No Hit Wonder

Sommerfenomenet Daniel Novak topper listene med hiten "Time".

12 000 unge og barn kom for å se Daniel Novak live forrige fredag.

Nytt massehysteri, tusenvis av unge på randen av sammenbrudd.

Allerede dagen før konserten venter dusinvis av fans på hotellet hans.

I dag i "Fernsehgarten", døgnfluen Daniel Novak.

Jeg må spørre, blir du aldri lei av å være kjent for en sang?

Da lurer jeg på: blir du aldri lei av å alltid stille samme spørsmål?

Jeg er nummer én...

Ta godt imot vår gud på Øltempelet på Mallorca!

Jeg hører dere ikke! Høyere!

DANIEL (49, SINGEL) HADDE EN GANG ÉN HIT

Takk. Takk. Husk at det er 70 prosent avslag i dag.

Se på meg og smil.

Takk.

-Hører du hva jeg sier? -Ja. Hva sa du? Jeg mistet tråden.

Tittelen er "Lykkestrategier". En studie basert på kortisolnivåer

hos folk med mild til moderat depresjon.

Ja, jeg hørte riktig. Det er kjedelig.

-Jeg forstår ikke. -Kan du selge det inn bedre?

Hva er greia?

Historien bak, følelsen. Hvor er fristelsen for sponsorer?

"Greia" er selve emnet.

Det handler om å bruke vitenskapelige fremskritt

for å fremme mental helse og gjøre folk lykkeligere.

Vi vet at lykkeligere mennesker har større sosialt engasjement.

Og det er det denne permanent dysfunksjonelle verdenen trenger.

Hvis vi var lykkeligere, ville vi kanskje ikke sitte så dypt i dritten.

Lokkes ikke folk av det, så vet jeg ikke...

Jeg tenkte meg heller offentlige midler.

Får jeg avbryte deg der? Se deg rundt.

Ser du offentlige midler som ligger og slenger?

Jeg må ringe et privat firma og tigge når våre fargetoner svinner.

Vi har andre problemer: personalmangel, byråkrati, kreft...

Det eneste vi ikke har, er statlige midler.

Så menneskets lykke får vente.

Fru Waldstett... Lykke er ingen sykeforsikringsfordel.

Vi tilbyr deg ting som jeg må forsvare hos nevnte selskap hvert år.

Jeg ville sette pris på om du fikk suksess.

Suksess?

Jeg trenger noe saftig, en god historie for å lokke sponsorer.

Hei, Lissi! Virker lampen der nede nå?

Takk. Vi ringer vaktmesteren.

Lykke til. Men dere har nok lykke der nede, ikke sant?

Morsomt.

Som om jeg ikke har prostituert meg nok.

Dobbel doktorgrad og må tømme bekken for å betale husleien.

-Du... -Beklager. Takk for innsatsen.

Åpner du?

Takk, Lars.

-God morgen! -God morgen.

Har dere hørt det? Vi har en kjendis på rom 305.

Han er våken.

-Kjenner du ham igjen? -Nei.

-Å, herregud. -Herlighet.

-Han har gått ned i vekt. -Stjerner lever hardt og dør unge.

Det er 20 år for sent for "dø ung"-greia.

Hei sann! La meg se...

-Hvordan går det? -Hva... Hvem er dere?

Hazel Graminski, vakthavende lege. Dette er dr. Grömel-Waldstett.

-Min... Vår forskningsassistent. -Hei.

Hva... Hva er galt med hodet mitt?

Du styrtet fra din balkong. Du har hjernerystelse og avrevne leddbånd.

Ingenting annet?

Nei. Ifølge journalen skjøt du deg i kinnet.

Kulen gikk rett gjennom. To sting var alt som trengtes.

Hvordan havnet du her?

-Har du en avis? -Jeg har ingen her og nå.

Men vi kan ordne det så du får se i en.

-Men fortell først litt om deg selv. -Ok.

Når kan jeg gå herfra?

Vet du hvor du er, herr Novak? På akutten.

Det er ikke akutt lenger.

Psykiatriakutten på lukket avdeling på universitetssykehuset i München.

Hvor lukket?

Låst.

-Ergoterapi? -Han vil ikke delta.

Ingen konversasjonsforsøk, ikke noe pusling?

-Hva annet har vi foreslått? -Vi har ikke flere muligheter.

-Og han sier ikke et ord? -Ikke på fem dager.

-Og hva sa han? -"Livet mitt er min sak."

Dommeren lar ham ikke gå. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre.

Strekk ut hånden, så kommer han til slutt.

-Unnskyld meg. -Ja.

Kan jeg prøve?

Her, i tilfelle tegranulatet er for tørt.

-Din måte å bryte isen på? -Jeg ville begynne med en vits

for å komme nærmere deg som menneske.

Med granulert sitronte?

Hva skrev de om avskjeden din?

-Unnskyld meg. -Nei, nei. Ingen fare.

-Og...? -Ingenting.

Null. Ikke et eneste ord.

Jeg har en liten forsøksgruppe. Kanskje du vil delta der.

Det som begynte så bra... Nå vil du få meg til å snakke.

Jeg foretrekker faktisk når folk ikke snakker så mye.

Jeg er forsker, ikke psykiater.

Jeg tenkte at du kanskje ville forlate avdelingen.

Gruppen er på poliklinikken. Man kan se hagen.

Det var en dårlig idé. Jeg må gå. Jeg har ting å gjøre.

Urinprøve. De blir kalde.

-Jeg vil gjerne ta en røyk. -Det går ikke.

Er du ikke redd for at jeg skal løpe fra deg?

Det skulle jeg likt å se, med tanke på dine avrevne leddbånd.

-Hva er det dere gjør i gruppa? -Vi synger.

Vi tester om sang gjør triste mennesker lykkeligere.

Du står i kø, vent. Vennligst ikke legg på.

-Du står i kø... -Hallo?

-Hallo, er du fortsatt der? -Ja.

Du har rett, det er ingen rapport.

-Er det ikke merkelig? -Ja, det syns jeg også.

Kan den ha... forsvunnet?

Unnskyld, men hvem snakker jeg med?

Som sagt, en kilde i den nærmeste kretsen.

-Si meg, er det deg, Daniel? -Hallo?

Jeg har lagret nummeret ditt fra da jeg jobbet på Bild. Hallo?

-En ting... -Jeg stikker deg med barnegaffelen.

Jeg har et forslag til deg.

Hjelp meg å gjøre dem lykkelige, så får jeg deg ut herfra.

Det kan du ikke. Du er ikke lege.

Jo, hvis noen på innsiden sier at du åpner deg og er samarbeidsvillig,

så tror man ikke lenger at du er en fare for deg selv,

og da slipper de deg ut innen rimelig tid.

Men noen må legge inn et godt ord for deg.

-Rimelig tid? -Det er ikke opp til meg.

-Det beror på ditt... engasjement. -Jeg forstår.

Men det går raskere. Mye, mye raskere.

Og du vil ikke sette meg i terapi?

-Kan jeg være helt ærlig? -Vel...

Jeg blåser i deg. For meg er studien min det viktige.

Du hjelper meg, jeg hjelper deg. Hva du gjør nå, er ditt problem.

-Du er jo ganske slu. -Mer enn du aner.

Umoral kler deg. Bedre enn omtanke.

-Kan jeg regne med deg? -Nei.

-Kom deg ut. -Ok.

-Daniel. Hallo? Hei! -Hei.

Jeg har undersøkt litt. Så fælt. Hele redaksjonen hilser.

-Føler du deg bedre nå? -Tipp topp. Takket være god hjelp.

Det er bra. Flott. Jeg har gode nyheter til oss begge.

Jeg får gjøre det store søndagsintervjuet neste uke.

-Hva? -To hele sider om livet ditt.

En ærlig og dyp samtale om opp- og nedturene dine.

Ikke noe sladder. Kulturdelen.

Men spørsmålet er hvordan du har det. Kanskje det er for tidlig?

Nei, ikke i det hele tatt.

-Hvor er du? -Jeg er hjemme.

-Så vi kan møtes der? -Ja. Når som helst nå.

Jeg skal snakke med fotografen og gi beskjed. Sees!

Daniel Novak. Hvordan går det med ham?

Han kan ikke skrives ut. Kort sagt, så er det ikke sikkert.

Det tar minst... seks uker.

Sier du det? Du sier jo at han er så samarbeidsvillig og...

-Dommeren slipper ham ut. -Hva?

Han kan være på poliklinikken. Dette er ikke noe fengsel.

Det er din fortjeneste. Godt jobbet. Vær glad!

-Lissi! Lissi! -Ok, neste...

Jævla dritt! Faen, faen, faen!

Faen! Det var nære på.

Et lommetørkle?

-Hva gjør du her? -Kan du flytte setet? Kneet mitt...

-Hva gjør du her? -Kneet...

Vinduet sto åpent. Etter fuktflekkene å dømme var det ikke første gang.

-Hvordan kom du ut fra sykehuset? -Takk igjen.

Du mente virkelig dette med å "hjelpe hverandre".

Jeg mente ikke... Tenk om de ser deg? Du får ikke være her.

-Hva gjør du nå? -Kjører deg tilbake.

-I ditt sted hadde jeg tenkt meg om. -Hvorfor det?

-Hvem la nøkkelen på sengen min? -Jeg...

Så slurvete.

-Utpresser du meg? -Vi har en avtale.

Du slipper meg ut... så hjelper jeg deg.

Jeg vil ikke vente i flere uker på at dommeren skal skrive meg ut.

Det er ikke morsomt. De umyndiggjør og låser meg inne.

-Tror du at de leter etter meg? -Det er mulig.

Du får dekke for meg.

-Ok. -Du... Hva gjør du? Hei!

Bare en sjekk, ikke noe mer!

Sladrer du, sørger jeg for at du mister lisensen.

-Det er en doktorgrad jeg har! -Ja, ja, kall det hva du vil.

UTSKRIVING

PASIENTJOURNAL

-Og? -Alle leter etter deg.

Er jeg etterlyst?

Du er kanskje kjent, men en patrulje kjører nok bare innom boligen din.

-Du er ingen øksemorder. -Ok.

Jeg tar deg med i saken om det kommer til det.

-Jeg ser det for meg. -Jeg har deg i min hule hånd.

-Hvordan kunne dette skje meg? -Da så...

-Kjører du meg til byen? -Hva med din del av avtalen?

Ja. Jeg hjelper deg med studien.

Studien på klinikken som du nettopp rømte fra? Nettopp.

Bare send meg en annen adresse.

-Hvor skal så mange få plass? -Jeg vet om et sted...

-Hva mener du med "så mange"? -Ja.

-Hva var navnet? -Magdalena Ferrell Hübner.

Konstantin Meininger. Neill.

-Var det så mange forrige gang? -Ryktet om deg har spredt seg.

-Jøss! -Doktor Waldstett.

-Jeg gleder meg virkelig til dette. -Jeg også.

-Jeg elsker å synge. -Kom igjen, Helmut.

Jeg setter muffinsene der borte.