har noen spørsmål.

Ok?

Ok.

Hva er navnet?

Louisa Fly. Det står på fremmedregistreringskortet mitt.

Hvor gammel?

Det står også der.

Hva jobber du med?

Jeg er oversetter hos Sasagawa.

Så du snakker japansk?

Selvfølgelig.

Det sa du ikke.

Jeg ble ikke spurt.

- Hvorfor sa ingen at hun er oversetter? - Jeg visste det ikke.

- Gjør jobben din. - Beklager.

- Hun er en viktigper. - Vær forsiktig.

Jeg forstår alt.

Fortell meg om den kvelden Lily Bridges forsvant.

Så vidt vi vet, var du den siste hun snakket med.

Vi snakket bare et lite øyeblikk.

Hun dro.

Så jeg gikk inn igjen.

Ikke ifølge naboen din.

Hun sa at noen minutter senere forlot du leiligheten uten paraply.

Det gjorde jeg.

Så det var ikke siste gang du så henne?

- Jeg tok henne ikke igjen. - Hvorfor fulgte du etter henne?

Hun hadde noe som var mitt. Jeg ville ha det tilbake.

- Hva var det? - Kåpa mi.

Så du snakket med henne igjen?

Nei. Jeg sa at jeg ikke fant henne.

Du antok at hun skulle til stasjonen?

- Er det rart? - Og du så henne aldri igjen?

Svar meg!

Hvor mange ganger må jeg svare på det samme?

Ms. Fly,

si meg, hvor lenge har du vært i Japan?

Fem år og to måneder.

Har du familie her?

Nei, bare meg.

Hva gjør faren din?

Han er elektriker.

Søsken?

Syv brødre.

Seks, faktisk.

En av dem døde.

- Du er ugift, selvfølgelig. - Selvfølgelig.

- Har du kjæreste? - Nei.

Er du sikker?

Helt sikker.

Skal du ikke be om lov?

Jeg spør aldri.

Hvorfor ikke?

Man mister bildet.

Blir ikke folk irriterte?

Jeg tar ikke bilder av folk.

Hva tar du bilder av, da?

Vann.

Bygninger.

Refleksjoner.

Den type ting.

Men... du tok bilde av meg.

Jeg heter Teiji.

Louisa Fly.

Men alle kaller meg Lucy Fly.

Jeg jobber her.

Virkelig?

Hva slags kamera er det?

Olympus OM-1.

Har en Zuiko-lense, 50 mm.

- Veldig rask. - Interessant.

Er det?

Ikke egentlig.

Jeg konverserer bare.

Hvorfor det?

Det er det vanlige folk gjør.

- Du er ikke vanlig. - Ikke du heller.

Så la oss ikke late som.

Ok.

La oss bare være ærlige med hverandre fra begynnelsen.

Hele dagen ser jeg folk snakke

om alt mulig uten å si hva de egentlig tenker.

Nettopp.

Så...

...hva tenker du egentlig?

Fortell meg alt.

Alt?

Det er en utfordring.

Ok.

Vel, nudlene er for varme og kraften er for salt.

Dette er den rareste daten jeg har vært på, om det er en date.

Jeg burde ikke stole på en fremmed jeg nettopp har møtt og burde sikkert dra.

Hvorfor gjør du ikke det?

For jeg er tiltrukket av deg.

Litt.

Det er bra.

Bra.

Nå får du være ærlig med meg.

Det er greit.

Hva tenker du?

Jeg vil fotografere deg.

Det har du allerede gjort. Hva mer?

Det er alt jeg tenker.

Min hemmelighet.

Dette stedet er utrolig.

Takk.

Bor du her alene?

Ja. Det er ikke mange som har vært her.

Vent her.

Jeg er straks tilbake.

Hvor vil du ha meg?

Hvor du vil.

Hva skal jeg gjøre?

Hva som helst.

Jeg har aldri blitt fotografert før.

Ikke skikkelig.

Da er jeg den første.

Kom med meg.

Gudskjelov.

Hører du det?

Det er bare etter jordskjelv...

...at du hører det.

Ja. Hva er det?

En venn organiserer noe spesielt for Tanabatafestivalen

og ba oss om å opptre.

Men det gir oss bare to måneder.

Kanskje det går om vi øver to ganger i uka.

Nettopp.

Vi prøver.

Lucy.

Jeg har med en bursdagsgave til deg.

Virkelig?

Det er bare noe...

...jeg har jobbet med.

Tusen takk.

- Gratulerer med dagen. - Gratulerer.

Jeg har mange hjemme. Jeg dyrker dem selv.

Jeg gir dem vanligvis ikke bort.

Den er utsøkt.

Jeg elsker den.

Lucy Fly! Hvordan går det?

- Bra sunget. - Å ja?

- Takk. Jeg gjør mitt beste. - Ja?

Kom og møt den nye rekrutten.

Hun finner seg ikke til rette her, føler at hun har landa på månen.

Fint om du kan hjelpe henne.

Ok?

Lucy, dette er Lily.

Lily, Lucy Fly.

- Hei. - Hallo.

Gratulerer med dagen!

- Takk, Natsuko. - Har du bursdag?

Takk for at du inviterte meg.

Det er ikke helt sånn, men du er velkommen.

Drink for bursdagsjenta. Vi har champagne.

- Jeg tar en Sapporo. - Jeg også.

- Ok. - Jeg skal hjelpe deg.

Her, beklager.

- Du kan... - Ok.

Hvor lenge har du vært i Japan?

Bare i tre uker.

Det har vært helt vilt. Alt er så annerledes.

- Det er vel derfor vi er her. - Det er sant.

Jeg var lei av D.C. Jeg måtte vekk.

Hvor er du fra?

Sverige, opprinnelig.

Men det er lenge siden. Jeg anser meg som lokal nå.

Japanske Lucy.

Bob sa at du leter etter et sted å bo.

Ja, jeg må finne noe.

Jeg har stressa sånn at jeg får utslett. Men jeg jobber i en bar nå,

og pappa har sendt penger, så jeg har råd til noe eget.

Men det er vanskelig å finne noe når en ikke kan språket.

Nettopp.

Jeg hører du snakker bra japansk.

Den er grei, ja.

Du er heldig. Skulle ønske det var meg.

Jeg skal drepe deg, Bob.

Hvorfor det?

Vi har ingenting til felles. Jeg vil ikke bli sittende med henne.