Elvira Madigan

Norsk tekst: Jarli august 2019

I 1889 skjøt den svenske løyntnant, grev Sixten Sparre, -

- og linedanseren Elvira Madigan alias Hedvig Jensen seg-

- i en skog i Danmark. Filmen bygger på denne hendelsen.

- Hva er det, Sixten? - En bie. Midt på skinken min.

Jeg kommer aldri til å sitte ned igjen.

Kom. Kom, så skal jeg blåse på den.

Åh nei!

Nå!

Rittmester, 1. tropp melder at alt er klart.

Rittmester, 2. tropp melder at alt er klart.

Hvor er løytnant Sparre?

Er du lykkelig?

Er du lykkelig?

Jeg er så lykkelig, Sixten.

Det er jeg. Det er jeg. Tenk, at jeg turde å stikke av.

På linen var jeg modig, men nede på bakken var jeg frygtelig feig.

Hvor i helvete er Elvira? Er hun ikke med, krever de pengene tilbake.

Jeg kan nesten ikke kjenne meg selv igjen.

Nå kan de bare lete.

Sånn.

Nei. Hold opp.

Hold nå speilet i ro.

- Elvira. - Si Hedvig.

- Det er mitt riktige navn. - Kjære, lille Hedvig.

- Kan du se, at det likner på en bjørn? - Nei, det er da en kanin.

- Det er en bjørn. Kan du ikke se det? - En kanin.

Kanin.

- Hva er det? - Kjenn etter.

Ja, det er nydelig: "Etterlysning: Løyntnant Sixten Sparre."

"Signalement: Et halvt skjegg."

"Har aldri sett sittende og kommer aldri til å sitte igjen."

Elsker du meg?

Det er jo du, som har gitt meg mitt gamle navn tilbake.

Før var jeg både Hedvig og Elvira. Nå vet jeg, hvem jeg er.

Vi må umiddelbart kjøpe sivile knapper til jakken din.

Hvor mye har vi igjen?

Det ordner seg.

- Hvor mye har vi? - 18 millioner og 11 øre.

Værsågod. Du har mer bruk for dem enn jeg.

- Det er flott. - Jeg er nemlig i sivil tjeneste nå.

Takk skal du ha.

Har vi råd til det, Sixten? Det ser dyrt ut.

Har du sett et sånt vakkert par! Skal de bo her på hotellet, tro?

Jeg trodde jeg så dem i skogen.

Men det kan de ikke være, for mannen hadde skjegg og gullknapper.

Liker du rommet?

Jeg kan ikke sove med den her inne. Hva gjør vi?

- Har du sett denne, Sixten? - Hvem har laget den?

Han var krøpling. Han tegnet meg, mens jeg satt på en kafé i Paris.

Min egen.

- Du har vel ikke nål og tråd i kurven? - Skal den være svart?

Ja, takk.

Takk.

- Lager De mat her? - Ja, jeg både lager mat og vasker.

- De har mye å gjøre på en dag. - Ja.

Det nytter ikke å ligge på latsiden.

- Kan jeg få prøve? - Jada.

Slik gjør du det...

Her.

Nei, her skal du se.

Her er et annet strikketøy. Legg på masker og forsøk selv.

Det er faktisk første gang, jeg syr en knapp i.

Du kan blive skredder, hvis det røyner på.

Jeg falt engang, men var heldig.

Det var i Venezia. Jeg hadde spent et tau over kanalen.

Der lå en tømmerflåte ute i lagunen, hvor det satt en gjeng og spilte.

Det var brennende fakler. Åh, hvor jeg elsker Italia.

Om jeg er lykkelig? Du spør, om jeg er lykkelig.

Har man rett til at være så lykkelig? Man kan ikke leve, som vi gjør, enda.

Men engang vil man kunne velge mere enn én gang. Mere enn étt liv.

Menneskene vil innse, at man forandrer seg.

Krigen Krigen. Har du vært i krigen, Sixten?

Du vet jo ingenting om ditt arbed. Krig er jo Soldatenes arbeid, ikke sant?

I Paris ble vårt sirkustelt rammet av en granat.

Jeg var 2 år dengang, og har fått det fortalt. Det må ha vært i 71.

Dyrene brendte inne. Jeg synes å huske lukten.

Krig er ikke parader, Sixten. Det er lukten af brendt kjøtt.

Ingenting er hellig nå for tiden.

Ingenting.

"Sporrong. Stockholm." Hvor har du funnet den?

I skogen.

"Da Johan kom til Stockholm, lånte han penger til et rom -

på Ladugårdslandet."

"Som det følsomme gemyt han var, valgte han denne bydelen, -

fordi maiopptoget kom den veien."

- Har du sett klessnoren? -Nei.

"Vi viser til Sirkus Madigans... -

- vakre primadonna, frøken Elvira Madigan."

"Selskapet ankom Sundsvall for en tid tilbake."

"Frøken Elvira ble alles favoritt. Kveld etter kveld vokste beundringen."

"Men det ble en kort fornøyelse. En dag var hun sporløst forsvunnet."

"Ingen visste i begynnelsen hvorhen, -

- men i sin fortvilelse over å miste sitt barn -

- forsøkte foreldrene å skjule hennes forsvinning lengst mulig."

Får jeg se?

"Men ét var åpenbart for enhver som hadde opplevd den unge pike."

"Nemlig at hun hadde et besynderlig -

- fantastisk og overspændt temperament."

"Når hun skled frem med det silkegule håret -

- som en vaiende busk rundt hode og skuldre, -

liknet hun snarere et åndesyn -

enn en åpenbaring fra virkelighetens verden."

Og nå skal du høre: "l øynene glimtet en flammende, selsom ild, -

- og på leppene hvilte et smil, som oftest lyste isende kjølig-

- mot tilskuernes glødende begeistring."

Unnskyld.

Elvira? Jeg kjente deg ikke igjen! Jeg så deg på Tivoli for lenge siden!

Gjestene vil bli overrasket over at Elvira Madigan bor her!

Vi byr på kake. Jeg går inn og...

Nej, det må De ikke. Ingen må høre om Sixten ...

- Har du sett hvem som er etterlyst? - Hva mener du?

Fugleskremselet og knappene. Det må være Sparre og Madigan.

Jeg skal rapportere dem.

- Hva vil de gjøre med ham? - Desertert... Det blir fengsel.

Plystre nå!

Jeg kan ikke plystre, Sixten.

Frøken Elvira! Du er blitt gjenkjent! Jeg har vært nede hos Madsen.

Han har en hest klar for dere. Gå umiddelbart og pakk!

Skynd dig, Sixten.

Hallo!

De glemte striketøyet. Genseren kan være fin å ha til høsten.

Napp! Vi har fisk, Hedvig. Mat! Mat!

Pass på, Sixten. Stille og rolig. Åh, Sixten.

Åh, Sixten.

Hvor er fisken? Har vi mistet den?

- Der er fisken. - Nå får vi mat, Hedvig.

- Nå har vi mat, Hedvig. - Ja.

Mat. Vi har mat, vi har mat.

Finn et sted, hvor vi kan tenne opp bål, så samler jeg kvister.

Så må jeg jo rense fisken.

Tenk, at jeg omsider fant deg. Det tok meg en uke.

Jeg har lett etter deg i en uke.

Ingen vet, at du er her.

- Ikke engang ...? - lkke engang Henrietta.

Hva med barna?

Kristian har hatt kikhoste, og Louise har mistet en tann.

- Hvor satt den? - Hvor den satt? Her.

Hun er så stolt. Hun kan spytte med munnen lukket.

Hun var så misunnelig over at Kristian kunne det.

Bang!

- Nå kan jeg kjenne deg igjen. - Nei.

Det er ikke meg. Jeg er blitt som kvinnfolkene.

- Jeg spinner garn og leker i gresset. - Jeg har også ligget i gresset.

Du kan se et strå rett ved øynene dine, men ingenting annet.

Resten av verden blir utydelig. Man er nødt til at velge, Sixten.

Men jeg tror at et gresstrå kan være hele verden.

Verden er ikke annet enn gress.

Man må starte et sted, med noe som er ekte for en.

Det er så mange ting som har mistet betydningen for meg i det siste...

... men så er det også mange ting som er blitt vekket til livet.

Når vi har parader for kongen.

De klaprende hovene, trommene.

Bajonettene som blinker i solen.

Vet du, hvor mange lag bajonetten skal gjennom?

Før den trenger inn i innvollene?

Jeg slo det opp i et legeleksikon.