20,000 Leagues Under the Sea

EN VERDENSOMSEILING UNDER HAVET

SKUMLE RYKTER! I ÅRET 1868 BLE

SKIPSFARTSINDUSTRIEN SKREMT

AV RYKTER OM AT ET BLODTØRSTIG

SJØUHYRE VAR PÅ FERDE. FLERE UNDERLIGE HENDELSER

SKJEDDE SKIP SOM SEILTE PÅ SYDHAVET, OG SNART VAR DET

BARE FÅ MODIGE FARTØY IGJEN LANGS DEN FARLIGE SKIPSLEIA.

Det finnes ikke noe sjøuhyre.

Men vi trenger mannskap.

Så vi er villige til å tilby dobbel hyre og bonus

fra San Francisco til Shanghai og tilbake til dyktige sjømenn!

Til alle døde sjømenn, heller!

Ikke ta hyre hos ham!

Dobbel hyre og bonus hjelper lite mot sjøuhyret!

Dere kommer aldri tilbake hit for å få pengene.

Denne karen her seilte på Sydhavet og kom levende fra det.

Kom igjen, Billy.

Fortell dem hva du så.

Sjøuhyret finnes, det er sikkert!

Langt som et skip fra hode til hale.

Det kom farende opp fra dypet

med ett øye lysende som fyrtårn.

Styrbord skrog revnet

og babord skrog ble pinneved.

Og så dukket det opp midtskips,

brakk kjølen tvers over og senket skuta.

Førti arme sjømenn druknet.

Uhyret sliter skip i stumper og stykker!

Det er et mirakel at Billy er i live!

Fortell dem om tennene, Billy. Svære som storseil, tro meg.

Og ånden sto som flammer ut av munnen på det.

Å, du har ganske sterk ånde selv, min storkjeftede venn.

Kan jeg stille noen spørsmål? Jeg er harpuner av yrke.

Jeg er interessert i uhyrer av alle slag.

Hold deg unna ham, din nysgjerrige bråkmaker!

Jeg vil bare lukte pusten hans. Jeg kan alt lukte din.

Skal tro han tatt seg en tår over tørsten?

Vi trenger nok også en dram for å svelge slike historier...

Der! Der er de!

Stans! Kom igjen, Casey!

Dette er ikke noe sted for en prestesønn.

Hei, Minnie!

Hei, Daisy, kom her!

Vi stikker!

Hei, hva er det dere gjør?

Ingen vits å ta ut bagasjen. Avgangen er avlyst.

Avlyst nå igjen?

Latterlig! Det skal vi nok se på.

Kusk, vent her. Som De vil.

Er det sant at avgangen er avlyst?

Ja dessverre, professor Aronnax. Mannskapet stakk av i morges.

Men vi må til Saigon. Finnes det ikke noe annet skip?

Ikke et eneste. Beklager. Neste!

Halve jorda rundt fra Paris, og så skjer dette.

Det er ingenting vi kan gjøre.

Bortsett fra å pakke ned og opp igjen. Det er alt jeg har gjort i en måned.

Professor.

Nå får iallfall San Francisco æren av Deres nærvær litt lenger.

Jeg er fra avisa Bulletin. Disse to skriver for Globe og Post.

Hva gjelder det?

Vi vil gjerne vite hva De synes om dette sjøuhyret.

Ikke noe særlig akkurat nå.

Men faktum er at jeg ikke vet noe mer om det enn dere.

Et øyeblikk, professor.

Ja?

Professor, hva mener Nasjonal museet i Paris om uhyret?

Det kan jeg ikke svare på.

Vi hørte at denne ekspedisjonen Deres var for å samle fakta om uhyret.

Der har dere nok hørt feil.

Jeg reiser til Orienten kun av vitenskapelige grunner,

hvis jeg noen gang kommer meg dit.

Professor, kan ikke en narhval bli 150 m lang?

Spør en fisk.

Hvis vi kunne gå dypt nok,

ville vi alle bli overrasket over vesnene der nede.

Kunne et slikt vesen knuse et skip eller dra det til bunns?

Kanskje, hvis det var stort nok.

Det der må ikke trykkes. Pass Dem, professor.

Mine herrer, jeg skal gi en uttalelse senere.

Så De avviser ikke at et slikt vesen kan eksistere. Er det riktig?

Jeg avviser ingenting. Er De sikker?

Hva er det du tegner? En skisse av uhyret.

Mange takk, professor.

Farvel. Farvel, professor.

Tegn vinger på det også.

Sånn som de har fordreid det! Jeg har aldri sagt noe slikt.

Se på denne tegningen! Det var det jeg visste.

"Skrekkuhyre på dypet ble beskrevet i dag

av professor Aronnax fra Nasjonalmuseet i Paris."

Maken til urimelig tøv!

Urimelig?

Jeg vil si proporsjonene på uhyret er omtrent riktige.

De spøker, professor.

Selvfølgelig ville det ikke fly av gårde med skipet i munnen.

Men selve størrelsen...

Når jeg tenker meg om, er ikke tanken bak helt uinteressant.

Unnskyld, professor Aronnax?

Ingen flere journalister. Dere har gjort nok skade.

Professoren er svært opptatt.

Jeg er fra den amerikanske regjeringen.

Den amerikanske regjeringen?

Kan jeg komme inn?

Kan han komme inn? Selvfølgelig.

Kom inn, herr Howard. Takk.

Jeg skal være rask, professor.

Jeg hører at De vil reise til Orienten, og at De er blitt forsinket.

Hva om vi kunne ta Dem med dit, men via en omvei,

en seiltur på trefire måneder over Sydhavet?

Ville De takke ja? Jeg ville være interessert.

Sett Dem.

Takk.

De og assistenten Deres

vil være regjeringens gjester

til vi kan sette dere i land i Saigon.

Kan jeg spørre hvorfor dere vil gjøre professoren denne æren?

Æren er på vår side.

Som anerkjent ekspert på livet i havet, kan De være en utmerket observatør.

Deres observasjoner vil påvirke folks oppfatning.

Så vi kan enten bekrefte eller avkrefte visse rykter.

Det var det jeg visste. Det gjelder sjøuhyret.

Stemmer det? Så absolutt.

Ifølge avisene tror De på ryktene?

Nei. Professoren ble feilsitert på verste vis.

Ja, jeg ble nok feilsitert.

Men jeg har en åpen holdning til temaet.

Glimrende, så vil De avgi upartiske rapporter.

Andre stater forbereder nemlig også ekspedisjoner.

Men jeg håper at vi ligger best an,

om ikke annet så fordi De kanskje vil bli med oss.

De smigrer meg. Vi tar imot tilbudet.

Godt.

Professor, vær vennlig å bli med ned

for å møte kaptein Farragut.

Han har kommandoen på krigsskipet De vil seile med.

Jeg bør nok nevne at han har ganske sterke meninger

når det gjelder sjøuhyrer.

De mener at han ikke har et åpent sinn?

Det er mildt sagt.

Vi satte kursen sydover, og stemningen var høy.

Hver mann om bord var på utkikk, og det ble holdt vakt døgnet rundt.

Uansett hva han selv måtte mene om saken,

overlot kapteinen ingenting til tilfeldighetene.

Den grundige planen var å dele opp Sørstillehavet i ruter

og gjennomsøke hver og én.

Den første måneden seilte vi frem

og tilbake, på kryss og tvers.

Det var ingen tegn til vårt bytte.

Det var mange falske alarmer,

og de styrket ikke humøret.

Hval i sikte!

Tvers til lovart!

I endeløse dager og netter finkjemmet vi Sørstillehavet.

Vi begynte å miste håpet.

Det var ingen overraskelse...

da kaptein Farragut om kvelden den 8. Desember 1868

innkalte oss til kartrommet.

Mine herrer, jeg vil tro jeg har gjort min plikt overfor fabelvesenet nå.

Disse kartene er mitt bevis.

De er en nøyaktig logg...

over tre og en halv måneds nitid krysstokt...

på jakt etter et sjøuhyre.

Etter min mening har et slikt uhyre aldri eksistert.

Så De oppgir jakten? Vi har ikke noe valg, professor.

Om ikke annet, så kan vi iallfall avkrefte ryktene

og få avisene til å trekke tilbake overdrivelsene.

Jeg kan ikke se at vi har bevist verken det ene eller det andre, kaptein.

Jeg kan ikke rettferdiggjøre å kaste bort mer tid.

Min beslutning er fattet.

Vi skal sette dere i land i Saigon.

Mine herrer.

Opp med hodet, professor.

De glemmer fisking når De ser jentene i Saigon.

Lovte de Dem ikke en bonus hvis De harpunerte uhyret, herr Land?

De visste jo jeg ikke ville få den utbetalt.

Når jeg kommer tilbake, tar jeg hyre på en hvalbåt.

Rik blir jeg ikke, men slipper å sitte og pirke meg i tennene med harpunen.

Kanskje vi skal være glade til. Det kunne ha senket oss.

De skremmer meg.

Ikke ta det så tungt. Fisken som slapp unna, er alltid den største.

Så synd, professor.

Jeg vet at De forestilte Dem uhyret utstilt i Nasjonalmuseet.

Kom, skal dere høre litt av en historie!

Litt av en historie eller fem

Om sprellende fisker og jenter jeg har hatt kjær

I netter som dette med måneskinn

Litt av en historie som er helt sann

Det sverger jeg ved tatoveringen min

Det var havfruen Minnie

Som jeg møtte på Madagaskar

Hun kysset meg villig

Hver gang jeg ba

Men en kveld sluknet hennes kjærlighets flamme

Slå meg i bakken og plukk meg opp

Hun valgte ørret i mitt sted

Kom, skal dere høre litt av en historie

Litt av en historie eller fem

Om fisker og jenter jeg har hatt kjær

I netter som dette med måneskinn

Litt av en historie som er helt sann

Det sverger jeg ved tatoveringen min