Apocalypse Now

Saigon.

Faen.

Jeg er fremdeles bare i Saigon.

Hver gang tror jeg at jeg skal våkne opp i jungelen igjen.

Da jeg var hjemme etter min første tur var det verre.

Jeg våknet opp, og det var ingenting der.

Jeg sa knapt et ord til min kone før jeg sa ja til en skilsmisse.

Da jeg var her, ville jeg være der.

Da jeg var der,

kunne jeg bare tenke på å være tilbake i jungelen igjen.

Jeg har vært her en uke nå.

Jeg venter på et oppdrag.

Blir bløtere.

For hvert minutt jeg tilbringer i dette rommet blir jeg svakere.

Og for hvert minutt Charlie er i bushen, blir han sterkere.

Hver gang jeg så meg rundt, krøp veggene litt tettere sammen.

Alle får det de ønsker seg.

Jeg ønsket meg et oppdrag.

Og for mine synders skyld, ga de meg ett.

De kom opp til meg med det som romservice.

Kaptein Willard, er du der inne?

Ja, jeg kommer.

Det var et meget spesielt oppdrag,

og da det var over,

ville jeg aldri ønske meg et nytt.

Hva vil du? Er du OK, kaptein?

Hva ser det ut som?

Er du kaptein Willard? 505. Bataljon?

173. Airborne? Tilknyttet Spesialstyrkene?

Hei, kompis, lukker du døra?

Vi har ordre om eskortere deg til flyplassen.

Hva er tiltalen? Hva har jeg gjort?

Det finnes ingen tiltale, kaptein.

Du skal melde deg til ComSec Etterretningstjenesten i Nha Trang.

Jeg skjønner. Er det greit?

Skal jeg til Nha Trang? Riktig.

Kaptein, du har ennå noen få timer på få stelt deg.

Jeg føler meg ikke så bra.

Kaptein?

Dave, gi meg en hånd. Vi har en død mann her.

Kaptein, la oss ta en dusj. Ikke vær en drittsekk.

Ta godt tak i ham. Vi skal ta en dusj.

Stå under denne, kaptein.

Jeg skulle til det verste stedet i verden og jeg visste det ikke ennå.

Ukevis unna og hundrevis av kilometer opp en elv,

som snodde seg gjennom krigen som en kabel

som var plugget rett inn på oberst Kurtz.

Det var ikke tilfeldig at jeg skulle ta vare på

oberst Walter E. Kurtz' minne

mer enn at det var en tilfeldighet at jeg var tilbake i Saigon.

Hans historie kan ikke fortelles, uten at jeg forteller min egen.

Og hvis denne historien virkelig er en tilståelse,

så er også min det.

Kaptein. Godt. Kom inn.

På stedet hvil.

General.

Vil du ha en sigarett?

Nei, takk, sir.

Kaptein, har du sett den herren før? Nei, sir.

Har du møtt generalen eller meg?

Nei, sir. Ikke personlig.

Du har jobbet mye alene, ikke sant, kaptein?

Ja, sir.

Rullebladet ditt nevner etterretning, kontraspionasje i ComSec.

Jeg har ikke anledning til snakke om de operasjonene nå, sir.

Har du ikke jobbet for CIA?

Nei, sir.

Tok du ikke livet av en statlig skatteinnkrever

i Quang Triprovinsen, 18. Juni 1968?

Kaptein?

Sir, jeg kjenner ikke til noen slik hendelse

eller operasjon

og heller ikke ville jeg ha anledning til

snakke om en slik operasjon om den faktisk eksisterte, sir.

La oss spise lunsj mens vi snakker. Jeg håper du har god appetitt, kaptein.

Jeg ser at du har en hånd som ikke er bra. Er du skadet?

Et lite uhell da jeg fisket under permisjonen, sir.

Fisket under permisjonen?

Men du er i god form? Klar for tjeneste?

Ja, general. I høy grad.

La oss se hva vi har her. Roastbiff, den er vanligvis ikke så verst.

Prøv den. Jerry, kan du sende den rundt?

For å spare litt tid, kan vi sende begge veier.

Kaptein, jeg vet ikke hva du synes om denne reka,

men spiser du den, så behøver du aldri mer å bevise at du har mot.

Hvorfor tar du ikke et stykke?

Kaptein, har du hørt om oberst Walter E. Kurtz?

Ja, sir, jeg har hørt navnet.

Operasjonsoffiser, Femte Spesialstyrke.

Luc, vil du spille det båndet for kapteinen?

Ja, sir. Hør godt etter, kaptein.

9.oktober, kl. 04:00, Sektor Peter, Victor, King.

Disse er snappet opp fra Kambodsja.

Det er bekreftet at det er oberst Kurtz' stemme.

Jeg så på en snegl

som krøp på eggen

av en barberkniv.

Det er drømmen min.

Det er marerittet mitt.

Kryper, leer seg

langs eggen

på en barberkniv

og overlever.

Sending 11, mottatt 30. Desember '68, kl. 05:00.

Sektor King, Zulu, King.

Men vi må drepe dem.

Vi må brenne dem.

Svin etter svin.

Ku etter ku.

Landsby etter landsby. Hær etter hær.

Og de kaller meg morder.

Hva kaller du det

når morderne anklager morderne?

De lyver. De lyver, og vi må vise nåde

for de som lyver.

Disse sværingene.

Jeg hater dem.

Jeg hater dem virkelig.

Oberst Kurtz var en av de mest fremragende offiserer

som dette landet noensinne har produsert.

Han var briljant. Han var fremragende på alle måter.

Og han var en god mann også.

En human mann.

En mann med intelligens og humor.

Han gikk inn i Spesialstyrkene,

og etter det, ble hans

ideer,

metoder,

de ble

usunne.

Usunne.

Nå har han gått over grensen til Kambodsja med denne

hæren sin av fjellfolk, som tilber mannen som en gud

og som lyder enhver ordre, uansett hvor latterlig den er.

Vel, jeg har flere sjokkerende nyheter å fortelle deg.

Oberst Kurtz skulle til

å bli arrestert for mord.

Jeg forstår ikke, sir. Hvem har han myrdet?

Kurtz hadde gitt ordre om å henrette noen vietnamesiske etterretningsfolk.

Menn som han trodde var dobbeltagenter.

Så han tok saken i sine egne hender.

Vel, som du skjønner, Willard

i denne krigen blir tingene

ganske forvirret der ute.

Makt, idealer, den gamle moralen

og praktisk militær nødvendighet.

Men der ute med disse innfødte

må det være fristende

å være Gud.

For det finnes en konflikt i ethvert menneskes hjerte

mellom det rasjonelle og det irrasjonelle

mellom det gode og det onde.

Og det er ikke alltid det gode som vinner.

Iblant

vinner den mørke siden over det som Lincoln kalte

vår naturs bedre engler.

Enhver mann har sitt bristepunkt.

Det har du, og det har jeg.

Walt Kurtz har nådd sitt.

Og det er helt innlysende at han er blitt gal.

Ja, sir. Helt riktig, sir.

Ditt oppdrag er å dra opp Nungelven i en patruljebåt fra Marinen.

Finne sporet av Kurtz ved Nu Mung Ba

følge det, og finne ut så mye du kan på veien.

Når du finner ham, infiltrerer du styrken hans med alle mulige midler

og gjør slutt på oberstens kommando.

Gjør slutt på... obersten?

Han er der ute og opererer uten noen anstendige hemninger

langt ut over det som er akseptabel

menneskelig framferd.

Og han er fremdeles i felten og kommanderer tropper.

Gjør slutt på det uten nåde.

Du forstår vel, kaptein, at dette oppdraget

ikke eksisterer

og aldri vil eksistere.

Hvor mange mennesker hadde jeg drept allerede?

Det var seks som jeg visste om helt sikkert

som var nære nok til å trekke sitt siste åndedrag i ansiktet mitt.

Men denne gangen var det en amerikaner

og en offiser.

Det burde ikke gjøre noen forskjell for meg

men det gjorde det.

Faen.

Å anklage en mann for mord på dette stedet

var som å skrive ut fartsbøter på racerbanen.

Jeg tok oppdraget. Hva i helsike skulle jeg ellers gjøre?

Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre når jeg fant ham.

Jeg ble fraktet nedover kysten i en patruljebåt fra Marinen

en slags patruljebåt av plast. Et ganske vanlig syn på elvene.

En bra måte å plukke opp opplysninger og komme fram på

uten å tiltrekke oppmerksomhet. Greit. Jeg trengte luften og tiden.

Det eneste problemet var at jeg ikke ville være alene.

Mannskapet var for det meste bare guttunger.

Rockere med en fot i grava.

Hvor gammel er du? Sytten.

Maskinisten, som de kalte Chef, var fra New Orleans.

Han var for nervøs for Vietnam.

Sannsynligvis for nervøs for New Orleans også.

Lance, ved 50 millimeteren, var en kjent surfer fra strendene sør for L.A.

Ved se på ham skulle du tro at han aldri hadde avfyrt et våpen.