Jaget

De er her!

Åtte kjendiser skal være på flukt i ti dager

mens de jaktes av profesjonelle etterforskere.

Ingen vet hvor målet er før 48 timer før målgang.

Alt kjendisene foretar seg, vil bli forsøkt sporet.

Vil etterforskerne klare å fange kjendisene?

Eller vil kjendisene klare å holde seg på rømmen?

Nær Risør er Märtha og Tinashe på flukt i bil.

De har innsett at Team Bravo er rett i hælene på dem.

Fy faen, den hvite kjører etter oss!

Å, herregud.

- Hva gjør vi nå, da? - Vi snur og kjører samme vei tilbake.

Da blir vi tatt, da.

Nå rygger bilen.

Jeg går ut.

- Nei, nei! - Vi blir tatt. Fy fader.

Åpne opp døra.

- Vi kan ikke åpne opp døra. - Vi stikker.

- Oi, oi, oi. - Han løper.

Tinashe, du er tatt.

Tinashe er tatt.

Kjør!

Hun kjørte. Opp med kartet.

Da hopper jeg over i Maris bil.

- Hallo. - Hei, Mari.

Tinashe ble tatt. Vi ble stoppa av politiet.

- Jeg må hoppe over i din bil. - Jeg kommer.

Märtha Louise og Tinashe ville ikke gjort seg som kriminelle.

Dårlige kriminelle.

Da var det over. Oi, oi, oi!

- Er jeg førstemann som blir tatt? - Ja. Gratulerer.

Er jeg? Så jævlig irriterende.

Jeg som har sett så mye true crime og trodde at jeg kunne dette.

- Hva gjør vi videre med Märtha? - Vi får jobbe videre med henne.

Vi tar jo henne.

Jeg tenker litt taktisk, at vi skal ta en tur til Mari Manzetti.

Jegerne avlytter telefonen til Märthas fluktsjåfør Carina,

og de har full kontroll på hvem Märthas neste medhjelper Mari er

idet Märtha setter seg inn i bilen til nettopp Mari.

Vi må bare kjøre sånn at de ikke finner oss.

Jeg har aldri vært på flukt før, og det er litt paranoia-stemning.

Og det er veldig trist at Tinashe drar.

På Kapelløya har Petter og Odd-Bjørn satt luksuslivet litt på pause.

Nå lever de endelig ut villmarkslivet etterforskerne trodde de skulle leve.

- Jeg har sovet sykt godt. - Det er bra.

Karl-Petter kommer for å hente oss.

Du har mumla om at det fins en bobil i Stavanger et sted.

Så planen i dag er å komme oss til Stavanger.

- Hallo! - Der kommer han.

Vi må låne telefonen din litt. Hvis det er greit.

Da må vi ringe Knut. Høyttaler.

Det er Knut.

Det er Petter og Odd-Bjørn som ringer igjen.

Hei, dere to.

Vi må nok prøve å komme oss til Stavanger i dag.

Jeg skal transportere meg selv fra Sira og opp.

Har det noe å si for dere? Jeg har en bil, hvis det kan hjelpe.

Det kan hjelpe.

- Er det togstopp på Sira? - Ja.

Vi sjekker muligheten for tog til Sira.

- Det går fra Kristiansand. - Jeg tenker at vi ikke går på der.

Hva er neste stasjon etter Kristiansand?

Kan det hende at det er Nodeland?

Ja. Det er et lite sted, da.

- Da kan du svippe oss til stasjonen. - Ja, det er ikke langt.

Vi tar toget fra Nodeland til Sira. Sjekk pris.

- 537. - Ok, kult!

En liten time unna Ny-Hellesund har Morten og Vegard våknet i Arendal.

Nå har disse gutta sveivet i gang luksuslivet.

De skal nemlig fly privatfly.

Dette har kommet i orden gjennom den lokale flyskolen,

og selveste flyskolesjefen har kommet for å hente dem.

Dette er rått.

Fortell. Hva er det?

Det er en flyskole som ble etablert her i 2018.

- Er dere ulykkesfri? - Ja, vi er ulykkesfri.

Å, fy faen. Det er ganske bra, da.

Hadde vært mye bedre om han sa at de hadde styrta noen ganger.

Styrta fra seg.

- Morten har litt flyskrekk. - Jeg har jo ikke det.

Nå har du ikke det, nei? Du pisser på deg når det er litt turbulens.

Du holder deg fast og skriker.

Jeg hadde flyskrekk før, men den er borte nå.

Du trenger ikke å holde deg fast i armlenet og skrike og si:

"Kjente dere det?" Selvfølgelig, de sitter jo på samme fly.

Det er så mye greier.

Blir flyet tracket når vi tar av fra flyplassen?

Det kan trackes, men dette er ingen kommersiell flyvning,

så dere vil ikke stå på noen passasjerliste eller noe.

Ingen vil vite at dere er oppe i det flyet.

Petter og Christine har sovet på Voss,

og vil ikke forlate ekstremsports-hovedstaden

uten å teste fallskjermhopp.

Det er ikke noe politi her. Det er ikke noe pes.

Om det så er politi her og de tar oss på fallskjermklubben...

Tenk å komme ned i fallskjerm og vinke til dem.

Da får det være avslutninga på dette.

Nå durer vi på. Fallskjerm it is.

Vi skal hoppe i fallskjerm fordi det er jævla fett.

Hvis vi kan få noen sinnssykt fete muligheter i løpet av flukten,

er jeg med på å ta en liten svingom.

Hei. Er det kapasitet for tandem i dag?

- Jeg tror det skal gå fint. - Kan jeg spørre om en ting?

Overlever jeg...? Kan jeg gjennomføre det?

Med størst sannsynlighet så vil du overleve, ja.

I Risør fortsetter Märtha flukten alene i Maris bil,

uvitende om at etterforskerne avlytter Maris telefon.

De ringer Maris mann, som skal frakte Märtha videre med båt.

Nå har Mari ringt en person. Fabio Manzetti.

Nå kjører jeg rundt på Vinterfjell for å prøve å villede.

Er du klar, så de bare kan hoppe rett over?

De hopper i en båt på Vinterfjell.

Hallo.

Nå føler jeg meg litt trygg igjen, men det er jeg nok ikke.

- Bravo, det er HK. Over. - Båten ligger vel her et sted.

Bravo her.

Du må snu og komme deg ut til bryggene,

for vi har indikasjoner på at en rømling skal om bord på båt.

Det er mottatt. Jeg snur med en gang. Over.

Jeg har kjørt ca. 15 min med båt.

Vi ser lite i alle retninger, men de ser heller ikke oss.

Vanskelig å finne deg her.

- Bravo til HK. - Svarer.

Jeg har fått tak i en båt, som vi skal hente nå.

Så beveger vi oss ut.

Supert. Da skal vi jobbe livet av oss for å finne en øy.

Der er det en båt. Vi må gå inn.

Det går en båt langt der ute. Hvis de har kikkert,

så hadde de sett oss der ute.

Nå er det en time. Skulle vi kledd oss ut?

Jeg føler meg helt ugjenkjennelig.

Hvis noen av etterforskerne skjønner dette, har de gjort en god jobb.

Der så jeg et kamera. Se om vi kan komme inn andre veien.

- Hvor er kameraet? - På hjørnet der.

Helt oppe til venstre.

Det er også kamera på veggen bak. Vi kan nok ikke unngå kameraene.

Vi kommer ikke på toget uten å være foran et kamera. Dessverre.

Men de kjenner oss ikke igjen med utkledningen.

Helt umulig.

Jo lenger unna kamera vi er, jo bedre er det.

Hvis vi bare kjører inn her. Ja, ja, ja.

- Vi står bare her. - Dette er jo helt gull.

Se hvor langt unna de er. De ser at det er personer med sekk.

Så går vi helt vanlig.

Det er overvåkning.

Så får vi se om vi får kjøpe billett. Vi hører med han fyren der.

Unnskyld. Vet du om de tar kontanter på toget?

- Det tror jeg ikke. - Kan vi be deg om en liten tjeneste?

Vi prøver å reise uten å etterlate oss spor, så vi må betale kontant.

Kunne vi betalt deg billettprisen? Så vipser du den som en billett?

- Eller i appen, for eksempel. - Ja, greit for meg.

- Var det ikke 500? - 537.

Da blir det en tilleggstjeneste. Har du 37 kr å bomme oss?

- Det går greit. - Tusen takk.

Da tar du den, så kjøper du to billetter til Sira.

- Takk skal du ha. - Den er god!

Kanskje vi til og med kan spankulere inn i kaféen og kjøpe en kaffe?

Men det har vi ikke råd til. Vi vet jo ikke hva som skjer.

- Vi kan rulle oss noen lefser. - Ja, vi ruller...

- Herregud! - Det er gøy, da.

- Hei. Morten, hyggelig. - Lisa, hyggelig.

- Hei. Vegard. - Lisa.

- Du skal kjøre oss! - Ja, eller fly, da.

- Hvordan får vi plass her, da? - Det lurer jeg litt på òg.

Jeg vet ikke om vi får plass.

Vi skal faen meg ut og fly.

Jeg vet ikke hvordan verden fungerer lenger,

for nå skal jeg boarde et fly som er så lite

at det nesten får plass inni meg.

Jeg skrever.

Det var trangt, ja. Det må sies.

But it was private.

Det er kjempegøy!

Det er ikke bare Morten og Vegard som flyr i dag.

Christine og Petter er klare for å få luft under vingene.

Nå tenker vi at vi er innmari smarte.

Jeg bare sier det. Jeg innser at de kanskje sitter og ler av oss.

Det er ikke så langt unna sannheten.

Etterforskerne oppdaget at bussbilletten var et lurespor,

og har regnet seg frem til at rømlingene antagelig er på Voss.

De vet at Petter og Christine skal til Årdal på festival,

og at de nylig var på Haukeligrend.

Jeg har en venninne som er på Voss nå.

Sett henne i gang. De kan være der om en time.

Jeg gleder meg helt sinnssykt. Jeg gleder meg ordentlig.

Shit, nå kjenner jeg at jeg må kaste opp litt.

Jeg skal ta sertifikat på dette!

- Jeg kobla liksom ut. - Klasse.

Når jeg prøver å tenke på hvordan det var, er jeg litt usikker.

Vi nærmer oss Sola flyplass.

Kan du bekrefte deres posisjon?

Sa de at vi nærmer oss Sola?

Det var jeg som sa det. Det var meg!

Så god er jeg til å snakke sånn.

- Det hørtes bra ut? - Ja.

Jeg elsker å fly privat.

- Dette er ikke det tryggeste stedet. - Men nå er vi her.

Ja, men plutselig kan de komme.

Mortens venninne Anne Martha skal hente dem på Sola.

Hun fikk også i oppgave å tenke ut et sted de kan overnatte.