200 baris pertama.
GRANNFEJDEN
- Hei, søster. - Hei.
- Hvordan er det du ser ut? - Jeg kommer rett fra eventet.
Det er litt kaotisk nå. Kan jeg bo hos deg en ukes tid?
Ja, ja. Men hva er det du har gjort?
Jeg har åpenbart ødelagt et ekteskap.
- Var ikke det Harry Flodman? - Han skal begrave moren sin i dag.
- Gud. Var det likkisten? - Ja, det tror jeg.
- Har han laget den selv? - Det så sånn ut.
Alt er som vanlig her, altså.
Tenk at det blir det første Stefan Carlsson ser her.
- Hvem er det? - Du vet da hvem Stefan Carlsson er.
- Den tidligere statsministeren. - Skal han flytte hit?
Ja, det skal han faktisk.
"For en dritt du er." Spy-emoji. "Håper du får kreft." Spy-emoji.
"Hvordan kan du gjøre det mot Minou?" Spy-emoji.
Skriv noe tilbake.
Er du gal? Det trigger dem bare enda mer.
Se, nå har flyttebilen kommet.
Der er Stefan Carlsson. Se.
Han kommer til å sette byen på kartet.
Det blir så bra for kommunen.
Så bra.
Nå er jeg åpenbart lystløgner og alkoholiker også.
Kan du ikke legge den fra deg? Jeg tenkte vi kunne grille i kveld.
Ja, det er bra.
- Hanna! - Hei!
- Har du flyttet hjem igjen? - Jeg bare besøker søsteren min.
Jøss. Du skal ha barn. Det må jeg si.
- Så fin du er. - Takk.
- Hvem er faren? - Det tar vi en annen gang.
- Hanna, får vi ta en selfie? - Ja, det går bra.
- Er det sant, eller lyver Minou? - Ikke tro alt dere leser.
- Takk. - Ha det.
- Hvor var vi? - Jeg er på din side, 100 prosent.
- Takk. - Men...
- Lå du med typen til Minou? - Det tar vi en annen gang, Madde.
Jeg må hjelpe søsteren min å handle. Men det var godt å se deg.
- En annen gang. - Ja.
Jeg møtte Madde. Jeg orker henne ikke nå.
Kan jeg komme før deg? Mors begravelse begynner snart.
De koster 90 kroner. Her er bare 70.
Skal vi se... Jeg er stresset.
Mor døde.
- Nå står hjernen helt stille. - Så uvanlig.
Du kan ta det som mangler.
Ja, nettopp. Ha det.
Hei.
Den satt i dekket. Nå er det punktert.
- Har du en jekk? - Nei, glem det.
Det er sykt at du kjører rundt med moren din sånn.
- Har ikke du jekk? - Vi blander oss ikke i det.
- Hvorfor punkterte de dekket hans? - Det går så mange rykter om Flodman.
Folk blir irritert.
Jeg håper han får hjelp nå som moren hans er død.
- Her er småputtene. - Minou. Henne kjenner jeg ikke.
Hun har en million følgere, som hater meg og finner på rykter.
De finner vel snart en annen å kaste seg over.
Nei, for eventyrparet skal skilles, og det er åpenbart min skyld.
Du burde kanskje droppe å ligge med gifte menn.
Jeg har panikk. Alle kontaktene mine er svidd. Jeg er fullstendig blakk.
Kan du ikke spørre Madde om du kan arbeide på Coop?
- Jeg? På Coop? - Ja.
Emma!
Avisen skal intervjue Stefan Carlsson om et kvarter.
- Passer du på Flodman? - Selvfølgelig.
Vi vil ikke ha stempel som landsbyidioter.
- Perfekt. Ha det. - Ha det.
Det er kommunedirektøren.
- Du så veldig glad ut. - Gi deg. Han er faktisk gift.
Jeg vil gjerne ha fast ansettelse, og da må man smiske litt for sjefen.
Sånn er det i det virkelige livet. Bli med bort på herregården.
Jeg syns det er feil å kalle dette en herregård.
Det er en vanlig gård. Det kan du godt skrive.
Her skal Agneta og jeg leve et beskjedent liv.
Skal champagnen ned i vinkjelleren?
Kjelleren. Vi kaller det kjelleren.
At man setter noen flasker vin der gjør det ikke til en vinkjeller.
Varsomt. Den er dyr.
En skulle tro det var en ekte krystallysekrone, men nei.
Det er mest glass og plast.
Vi ga et par hundre for den på loppemarked. Det kan du godt skrive.
Emma Fransson, kommunikasjonsansvarlig i kommunen.
Jeg vil bare ønske deg velkommen og si -
- at du kan henvise journalistene til meg hvis det blir for mye.
- Var det noe mer? - Førsteinntrykket?
Førsteinntrykket... for meg er dette kjernen i folkehjemmet.
Hva gjør de i de store byene? Drikker, slåss og skyter hverandre.
Og ikke minst baktaler de hverandre.
Her ute på landet drikker vi kaffe -
- og snakker pent om hverandre. Skriv det.
- Det gjør vi. - Mindre fyll og mer kaffe.
- Noen andre planer? - Ingen planer overhodet.
Vi vil bare ha det stille og rolig.
Hva har vi her, da?
Sønnen til hun som bodde der. Hun ble begravet i dag.
Så han må tømme dødsboet, stakkar.
Vi lar ham være i fred.
Det er hardt å miste moren sin.
Da mor gikk bort hadde jeg en merkelig reaksjon.
Jeg spiste enorme mengder smør. En dyster tid. Sørgelig.
- Kanskje vi skal gå og kondolere. - Det tror jeg ikke er nødvendig.
Agneta?
Agneta!
Vi skal hilse på han som tømmer dødsboet. Ta med kaken.
Harry Flodman er ikke som andre.
Jeg dømmer ingen. For meg er alle mennesker like mye verd.
- Ikke skriv noe om Flodman. - Jeg skriver hva jeg vil.
For et rot. Det må han fjerne.
Hvem er det?
- Vi ville bare hilse på. - Hvem er du?
Jeg er den nye eieren på gården. Stefan heter jeg.
Og Agneta. Jeg eier også herregården.
Det er ingen herregård. Det er en gård.
Det tar litt tid, for jeg har løs mage.
Kan dere vente? Jeg skal bare... Faen. Det er ikke noe papir.
Hei. Vi hørte om moren din.
Vi ville bare si at vi syns det er sørgelig.
Jeg også. Hun døde.
Ja. Jeg heter Stefan. Det er min kone Agneta.
Jeg heter Harry Flodman. Jeg har ikke noen kone.
Kake?
Aner ikke. Du får løfte på lokket og se.
Å, nå skjønner jeg. Stig på.
Vil dere virkelig drikke kaffe her? Gamleeieren snakket ikke med meg.
Jeg hadde ikke råd til kiste, så jeg måtte snekre en selv -
av paller nede fra fabrikken.
Når tror du at du har tømt huset?
Hvorfor skulle jeg det?
Ja...
- Hadde du tenkt å bli boende? - Ja, jeg trives veldig godt her.
- Bruket tilhører jo herregården. - Det er en gård, Agneta.
Flodman, hvordan føles det å få en tidligere statsminister som nabo?
- Stats... En tidligere hva? - Kjenner du ikke Stefan Carlsson?
Jeg har sett deg i fjernsynet. Nå kjenner jeg deg igjen, ja.
Når får jeg dusj og do her inne?
Huset skal rives.
Jaså.
Er det ikke synd å rive en sånn fin herregård?
Hvor skal dere bo, da?
Nå tror jeg at vi sier takk for i dag.
- Kom, Agneta. - Skulle vi ikke spise kake?
Takk uansett.
Gjorde jeg noe galt?
Det går nok bra. Ha det.
Megleren sa det ikke bodde noen der.
Det gjør det tydeligvis.
Det står at han har kontrakt på 40 år.
Hvordan kunne du overse det?
- Leste du ikke kontrakten? - Det skulle du ta deg av.
Jeg stolte på deg, så jeg skrev under.
- Det var en nydelig kake. - Vent, vent.
- Hva skal du? - Dusje.
Du kan ikke bare brase inn sånn.
Jeg har ikke egen dusj, så jeg dusjer alltid her. Jeg er lynkjapp.
- Hva er dette for noe? - Faen i helvete...
Han har rett til å dusje her til vi bygger dusj og do.
Skal vi ha ham flyende her? Hva er dette for noe?
Han har bostedsrett, Agneta. Det slipper vi ikke unna.
Hvorfor er han så glad hele tiden?
Han skal vekk.
Nei, nå tar vi det rolig. Ellers blir det skriverier igjen.
"Stefan Carlsson kaster ut utviklingshemmet."
Det er skjønt med ordentlig toalett.
Vent litt. Hvordan kom du inn?
Dette er vårt hjem. Du kan ikke bare spasere inn.
Nei.
Be kommunikasjonsdamen snakke med avisen, -
- så de ikke skriver om det. Vi skal ikke bygge dusj og do.
Da blir vi aldri kvitt det mennesket, eller hva han nå er.
- Har du sovet lenge? - Hva annet skal man gjøre her?
Du kan gå i butikken, rake løv, rydde i klesskapet...
De gir seg aldri. Jeg har åpenbart vært på psykiatrisk avdeling også.
Fy faen som de lyver.
Det er ingen som støtter meg.
Du må finne deg ekte venner.
- Det står ikke noe om Flodman. - Det skal vi være glade for.
- Jeg snakket med sjefsredaktøren. - Hvorfor det?
Det er jobben min å ta vare på kommunens rykte i media.
Det er viktig at Stefan Carlsson trives her.
- Hvorfor er det så viktig? - Nå spiller du dum, hva?
Stefan Carlsson velger vår lille by -
- av alle steder i hele landet. Det er stort.
Jeg syntes han var slem med Flodman.
Nå ringer han. Hold kjeft.
Hei, Stefan! Hva kan jeg gjøre for deg i dag?
Hei, Stefan! Alt vel?
Hei, Stefan. Alt vel?
Ja.
Hei, Stefan. Alt vel?
Det går bra, takk.
Litt sliten. Mye å holde styr på. Mye jord.
Ja, det forstår jeg.
Du...
Hva har kommunen for planer med Flodman der nede?
Var det noe spesielt du tenkte på?
Fyren sliter med psyken. Heisen har ikke kjørt helt opp.
Det er synd på ham. Men kanskje kommunen kan hjelpe med det.
Det er ikke helt mitt bord, -
- men selvfølgelig kan vi hjelpe med det.
No comments yet. Be the first to leave one.